Avstandsforhold med noen i utlandet

[AnonymBruker]

Jeg møtte en hyggelig fyr gjennom en venn. Denne mannen er opprinnelig fra England og er bosatt i Skottland. Vi fikk god kontakt med engang, snakket godt sammen og har utviklet et vennskapsfohold det siste året. Han har vært et par turer her i Norge for å besøke meg, og jeg har gjort noe jeg ikke gjør så ofte, jeg har falt for ham og det er gjensidig. Han er mannen med stor M. Kjekk (modellpen ), ustråling, snill, ærlig og en gentleman, men samtidig har han en spennende personlighet og har samme form for humor som meg (litt frekk og sarkastisk).

Jeg lurer bare på hvordan vi skal få dette til å fungere? Jeg liker ham godt, men er usikker på hvordan dette skal gå. Alt er optimalt når vi er sammen og snakker med hverandre, men vi kommer ikke til å være sammen med hverandre store deler av tiden. Jeg er under utdanning og er ikke ferdig med studiene før om tre år, så flytting for meg er uaktuelt.

Anonymous poster hash: 84106...973

[AnonymBruker]

Lurer også på om dette er verdt å satse på? Noen som har erfaringer med avstandsforhold?

Anonymous poster hash: 84106...973

[AnonymBruker]

Jeg tror det skal gå bra så lenge det er en ende. At dere har ett mål, om at dere skal flytte sammen om en stund.

Anonymous poster hash: 5454f...628

[AnonymBruker]

Jeg tror det skal gå bra så lenge det er en ende. At dere har ett mål, om at dere skal flytte sammen om en stund.

Anonymous poster hash: 5454f...628

Vi har ikke noen store mål foreløpig, men jeg er som sagt under utdanning og er ikke ferdig før om tre år, og han jobber innenfor finans og vet ikke om han er villig til å flytte på seg. Tre år er ganske lenge. Blir usikker på om dette er verdt å satse på, men er blitt så glad i ham...

Anonymous poster hash: 84106...973

[AnonymBruker]

Jeg tror det skal gå bra, så lenge dere er instilt på det. Det viktigste i et avstandsforhold er å stole på hverandre og vise tillitt. Snakk mye med hverandre, uansett om det bare er på skype eller sms. Om dere virkelig vil det, så får dere det til.

Jeg har hatt avstandsforhold i over 3 år, og det har gått kjempefint.

Anonymous poster hash: 3108c...56e

[AnonymBruker]

Vi har ikke noen store mål foreløpig, men jeg er som sagt under utdanning og er ikke ferdig før om tre år, og han jobber innenfor finans og vet ikke om han er villig til å flytte på seg. Tre år er ganske lenge. Blir usikker på om dette er verdt å satse på, men er blitt så glad i ham...

Anonymous poster hash: 84106...973

Jeg er i et forhold med en i utlandet, og det var et avstandforhold ganske lenge. Så lenge man har mulighet til å besøke hverandre, og har et mål om at en dag skal vi bo sammen er det ikke så vanskelig. Nå har vi endelig flyttet sammen, og det er helt fantastisk, og jeg tror forholdet vårt ble sterkere på grunn av avstanden. Vi satte (og setter) så mye mer pris på hverandre, og det å være sammen.

Anonymous poster hash: 0156a...c5b

[AnonymBruker]

Jeg tror det skal gå bra, så lenge dere er instilt på det. Det viktigste i et avstandsforhold er å stole på hverandre og vise tillitt. Snakk mye med hverandre, uansett om det bare er på skype eller sms. Om dere virkelig vil det, så får dere det til.

Jeg har hatt avstandsforhold i over 3 år, og det har gått kjempefint.

Anonymous poster hash: 3108c...56e

Det er også noe jeg ikke vet, om jeg kan stole på ham, men det er sant, velger jeg å fortsette forholdet, så må jeg stole på ham. Jeg er ikke særlig sjalu av meg, kan det oppstå problemer på grunn av avstanden. Takk for optimismen, trenger det nå - og fint å høre at du\dere har fått avstandsforholdet til å fungere

Anonymous poster hash: 84106...973

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en i utlandet, og det var et avstandforhold ganske lenge. Så lenge man har mulighet til å besøke hverandre, og har et mål om at en dag skal vi bo sammen er det ikke så vanskelig. Nå har vi endelig flyttet sammen, og det er helt fantastisk, og jeg tror forholdet vårt ble sterkere på grunn av avstanden. Vi satte (og setter) så mye mer pris på hverandre, og det å være sammen.

Anonymous poster hash: 0156a...c5b

Jeg har ikke muligheten til å besøke ham så mye når studiene starter igjen, studiene mine tar mye tid - men noen helger burde det gå greit. Han trives hvertfall i Norge og har åpenbart ingen problemer med å komme hit i helgene. Håper det går bra.

Så gøy å høre at dere fikk det til å fungere, og at forholdet ble sterkere grunnet avstanden, det gir meg også håp

Anonymous poster hash: 84106...973

[AnonymBruker]

Vi hadde avstandsforhold helt fra starten (møttes på nettet) og fløy frem og tilbake i 1,5 år før jeg flyttet til hans land. Vi så hverandre annenhver helg. Så du kan si man må prioritere tid og litt penger =)

Vil man så vil man.. For oss gikk det kjempefint, jeg flyttet til hans land etter 1,5 år.

Anonymous poster hash: edb78...799

[Gjest KateW]

Prøv! Man kan ikke styre framtiden, man kan bare leve i nåtiden.

Endret 14. juni 2013 av KateW

[AnonymBruker]

Har også vært i forhold til ei i UK, for vår del endte det ikke bra. Det kan nok fungere for noen gitt at man får besøkt hverandre ofte nok og har en plan for når man flytter til samme sted. Det var det siste vi feilet på, at vi egentlig ikke klarte å lande på noen konkrete planer for når vi kunne leve sammen på et sted.

Min mening: Gi det en sjanse, men vær også realistisk, de fleste som inngår avstandsforhold klarer det ikke over tid.

Anonymous poster hash: 8d0d2...e23

[Cheesy]

Model pen? Og du tror du er hans eneste? Beklager men... jeg kunne aldri trodd på en som var model pen og skulle være i forhold med meg via utlandet...Om det virker for godt til å være sant, så er det det!

[AnonymBruker]

Føler meg nesten i samme situasjon som deg, TS!

Har møtt en flott fyr jeg liker veldig godt. Han er norsk, men hjelper lite når vi bor på hver vår ende av landet og han bor et øde sted.

Flyprisene blir dermed svindyre pga. mellomlandinger, like dyrt som om man skulle reist til skottland.

Har overhodet ikke råd til å besøke han når jeg er student. Er ikke ferdig før om 3 år jeg heller.

Allikevel vil jeg ha han SÅ mye.. Men er redd det er en tapt sak:( Ser ikke hvordan det skal fungere når man ikke har råd til å besøke hverandre og ikke kan se hverandre mer enn et par ganger i halvåret.

Lurer også på hvordan man løser en slik situasjon..

Anonymous poster hash: 86b3c...b2c

[Sophie-Ann]

Jeg er sammen med en fra Nederland, og ja, det er tungt til tider, men vi snakker sammen hver dag, og han kommer på besøk nå i sommer. Vi er helt ferske, vi møttes i Norge, men vi er begge innstilt på at dette skal vi få til. Når ting roer seg på jobben hans, håper jeg at vi kan treffes hver 14 dag. En reise i mnd på oss begge. Jeg er villig til å prioritere penger på dette.

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en fra Nederland, og ja, det er tungt til tider, men vi snakker sammen hver dag, og han kommer på besøk nå i sommer. Vi er helt ferske, vi møttes i Norge, men vi er begge innstilt på at dette skal vi få til. Når ting roer seg på jobben hans, håper jeg at vi kan treffes hver 14 dag. En reise i mnd på oss begge. Jeg er villig til å prioritere penger på dette.

Jeg er anonymbruker ...799 , for oss var det også Nederland - Norge. 1-2 ganger i mnd fungerte, evt lang helg en gang i blant, så lenge man ikke lager drama så går dette kjempefint! Kanskje det blir "nederlender" av deg også en gang

Anonymous poster hash: edb78...799

[AnonymBruker]

Jeg møtte mannen min på nettet når det var temmelig eksotisk i 2000. Vi hadde et avstandsforhold i 2,5 år pga er studerte. Han kunne ikke flytte pga jobben og personlige forpliktelser (ikke barn da). Det var mest jeg som besøkte ham fordi jeg var mer fleksibel, men han betalte mye av turene, det var før Ryanair og Norwegian kom. For oss var det klart tidlig at vi ville satse på forholdet og derfor ofret og investerte vi mye. Det ble mye telefon og chatting. Min anbefaling er å ha mest mulig kontakt og prioritere det, forsøke å leve som et normalt par når man besøker hverandre, dvs ikke unngå en krangel fordi besøket er snart over og man ikke vil ødelegge. Ha et mål mtp fremtiden, har man egentlig en god grunn til å ikke flytte? En annen utfordring er jo at man er fra forskjellige land, så legg vekt på å lære språket. Engelsk er fint for dere imellom, men begge har en familie og skal man på sikt bo i et annet land er språket et must. Mannen og jeg giftet oss i 2004 og har 2 barn, og vi er lykkelige. Anonymous poster hash: bec41...34e

[Sophie-Ann]

Jeg er anonymbruker ...799 , for oss var det også Nederland - Norge. 1-2 ganger i mnd fungerte, evt lang helg en gang i blant, så lenge man ikke lager drama så går dette kjempefint! Kanskje det blir "nederlender" av deg også en gang

Anonymous poster hash: edb78...799

Hehe, jeg flytter nok ikke ned dit, jeg har barn, så det blir vanskelig! Jeg håper at vi kan få til å treffes minimum en gang i mnd også, men han jobber mye, så vi får se. Nå kommer han til meg i juli og etter det kan vi ikke treffes før i september pga ferie

Så kjekt at det fungerte for dere! Krysser fingrene for at dette funker for oss også!!

Endret 26. juni 2013 av Sophie-Ann