Alenemor med eller uten mann?

[Gjest Gjest]

Alenemor med eller uten mann.

Jeg var alenemor alerede da jeg bodde sammen med barnas far. Han deltok ikke som noe annet enn en sirkuspappa som viglet ungene opp før leggetid.

Jeg måtte ordne alt det paraktiske,med handling,betaling av regninger. Det var også jeg som måtte at meg fri fra jobb om barna var syke. Jeg måtte følge kontrollene på helsestasjonen,delta på førskoledagen etc..

i tillegg så hadde jeg en til å lage mat til,en til å rydde etter og vaske/kjøpe klær til.

Det var også jeg som måtte skalffe barnepass om dette var nødvendig.

Noen som kjenner seg igjen her?

Da lurer jeg på hvorfor noen blir,holder d å bare elske denne sirkusmannen. ? svaret er ofte nei,vi slutter å elske,vi mister følelsene og ser at en faktisk er alene om alt.

så kommer bruddet og mannen forlanger 50 % dette kan umulig fungere når det ikke fungerte som samboende?

Jeg valgte å ha barna alene 100% . Han er fremdeles sirkuspappaen som gjør di gøye tingene..

om jeg anger ? nei.jeg slipper å rydde etter mannen,lage ekstra mat og kjøpe klær til han!

Hvorfor jeg skriver dette? jo det er mange som blir boende hos som alenemamma med mann for at det ser flott ut ,men har dere det egentlig bra der ute?

[AnonymBruker]

Nei, har det ikke bra.

Blir bare pga. økonomien dessverre.

Anonymous poster hash: 6ab08...d5e

[AnonymBruker]

Det virker som du har latt ham få lov til å være et uansvarlig drog. Ikke bare vasket du klærne hans, men du handlet klær til ham også?

Hvorfor?

Anonymous poster hash: 18560...b82

[Gjest Gjest]

Det virker som du har latt ham få lov til å være et uansvarlig drog. Ikke bare vasket du klærne hans, men du handlet klær til ham også?

Hvorfor?

Anonymous poster hash: 18560...b82

Ja det kan du spørre om . Ting ble bare slik,han var uansvarlig og jeg var kansje forelsket og ville gjøre godt for han? .. er det ikke slik det ofte blir da?

[Gjest Gjest]

Nei, har det ikke bra.

Blir bare pga. økonomien dessverre.

Anonymous poster hash: 6ab08...d5e

Lover deg at økonomien ikke betyr noe lenger når du har det godt inni deg! du trenger heller ikke alle dyre tingene. =) velg en standard du kan leve med å få det godt med,du vil ikke angre=)

ts

[Gjest Gjest]

Når alt dette er sagt skal det UTROLIG MYE til om han ikke får rettslig medhold pm 40 % samvær.

[AnonymBruker]

Det er like mye hans barn som dine.

Anonymous poster hash: 3deab...9da

[Raven Emerald]

Det er like mye hans barn som dine.

Anonymous poster hash: 3deab...9da

Det er det jo ingen som nekter på.

At TS har omsorgen betyr ikke at hun mener barna er mest hennes. Det er mer sannsynlig at hun av erfaring vet at far ikke ser viktigheten av stabilitet og grensesetting for barn, og at de derfor er mest tjent med å bo fast hos henne.

Det er ikke alle foreldre som; til tross for at de er glade i barna og vil dem alt godt, evner å ha eneansvar for barna over tid. De kan gjerne ha barna i helger og ferier, men de evner ikke å følge opp slik de skal og bør i hverdagen, med klær, lekser, bøker, fritidsaktiviteter, og hva annet som fyller barnas liv.

Da er det jo bra at TS er villig til å være hverdags-forelder. Og så kan far være helge-forelder, og gjøre ting med barna innenfor de rammene han evner å ha. Rammer som kanskje passer fint i helger og ferier, men som ikke vil være like flott og bra i hverdagene.

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også. Far gidder ikke å ta seg av barna, gidder ikke (ev er et rotehode) å følge opp avtaler. Han har aldri vært med dem til lege, helsestasjon, foreldremøter ol. Jeg kjøper inn klær, mat, vasker og passer på at de har det de trenger til skole og barnehagen.

Hva skjer når jeg klager? Jo han blir sur. For han er så sliten fordi har jobber. Jeg blir visst ikke sliten jeg...

Vi har hatt mange prater om det og etter han er ferdig med å være sur så lover han bot og bedring. Det holder ikke i en dag engang.

Hvis vi skiller oss så skulle jeg gjærne latt han ha barna 50%, kanskje han da skjønner viktigheten av rutiner og oppfølging. Men jeg tror ikke det er bra for barna. Han er egentlig ikke noe særlig interessert i dem, så sant dem ikke sitter pent som små voksne. Da er det greit å ha barn.

Anonymous poster hash: b5a40...10f

[Gjest Gjest]

Hadde du gitt etter for hans ønsker ville faktisk barna fått en bedre pappa. Da hadde han lært å gjøre alt du gjør..

"Nå" gjør han det ikke fordi han ikke trenger.. Ganske menneskelig..

Mange fedre som får en aha opplevelse når de får eneansvaret for barna..

[Sophie-Ann]

Jeg hadde gitt han 50/50, rett og slett slik at han fikk føle hvordan det var. Så lenge han tar vare på dem selvsagt...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde gitt han 50/50, rett og slett slik at han fikk føle hvordan det var. Så lenge han tar vare på dem selvsagt...

Synest det er merkelig å svare slik,en kan jo ikke heven seg på barna på denne måten!

Det har for oss aldri vert et tema om noe annet enn 2.hver helg og ferier. Jeg har ikke tro på at barna har det godt med 50 deling heller. Det er voksen ideoligi.. men det er en annen diskusjon.

Til deg her oppe som skrev at mannen ble sur om du tar det opp med han,det er helt vanlig! menn forventer å være den som har så viktig jobb at barna ikke kan prioriteres,eller rettere sagt,dem gidder ikke!

vi hadde mang en diskusjon om han kunne ha fravær pga syke barn. men nei,det var uaktuelt enda det var mye vaskeligere å sette inn vikar i min jobb.!

ts.

[AnonymBruker]

Jeg har/har hatt det som deg, TS. Selv om det kan være tungt å være alene, ser jeg slik på det som du - jeg har full kontroll over eget liv/økonomi og én "unge" mindre å rydde opp etter...

Anonymous poster hash: 68005...519

[GammelKaktus]

Jeg har/har hatt det som deg, TS. Selv om det kan være tungt å være alene, ser jeg slik på det som du - jeg har full kontroll over eget liv/økonomi og én "unge" mindre å rydde opp etter...

Anonymous poster hash: 68005...519

Helt enig

[Gjest Gjest]

hvorfor fikk dere barn med disse sirkuspappaene? jeg bare spør.

klart, mye kan forandre seg når man blir foreldre.

men når jeg ble gravid var det VIKTIG for meg å se at kjæresten var flink med barn.

[AnonymBruker]

Lover deg at økonomien ikke betyr noe lenger når du har det godt inni deg! du trenger heller ikke alle dyre tingene. =) velg en standard du kan leve med å få det godt med,du vil ikke angre=)

ts

Eier absolutt ingen dyre ting.

Anonymous poster hash: 6ab08...d5e

[AnonymBruker]

Alenemor med eller uten mann.

Jeg var alenemor alerede da jeg bodde sammen med barnas far. Han deltok ikke som noe annet enn en sirkuspappa som viglet ungene opp før leggetid.

Jeg måtte ordne alt det paraktiske,med handling,betaling av regninger. Det var også jeg som måtte at meg fri fra jobb om barna var syke. Jeg måtte følge kontrollene på helsestasjonen,delta på førskoledagen etc..

i tillegg så hadde jeg en til å lage mat til,en til å rydde etter og vaske/kjøpe klær til.

Det var også jeg som måtte skalffe barnepass om dette var nødvendig.

Noen som kjenner seg igjen her?

Da lurer jeg på hvorfor noen blir,holder d å bare elske denne sirkusmannen. ? svaret er ofte nei,vi slutter å elske,vi mister følelsene og ser at en faktisk er alene om alt.

så kommer bruddet og mannen forlanger 50 % dette kan umulig fungere når det ikke fungerte som samboende?

Jeg valgte å ha barna alene 100% . Han er fremdeles sirkuspappaen som gjør di gøye tingene..

om jeg anger ? nei.jeg slipper å rydde etter mannen,lage ekstra mat og kjøpe klær til han!

Hvorfor jeg skriver dette? jo det er mange som blir boende hos som alenemamma med mann for at det ser flott ut ,men har dere det egentlig bra der ute?

Vi holdt på å falle inn i det mønstret. Heldigvis kan jeg stå opp for meg selv å sa ifra at om det fortsatte så kom jeg til å forlate han. Du er en egen person og har lov å si ifra. Hvorfor ta til takke?

Anonymous poster hash: b3481...e3a

[Gjest RockOn]

Hadde du gitt etter for hans ønsker ville faktisk barna fått en bedre pappa. Da hadde han lært å gjøre alt du gjør..

"Nå" gjør han det ikke fordi han ikke trenger.. Ganske menneskelig..

Mange fedre som får en aha opplevelse når de får eneansvaret for barna..

Og noen fortsetter som før, og det går utover barna.