Gjest anonym Skrevet 14. juni 2013 #1 Skrevet 14. juni 2013 Så sitter jeg her... Nettopp fått beskjed fra min mann gjennom 20 år at han har følelser for ei som er 20 år yngre. Vi har hatt opp og ned i forholdet vårt, men hvem har ikke det? Vi har to barn sammen, to gutter på 8 og 14. Eldste tar det bra. Verre med yngste. Jeg har visst om "hun andre" i noen måneder nå. De har hatt mye kontakt på telefon og nett. Men jeg har av en eller annen grunn tenkt at dette kommer til å gå over, bare la han finne ut av dette. Så dum kan man være... Kjenner at jeg blir så sint på han som lar alt vi har bygd opp i løpet av disse årene forsvinne pga denne flørten. Jeg har hele tiden vært villig til å "se gjennom fingrene" at han flørtet med henne. Jeg har hele tiden følt at det vi har er sså viktig at jeg har villet slåss for det. Vi har vært hos familievernkontoret, men han sier bare at han ikke trenger noen utenfra som sier hva han skal gjøre. At dette er noe han bare må gjøre... At han kanskje kommer til å angre om en stund, men at han er villig til å sette alt på spill. Vi har hele tiden hatt et godt samliv, god sex... Vi kan prate sammen om alt- hvertfall kunne vi det fram til for kort tid siden... Jeg er ressurssterk, så jeg vet jeg skal klare meg. Men problemet er bare at jeg vil ikke klare det alene, jeg vil gjøre dette sammen med han. Bli gammel sammen med han.... Han er min beste venn, så enkelt er det... Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette.. Må bare få det ned, så jeg får samlet tankene.
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2013 #2 Skrevet 14. juni 2013 Du har sittet stille og latt ham få rett i at det er ok å finne seg en ny, for du er kjedelig, forutsigbar, desperat, avhengig, grenseløs og lar deg misbruke som slave. Veldig praktisk for ham å slippe å ta NOE SOM HELST ansvar for deg mens han pleier frem sitt nye forhold. Genialt! Eller ikke. Desverre så er du ikke mora hans, men du har tillatt deg selv å BLI det med å sitte stille uten krav for å "la ham finne ut av det" slik man gjør med tenåringer. Og antakelig skal du (som du sier "jeg er ressurssterk så jeg klarer meg") gjøre skillsmissen så enkel som mulig for ham, helt bekymringsløs faktisk! For du fikser ALT, helt sikkert barna også. Slik at han får NULL konsekvenser for sine valg. Faktisk, så vet han at dersom det går skit, så flytter han bare hjem igjen som ikke noe har hendt. Og du sitter like pent og venter... SER du noe her nå eller...? Det virker som du er død innvendig..? Og at du "døde" for ganske lenge siden?
Gjest HeidiL Skrevet 14. juni 2013 #3 Skrevet 14. juni 2013 Du har sittet stille og latt ham få rett i at det er ok å finne seg en ny, for du er kjedelig, forutsigbar, desperat, avhengig, grenseløs og lar deg misbruke som slave. Veldig praktisk for ham å slippe å ta NOE SOM HELST ansvar for deg mens han pleier frem sitt nye forhold. Genialt! Eller ikke. Desverre så er du ikke mora hans, men du har tillatt deg selv å BLI det med å sitte stille uten krav for å "la ham finne ut av det" slik man gjør med tenåringer. Og antakelig skal du (som du sier "jeg er ressurssterk så jeg klarer meg") gjøre skillsmissen så enkel som mulig for ham, helt bekymringsløs faktisk! For du fikser ALT, helt sikkert barna også. Slik at han får NULL konsekvenser for sine valg. Faktisk, så vet han at dersom det går skit, så flytter han bare hjem igjen som ikke noe har hendt. Og du sitter like pent og venter... SER du noe her nå eller...? Det virker som du er død innvendig..? Og at du "døde" for ganske lenge siden? Veldig strengt innlegg! Men samtidig så sant. Jeg er i omtrent samme situasjon (bortsett fra at damen hans ikke er yngre enn meg), og jeg vet at jeg har vært snill, konfliktsky, ettergivende, alltid tilstede.... Han har tatt sine egne valg, og levd sitt ego liv. Og plutselig ville han ikke ha noe mer med meg å gjøre og var utro. Men hva gjør jeg da? Ber på mine knær om at han skal komme tilbake til familien, og etterpå går og venter på at han skal angre seg. Det er ikke bra! Det må vi rett og slett ikke gjøre, jenter! Vi må kaste den ego mannen på dør og skape oss et godt liv på egen hånd. Det er vel ingen som egentlig vil leve som skilt, men det er en nødvendighet når forholdet er kjørt i grøfta av enten den ene eller begge partene. Du må ta tak i livet ditt, og skyve han ut. Heretter må han være din eks-mann, barnas far og han er ikke lenger din beste venn. Beste venner gjør ikke sånn mot hverandre. Lykke til! Sender deg en god helgeklem! 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå