Når skal man egentlig gi opp?

[AnonymBruker]

Det ser ut til at det bare blir verre og verre å finne seg noen. Det siste året har jeg ikke møtt en eneste jente jeg har hatt noe særlig til interesse for, og de siste 5 årene har det vært ganske begredelig sett under ett. Har vært på noen dater tidligere i vår, og det ble med det ene møtet. Hadde ikke interesse av å møte de jentene en gang til.

Hvis man skal si noe om meg, så har jeg en stødig jobb, har til salt til maten, har en aktiv fritid og familie/venner. Har stort sett det meste, men det mangler en ting. Jeg begynner nå seriøst å lure på om løpet er kjørt for min del, møter jo ingen lenger. Byen er det bare å drite i, der møter man gjerne mye rart.

Er mann, 31.

Anonymous poster hash: d00f6...84c

[Ferny]

Du lider av må-bli-tatt-med-storm-syndromet. Er jentene du har truffet virkelig SÅ ille at du ikke kunne tenke deg å bli kjent med de? Hvem faller for et annet menneske på første date liksom?? I så fall er man ukritisk og kanskje litt rar/korttenkt.

Jeg faller i hvert fall ikke for personer med mindre jeg har kjent de en stund.

Kanskje du skal droppe "dating" og heller bare bli kjent med nye folk (jenter) over tid, så plutselig skjer det....?

[AnonymBruker]

Når man har bikket over 30 er det ikke like enkelt å bli kjent med jenter lenger. Har ingen jenter i min nære omgangskrets, og det ser ikke ut til at det vil skje med det første heller. Da jeg studerte hadde jeg riktignok venninner jeg pratet jevnlig med, men de har jeg nå mistet kontakt med, pga avstand (studerte i en annen kant av landet enn der jeg kommer fra, forlot studiestedet etter endt studie).

Hvis jeg ikke har noe til felles med personen er jeg ikke videre interessert i noen relasjon heller. Hvis jeg ikke kan holde jevnlig kontakt med dem så faller det hele egentlig litt sammen. De jentene jeg faktisk møter har jeg overhodet ingen interesse av å ha noe kontakt med utover aktiviteten, har null til felles med dem (er med i en form for forening). Ser ikke på dem som venner, bare bekjente.

Merker også at på dating-sider er jeg svært lite interessert i å bla i profiler. Det er lenge siden jeg har sendt en melding, det frister liksom ikke.

Det skal ikke være enkelt...

Anonymous poster hash: d00f6...84c

[løpejenta]

Som den statistikkskapnerden jeg er, så synes jeg selv jeg sa det så elegant til en venninne.

Jakten på den perfekte kan sees på som uordnet utvalg uten tilbakelegging. Jo flere kuler man plukker ut av krukka, evt potensielle "the right one" man luker ut, jo større sjanse er der at den neste kula er den perfekte

Ikke gi opp! (Det sier jeg riktignok til meg selv også innimellom.. For dating er også litt slitsomt, men da på en hyggelig måte)

[AnonymBruker]

Ikke gi opp og det virker jo som "problemet" ligger hos deg, at du ikke blir interessert - ikke at du ikke har draget om det først skulle dukke opp ei du liker. Jeg tror at i noen perioder er man ikke så klar for forhold selv om man skulle ønske det, og føler behov for å date. Og så kan det være langt mellom de man virkelig liker, uansett. Vet du hva du egentlig ser etter og hva som gjør deg betatt og forelska? Jeg var lenge i et forhold som ikke fungerte noe særlig, men da det ble slutt jobbet jeg en del med meg selv og begynte å tenke annerledes om hva jeg skulle kjenne etter når jeg møtte noen. Da oppdaget jeg at jeg kunne bli småbetatt av ganske mange i min omgangskrets - humor, intelligens og sånn passe positiv eller trygg utstråling var det viktigste likevel var jeg forberedt på at det kom til å ta tid før jeg møtte noen. Men så traff jeg kjæresten min, plutselig, da jeg begynte å bli skikkelig lei av nettdating...

Anonymous poster hash: dfe23...add

[AnonymBruker]

Ikke gi opp og det virker jo som "problemet" ligger hos deg, at du ikke blir interessert - ikke at du ikke har draget om det først skulle dukke opp ei du liker. Jeg tror at i noen perioder er man ikke så klar for forhold selv om man skulle ønske det, og føler behov for å date. Og så kan det være langt mellom de man virkelig liker, uansett. Vet du hva du egentlig ser etter og hva som gjør deg betatt og forelska? Jeg var lenge i et forhold som ikke fungerte noe særlig, men da det ble slutt jobbet jeg en del med meg selv og begynte å tenke annerledes om hva jeg skulle kjenne etter når jeg møtte noen. Da oppdaget jeg at jeg kunne bli småbetatt av ganske mange i min omgangskrets - humor, intelligens og sånn passe positiv eller trygg utstråling var det viktigste likevel var jeg forberedt på at det kom til å ta tid før jeg møtte noen. Men så traff jeg kjæresten min, plutselig, da jeg begynte å bli skikkelig lei av nettdating...

Anonymous poster hash: dfe23...add

Jeg trodde jeg visste det, men det begynner å bli mer og mer uklart ettersom tiden går. Fikk riktignok en interesse for en jente i fjor, men også det rant ut i sanden (hennes skyld, forresten). Tidligere har det gått skikkelig til helvete med de jentene jeg virkelig har vært interessert i. Det jeg har tatt med meg derfra er de tingene jeg selv har gjort feil, og forsøker å lære av, sånn at jeg ikke havner i samme situasjon igjen. Men det begynner å virke mer og mer håpløst mtp. kjæreste, og jeg har akseptert at jeg kan ende opp alene.

Anonymous poster hash: d00f6...84c

[Gjest *MaggieQ*]

Jeg oppfatter det som om at folk som jakter på den rette sliter med å møte noen. Man blir så fokusert på å møte noen at en glemmer å bare kose seg, bli kjent med folk og bare ta livet med ro. Man starter å analysere og overtenke ting.

Ikke stress med å finne deg dame. Når den rette personen dukker opp så vil det skje naturlig.

Endret 16. juni 2013 av *MaggieQ*

[AnonymBruker]

Vil ikke si at jeg har stresset, men det er godt mulig andre har en annen mening om det. I hvert fall, folk snakker om hvor fint det er å være forelsket. Selv assosierer jeg forelskelse med negative følelser som usikkerhet, stress, bekymringer, uvitenhet, uro osv. Ikke noe særlig godt utgangspunkt. Det jeg har gjort er å sørge for å holde meg opptatt slik at jeg heller bruker tiden på det jeg skal gjøre enn å bli forelsket. Og det virker ikke akkurat lett å finne noen nå, når man er over 30, vennekretsene er mer eller mindre "satt" og det blir færre og færre aktuelle. For meg er det uaktuelt å date noen som har barn, og i min alder blir det bare flere og flere som har fått, eller er på vei til å få unge.

Anonymous poster hash: d00f6...84c

[Gjest Svampebob1]

Man gir ikke opp.

Man legger om strategien slik at det oppleves mindre vanskelig.

[Gjest Gjest]

Man gir ikke opp.

Man legger om strategien slik at det oppleves mindre vanskelig.

Enig.

[AnonymBruker]

Man gir ikke opp.

Man legger om strategien slik at det oppleves mindre vanskelig.

Og når man har gjort det, og det er fremdeles like vanskelig - hva gjør man da?

Anonymous poster hash: 27324...4e2

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter det som om at folk som jakter på den rette sliter med å møte noen. Man blir så fokusert på å møte noen at en glemmer å bare kose seg, bli kjent med folk og bare ta livet med ro. Man starter å analysere og overtrenke ting.

Ikke stress med å finne deg dame. Når den rette personen dukker opp så vil det skje naturlig.

Jeg er ikke ts, men er også over 30 og alltid singel. For min del opplever jeg menn som akkurat like uinteresserte nå som jeg ønsker å møte noen, som da jeg trivdes med singellivet og ikke stresset. For oss som er langtidssingle holder det nok ikke med å bare stresse ned, vi møter jo ingen åkke som. Hva skal man gjøre?

Anonymous poster hash: 27324...4e2

[Gjest Svampebob1]

Og når man har gjort det, og det er fremdeles like vanskelig - hva gjør man da? Anonymous poster hash: 27324...4e2

Da har man ikke funnet rette veien enda.

Lær deg å trives som singel, på alle mulige måter, så har du løst problemet. Da har det ikke noe å si når rette dama kommer.

[AnonymBruker]

Da har man ikke funnet rette veien enda.

Lær deg å trives som singel, på alle mulige måter, så har du løst problemet. Da har det ikke noe å si når rette dama kommer.

Jeg trives som singel men ønsker ikke å leve livet mitt alene. Jeg er ikke ts, men dame på 32.

Anonymous poster hash: 27324...4e2

[Gjest Svampebob1]

Jeg trives som singel men ønsker ikke å leve livet mitt alene. Jeg er ikke ts, men dame på 32. Anonymous poster hash: 27324...4e2

Akkurat der har jeg ikke svaret selv.

Synes det er vanskelig å finne frem til noen som jeg har kjemi med og som er klar.

Jeg har møtt noen på singelsammenkomster, reiser for single og via nettdating. Er ingen fasit på hvor man finner dem. Plutselig dukker det opp noen.

Men... Sitter nå like singel her selv. Men det virker som at filteret mitt er i ferd med å bli justert, for etter hver dame jeg møter, så lærer jeg noe nytt, noe som fører til at neste dame jeg møter er hakket nærmere til den jeg søker et fast og langvarig forhold med.

Jeg pleier alltid å analysere den jeg har møtt. Skrive ned de punktene jeg synes var bra for meg og de som ikke var bra. Så ser jeg hva jeg må jobbe med for å lettere se hvem som ikke passer basert på de negative tingene og hvem som passer, basert på de positive.

[AnonymBruker]

Akkurat der har jeg ikke svaret selv.

Synes det er vanskelig å finne frem til noen som jeg har kjemi med og som er klar.

Jeg har møtt noen på singelsammenkomster, reiser for single og via nettdating. Er ingen fasit på hvor man finner dem. Plutselig dukker det opp noen.

Men... Sitter nå like singel her selv. Men det virker som at filteret mitt er i ferd med å bli justert, for etter hver dame jeg møter, så lærer jeg noe nytt, noe som fører til at neste dame jeg møter er hakket nærmere til den jeg søker et fast og langvarig forhold med.

Jeg pleier alltid å analysere den jeg har møtt. Skrive ned de punktene jeg synes var bra for meg og de som ikke var bra. Så ser jeg hva jeg må jobbe med for å lettere se hvem som ikke passer basert på de negative tingene og hvem som passer, basert på de positive.

Da har vi muligens et litt forskjellig utgangspunkt til dating. Du fokuserer mye på deg selv, på hva du ønsker, hvordan du bør kompensere og hva du liker. Problemet mitt er at menn ikke er interessert i meg. Jeg treffer sjelden menn og dater enda sjeldnere. Når jeg gjør det, er det jeg som blir avvist og dumpet. Jeg opplever det nesten som at jeg burde bli et annet menneske dersom jeg skal lykkes med dating, både på inn- og utsiden. Slik blir det litt fåfengt å "jobbe med seg selv", "være seg selv", "ta tiden til hjelp" om du skjønner.

Anonymous poster hash: 27324...4e2

[Gjest Svampebob1]

Da har vi muligens et litt forskjellig utgangspunkt til dating. Du fokuserer mye på deg selv, på hva du ønsker, hvordan du bør kompensere og hva du liker. Problemet mitt er at menn ikke er interessert i meg. Jeg treffer sjelden menn og dater enda sjeldnere. Når jeg gjør det, er det jeg som blir avvist og dumpet. Jeg opplever det nesten som at jeg burde bli et annet menneske dersom jeg skal lykkes med dating, både på inn- og utsiden. Slik blir det litt fåfengt å "jobbe med seg selv", "være seg selv", "ta tiden til hjelp" om du skjønner. Anonymous poster hash: 27324...4e2

Men hva er årsaken til at de ikke får interesse for deg?

Du virker jo til å være reflektert og oppegående..

Og hva med det at du blir avvist og dumpet? Er det rett type menn for deg? Hva er årsaken til at du blir avvist og dumpet?

Og du skal ikke endre deg selv for noen. Men du kan utvikle deg. F.eks. bli flinkere til å fremstå med de kvalitetene som er viktig for deg. Bli flinkere til å fremstå som attraktiv etc. Det er slikt jeg har jobbet med selv, blant annet.. I tillegg til det å lære meg og håndtere avvisning bedre. Driver du med nettdating, så er det nærmest en daglig affære for oss menn og det kan være skikkelig hardt for selvtilliten.. Så da lærer man seg å basere selvtilliten på hva en vet i stedet for å basere den på hva man tror andre synes. Bare som et eksempel på hvordan jeg jobber med meg selv for å nå målene mine.

Ja, jeg bruker veldig mye tid på meg selv. De tankene du nevner der er heller ikke annet enn til hinder for at man skal komme seg videre. Du må ikke gi opp før du har prøvd. Og ikke baser deg på hva du tror andre synes om deg. Lær deg selv å kjenne og bygg selvtillit, så blir det faktisk lettere. Det er slik jeg opplever det ihvertfall :-)

[PanLi]

Jeg lurer litt på hva folk egentlig forventer av en kjæreste/partner/flørt...??

Prøver dere ut ting, eller lar dere det være fordi det "ikke alt kjennes riktig ut"? Det er veldig sjelden at alt klaffer sånn med en gang.

Jeg tenker hvertfall sånn i starten: ikke se etter alt på en gang - Keep it simple!! Jeg tenker det er innledningen som er det viktigste! Lar en ingen komme videre, så blir det iallefall ingenting.

Jeg kjenner generelt etter disse tingene ved første møte(ne): 1) er jeg fysisk tiltrukket? 2) har jeg det kjekt sammen med personen? 3) har jeg lyst til å treffe denne personen igjen?

Er det ja på de tre, så er det go! (fysisk tiltrukket kan lukes ut dersom jeg har det veldig kjekt med noen - ofte er de da så sjarmerende at det kommer av seg selv likevel!)

Jeg sier gjerne til den jeg snakker med, hvis vi kommer overnes: "Vil du treffes igjen? For jeg synes vi har det så morsomt sammen!" Funker som bare det, det! ..av og til sier de nei, men det må jeg tåle..

Etterhvert som vi blir kjent kan vi heller finne ut hvordan vi passer sammen på flere nivå!

Her kan jeg bare snakke for meg, men jeg får veldig angst av de som skal analysere meg som fremtidig livspartner ved første date. Det er en dealbreaker for min del! Jeg ønsker ikke livet mitt "staket ut" etter ett møte... Men dette er altså hvor jeg står, andre er gjerne mer komfortable med andre fremgangsmåter!

[AnonymBruker]

Men hva er årsaken til at de ikke får interesse for deg?

Du virker jo til å være reflektert og oppegående.. Jeg er reflektert og oppegående. Jeg har høy utdanning, en god jobb og mange venner. Jeg vet ikke hvorfor jeg er så uinteressant på kjærestemarkedet, men har begynt å mistenke det er utseende mitt som ikke er bra nok. Det gjør meg maktesløs og oppgitt at jeg blir konsekvent valgt vekk for noe jeg ikke kan endre.

Og hva med det at du blir avvist og dumpet? Er det rett type menn for deg? Hva er årsaken til at du blir avvist og dumpet? De dater meg en stund og så hører jeg ikke mer fra de. De stikker av og kommuniserer ikke med meg hva som er galt eller mangler. Jeg vet rett og slett ikke. De er sikkert ikke "rett" mann, men når "alle" behandler meg slik opplever jeg det ikke som at jeg kan eliminere problemet ved å velge andre typer menn. De jeg jeg har datet har vært ulike men har denne oppførselen til felles. Av mine venninner får jeg høre at det er vanlig oppførsel blant norske menn fordi de mangler date-kultur, ikke vet jeg.

Og du skal ikke endre deg selv for noen. Men du kan utvikle deg. F.eks. bli flinkere til å fremstå med de kvalitetene som er viktig for deg. Bli flinkere til å fremstå som attraktiv etc. Det er slikt jeg har jobbet med selv, blant annet.. I tillegg til det å lære meg og håndtere avvisning bedre. Takk for godt tips. Jeg har alltid syntes avvisning er veldig vanskelig og det har ikke blitt bedre med årene.

Driver du med nettdating, så er det nærmest en daglig affære for oss menn og det kan være skikkelig hardt for selvtilliten.. Så da lærer man seg å basere selvtilliten på hva en vet i stedet for å basere den på hva man tror andre synes. Bare som et eksempel på hvordan jeg jobber med meg selv for å nå målene mine. Nettdating er ikke medisin for selvtilliten til kvinner heller. Jeg er på sukker men får mest forepørsler om bilder av kroppen min, bilder av underlivet dems eller "tilbud" om juling fordi damer som meg ikke fortjener å få "makt" på sjekkemarkedet. Jeg kommer til å deaktivere profilen min der straks.

Ja, jeg bruker veldig mye tid på meg selv. De tankene du nevner der er heller ikke annet enn til hinder for at man skal komme seg videre. Du må ikke gi opp før du har prøvd. Men jeg har prøvd og gir meg nå.

Og ikke baser deg på hva du tror andre synes om deg. Ikke i det daglige, men akkurat når det gjelder dating er jeg faktisk avhengig av at en motpart liker meg og tiltrekkes av meg.

Lær deg selv å kjenne og bygg selvtillit, så blir det faktisk lettere. Det er slik jeg opplever det ihvertfall :-)

Anonymous poster hash: 27324...4e2

[AnonymBruker]

@PanLi: Det er ikke det at jeg ikke prøver, men hvis jeg møter en jente og kjemien overhodet ikke stemmer, da vet jeg at det er kjørt. Og med den nye trenden at det har blitt populært for jenter å "fikse" seg en unge når den biologiske klokka begynner å tikke, da blir utvalget bare mindre og mindre. Men for all del, jeg klarer meg jo. Har som sagt en bra jobb med en lovende fremtid, egen leilighet osv.

Er TS.

Anonymous poster hash: d00f6...84c