Voldelig forhold, så videre til et nytt samboerskap.

[AnonymBruker]

I litt over et år levde jeg i et voldelig samboerskap med min eks-kjæreste. Han slo, spyttet, sparket og ødela meg psykisk og fysisk (Jeg har nå problemer med kjeven og ryggen som gjorde at jeg lenge var sykemeldt) Jeg utviklet sterk depresjon og angst, og tilslutt ble jeg kjent med en flott gutt. Vi startet som venner, men ting utviklet seg fort og tilslutt klarte han å få meg ut av forholdet med han som slo. Jeg var overlykkelig, men samtidig redd. Jeg kjenner jeg er glad for at jeg ikke vil bli slått igjen. Jeg trenger ikke tenke på at jeg kommer hjem og plutselig blir slått ned i bakken, det er ingen som tvinger meg til sex, ingen som er slemme mot meg.

Samtidig som jeg nå venter mitt første barn med min fantastiske nye kjæreste og samboer (gutten som fikk meg ut av forholdet) Vi har det fantastisk, men jeg må innrømme at jeg er mer redd nå. Jeg er redd jeg vil møte på min eks og han blir sint, at han skal slå. At han skal gjøre meg noe vondt, skade barnet mitt eller meg. Jeg har søkt besøksforbud, men det ble henlagt selvfølgelig.. For mye jobb.. Ifølge politiet hadde jeg ingen bevis på at han har gjort meg vondt. Selv om jeg har merker, og anmeldelse hos de med en masse vitner og hans ord om at han har slått, men så lenge han hadde lovet å ikke gjøre noe igjen hjalp det ikke.

Samtidig er jeg ofte redd min samboer skal slå meg, at han skal bli sint å gjøre meg vondt. Jeg føler ofte at jeg må gå på tå hev for å ikke gjøre noen sint. Jeg er konstant redd og usikker, mer nå som jeg venter barn. Det er et år siden min eks-samboer og jeg flyttet ifra hverandre..


Hvorfor er det slik? Det er nesten et år siden, jeg skulle vært over hva som har hendt nå vel? Jeg er så lei.. Jeg skulle ønske jeg aldri møtte min eks.

Anonymous poster hash: 9e4f8...3d0

[AnonymBruker]

Man blir dessverre (og heldigvis) preget av de erfaringene man har. Jeg var i et forhold hvor jeg ble redd for å si noe som helst fordi den andre kunne ta det ille opp og bli sint, fornærmet eller i hvert fall irritert... nå var ikke det er voldelig forhold (med noen få unntak) og jeg var nok med på å bygge opp under reaksjonsmønstrene våre - men uansett, jeg ser det preger meg ennå. Nå er jeg sammen med en veldig snill og tålmodig mann, og ingenting jeg har sagt eller gjort hittil har gjort ham irritert - men jeg merker jeg kan være for redd for å si ting, eller blir engstelig for at noe jeg har gjort eller sagt skal ha blitt tolket på en negativ måte. At jeg på en måte forbereder meg på å få en "smell" tilbake. Men det skjer jo ikke Vi kan godt diskutere og være uenige, men det holder seg på et forholdsvis saklig nivå.

Jeg tenker at over tid svekkes de "negative forventningene" som er basert på tidligere dårlige erfaringer, når man ser man alltid får en normal, sunn reaksjon tilbake fra den andre. Men det kan også være lurt å oppsøke hjelp for å få fortgang i den normaliseringen. Snakker du med kjæresten om hvordan du føler det? Kanskje samlivsrådgivning/terapi i en eller annen form kunne vært noe, eller du kan ta noen timer hos psykolog alene.

Anonymous poster hash: f30ad...586

[AnonymBruker]

Jeg følte ikke at psykolog hjalp meg så godt, men det kan godt hende jeg bare ikke har truffet den ''perfekte'' psykologen enda. Han vet hvordan jeg føler det og gjør meg hele tiden klar på at han ikke vil gjøre meg vondt så han er veldig støttende sånn sett.

Anonymous poster hash: 9e4f8...3d0