Forelska i "behandleren" min

[AnonymBruker]

tør ikke si noe mer enn "behandler" i frykt for å bli gjenkjent, men saken er altså sånn at jeg har slitt med noe i mange år og har fått hjelp jevnlig nesten like lenge. nå er jeg mye bedre og møter derfor bare behandleren 2-3 ganger i året. for ikke veldig lenge siden fikk jeg en ny en som viser seg å være den mest fantastiske personen jeg noensinne har møtt. vi har bare møttes 3 ganger og jeg er hodestups forelska! vet det er lite, men jeg vet forskjellen på forelskelse og å være betatt, og her er det ingen tvil.han er så god, forståelsesfull, hjelpsom og intelligent.

jeg er klar over at det er jobben hans å hjelpe meg, men det virker faktisk som om han virkelig bryr seg om meg og vil at jeg skal ha det bra. sånn har det ikke vært med tidligere behandlere som veldig åpenbart bare gjør det fordi de må.

må også få med at jeg har hatt en haug med forskjellige behandlere (dere vet, leger og alt sånt) i løpet av mitt liv og har aldri hatt en tendens til å bli forelska i sånne tillitspersoner. vanligvis faller jeg faktisk for badguys. det er noe veldig spesielt med han her, håper på å komme over han mellom hver gang vi møtes, men det hjelper ikke uansett hvor lang tid det går.

en siste ting: han er 10-15 år eldre enn meg (begge voksne). regner med jeg burde få ny behandler, men jeg vil ikke, for han er så flink. hva kan jeg gjøre? kan jeg evt be han ut når jeg en gang har hatt siste behandling (evt byttet behandler)? og hvordan går jeg i såfll fram? jeg blir smågal her.

Anonymous poster hash: b9bda...711

Anonymous poster hash: b9bda...711

[AnonymBruker]

HVid behandleren din er psykologen din, er det noe helt normalt som har skjedd, som har et psykisk forklaring og som psykologen har gitt et navn til som jeg ikke husker på.

Og det beste i disse tilfellene er å få en ny behandler, for det er dypt og føles ekte, men det er faktisk noe annet enn kjærlighet, og de har forøvrig ikke lov til å innlede et forhold med dem de behandler.

Det vil gå over med tiden, og (hvis det er en psykolog) siden du har vært behandlet i en lang periode, har du evnen til tenke gjennom det å analyser disse følelsene for å se hvor de kommer fra.

Er han en annen type behandler, kan det være samme årsak, siden du er i en vanskelig situasjon og han er litt din helt siden han hjelper deg, er her for deg mer enn alle andre, er tålmodig osv.

Du sier at du vanligvis faller for badgys, han er ikke det, men han har noe tilfelles med dem : deres forhold er ikke mulig, så kanskje er det slik at pga dine opplevelser tror du ikke du fortjener et ekte forhold og er interessert i folk som er umulige å få, eller at du vil rette noe fra din fortid (din far som forlot dere eller var utro) med å gi alt for å få dem som er umulige å få for å bevise deg at den som forlot eller sviktet deg kunne faktisk være glad i deg.

Håper virkelig du finner løsning for det, og uansett hva som skjer, når du treffer en mann, før du tillater deg å være litt interessert, still deg følgende spørsmål : "er et forhold mulig med ham eller er det noe som viser at det kan være vanskelig/ikke tillat/eller ligende?"

HVis svaret er betryggende kjør på, hvis ikke, glem ham før du blir såret igjen.

Jeg snakker av erfaring, og jeg vet det ikke er lett, men man klarer det så lenge man er klar over sine svakheter og virkelig prøver å forandre sitt syn på kjærlighet

Anonymous poster hash: 9ff7a...baf

[Gjest Elseby13]

Ikke be ham ut, det kan ende med ydmykelse for deg. Det er hans jobb å være empatisk, i møtekommende og forståelsesfull. Om han er psykolog, lege tannlege eller noe annet. Han har trolig kone og barn og er sikkert ikke romantisk interessert i deg.

[AnonymBruker]

Du har kanskje ikke opplevd dette før, med det har nok han og mange behandlere.

Og det at du kaller det for ekte forelskelse når du knapt møter ham iløpet av året sier noe om din umodenhet på feltet.

Det er helt vanlig å falle for behandlerne sine, og dette kan bli veldig ydmykende for deg når(ikke om) du får avslag.

Du kan selvsagt si noe, men det ender jo uansett med at du kanskje for din egen del ødelegger den positive relasjonen du til nå har hatt til ham og måten han har hjulpet deg på.

Han har jo hjulpet en rekke andre pasienter også på akkurat samme måte, og de synes garantert han er like fantastisk som deg.

Om han var i nærheten av å gjengjelde følelsene for deg hadde han for lengst funnet på en unnskyldning for å ta deg av listen sin - det har han ikke gjort, = han er NADA interessert og dette blir en klein opplevelse for dere begge.

Anonymous poster hash: 2ab8e...0ca

[AnonymBruker]

Ikke be ham ut, det kan ende med ydmykelse for deg. Det er hans jobb å være empatisk, i møtekommende og forståelsesfull. Om han er psykolog, lege tannlege eller noe annet. Han har trolig kone og barn og er sikkert ikke romantisk interessert i deg.

For ikke å glemme at mange i helsesektoren rapporterer til sjefen sin om de får romantiske henvendelser fra pasienter...

Anonymous poster hash: 8cf06...778

[Gjest gjest]

Du har kanskje ikke opplevd dette før, med det har nok han og mange behandlere.

Og det at du kaller det for ekte forelskelse når du knapt møter ham iløpet av året sier noe om din umodenhet på feltet.

Det er helt vanlig å falle for behandlerne sine, og dette kan bli veldig ydmykende for deg når(ikke om) du får avslag.

Du kan selvsagt si noe, men det ender jo uansett med at du kanskje for din egen del ødelegger den positive relasjonen du til nå har hatt til ham og måten han har hjulpet deg på.

Han har jo hjulpet en rekke andre pasienter også på akkurat samme måte, og de synes garantert han er like fantastisk som deg.

Om han var i nærheten av å gjengjelde følelsene for deg hadde han for lengst funnet på en unnskyldning for å ta deg av listen sin - det har han ikke gjort, = han er NADA interessert og dette blir en klein opplevelse for dere begge.

Anonymous poster hash: 2ab8e...0ca

Så hver gang behandleren tar noen av lista er h*n interressert? men ikke etter langtidsbehandling... Ok.

[Gjest Gjest]

Google: rescue fantasy psychology. Det er noe psykologer vet om. (Du må nok google en del for å finne riktig, for det er så mye rundt dette og forskjellige måter å ha en rescue fantasy på)

Jeg har selv følt dette. Var i et forhold med en psykopat. Jeg var så trist etter at noen hadde vært så slem mot meg.... jeg falt for psykologen som var så snill. Dette var både godt, positivt og healende. MEN, det forstyrret noe i behandlingen pga at jeg følte litt skam over å vise hele meg til en jeg likte på den måten. Jeg ville heller imponere (hodet kranglet med hjerte og logikk hele veien).

Å falle for badboys eller slemme folk... endelig noen som er snill. Jeg skjønner hvor godt dette kan være. Se på psykologen din som et forbilde på den måten at det er positivt at du endelig har falt for noen som er snille! Ta dette med deg (det positive med dette) videre uten skam!

Men jobb med å slukke disse følelsene du har for han.

Husk at psykologer SKAL skape positivt nærvær, og ved mennesker som har mennesker med dårlig innflytelse på deg; prøver psykologen å være en positiv input. Mange får så klart følelser for dem pga dette, men i mange tilfeller er det verdt det hvis det hanskes riktig med.

[Gjest Gjest]

I mange tilfeller vet psykologen hva de gjør.

Se for deg dette nøye selv. Du er med en fyr som virkelig bare trenger noen som er snill med han; og du skal hjelpe han. Du skal være der for han og være positiv og sjarmerende/friskt pust.

Om han har litt følelser for deg så er det naturlig... og du vil nok til og med nesten forvente at det kommer til å skje.

En dag kommer følelsene til å slukne. Det viktige er at du kan tenke tilbake på dem med god magefølelse, fordi det var en positiv opplevelse.

Du har fått en positiv relasjon inn i livet ditt. Bruk det til å heales. Ikke bytt psykolog nei. Dette kan ordnes.

[Gjest]

Så hver gang behandleren tar noen av lista er h*n interressert? men ikke etter langtidsbehandling... Ok.

Selv om en bestemt hendelse fører til en bestemt reaksjon, så betyr ikke det at alle slike reaksjoner kommer av den samme hendelsen!

Selvsagt kan det være mange ulike grunner for at en behandler tar en pasient av listene sine.

Men om pasienten erklærer sin brennende kjærlighet for behandleren, så er det en garantert reaksjon.

[Gjest anonym]

tør ikke si noe mer enn "behandler" i frykt for å bli gjenkjent, men saken er altså sånn at jeg har slitt med noe i mange år og har fått hjelp jevnlig nesten like lenge. nå er jeg mye bedre og møter derfor bare behandleren 2-3 ganger i året. for ikke veldig lenge siden fikk jeg en ny en som viser seg å være den mest fantastiske personen jeg noensinne har møtt. vi har bare møttes 3 ganger og jeg er hodestups forelska! vet det er lite, men jeg vet forskjellen på forelskelse og å være betatt, og her er det ingen tvil.han er så god, forståelsesfull, hjelpsom og intelligent.

jeg er klar over at det er jobben hans å hjelpe meg, men det virker faktisk som om han virkelig bryr seg om meg og vil at jeg skal ha det bra. sånn har det ikke vært med tidligere behandlere som veldig åpenbart bare gjør det fordi de må.

må også få med at jeg har hatt en haug med forskjellige behandlere (dere vet, leger og alt sånt) i løpet av mitt liv og har aldri hatt en tendens til å bli forelska i sånne tillitspersoner. vanligvis faller jeg faktisk for badguys. det er noe veldig spesielt med han her, håper på å komme over han mellom hver gang vi møtes, men det hjelper ikke uansett hvor lang tid det går.

en siste ting: han er 10-15 år eldre enn meg (begge voksne). regner med jeg burde få ny behandler, men jeg vil ikke, for han er så flink. hva kan jeg gjøre? kan jeg evt be han ut når jeg en gang har hatt siste behandling (evt byttet behandler)? og hvordan går jeg i såfll fram? jeg blir smågal her.

Anonymous poster hash: b9bda...711

Anonymous poster hash: b9bda...711

Er enig i det psykologiske elementet her som flere nevner, at du er sårbar, at ´behandleren´ på en måte

redder deg.

Samtidig kan man ha en spesiell kjemi med personer hvor enn det måtte være i denne verden, noe du tydeligvis har i dette tilfellet. Ingenting galt i det.