Senabort av medisinske grunner

[AnonymBruker]

Har akkurat fått greie på at det antagelig er noe veldig galt med fosteret. Nakkefolden var veldig tykk og jeg fikk veldig dårlige odds.80% sjanse for alvorlig feil på foster. Morkakeprøve er tatt og venter på svar. Jeg er livredd og prøver å forberede meg på det værste.

Tanken på å måtte avslutte dette er uholdbart. Det kommer til å bli så tomt! Kan noen fortelle meg hva som skjer da man må ende svangerskapet slik? Er det under "verdige" former eller må man bare gå på do da man kjenner at fosteret kommer?

Jeg er i uke 13 nå, og det vil vel ikke skje noe denne første kommende uken.

Veldig takknemmelig for svar.

Anonymous poster hash: 97f3a...be9

[AnonymBruker]

Du "må" ikke ende svangerskapet slik, du har fortsatt et valg. Det er ikke automatisk at man tar abort bare fordi ungen f.eks. har downs.

Anonymous poster hash: e8b4c...9e5

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg fikk vite at ungen hadde en kromosomfeil, hjertefeil og mer (husker ikke resten i farten). Hun valgte å beholde barnet, det er ingen tvang om abort. Barnet levde bare noen få minutter etter fødselen og hun angrer ikke. Noen er sterke til å klare det og andre ikke, selv vet jeg ikke om jeg hadde klart det.

Når man tar en medisinsk abort så tidlig så får du noen piller og venter på at fosteret kommer ut, trur man må være på sykehuset når man er over 10 uker. Det er en grense for når man ikke lenger kan ta en medisinsk abort men jeg husker ikke hvilken uke det er i.

Anonymous poster hash: ca3aa...402

[Teriyaki]

Du "må" ikke ende svangerskapet slik, du har fortsatt et valg. Det er ikke automatisk at man tar abort bare fordi ungen f.eks. har downs.

Anonymous poster hash: e8b4c...9e5

Hva får deg til å anta at det gjelder Downs? Hun skriver alvorlige feil med fosteret. Så vidt jeg har skjønt fra en tidligere tråd hun har skrevet (regner med det er deg, ts?), så er det altså fare for trisomi 18 og 13. Dessuten, hvis Downs er for alvorlig for ts til at hun ønsker å beholde, så er jo det hennes sak, men likevel like tungt og trist å måtte gjøre.

Edit: Ts: Jeg har ikke noe erfaring med dette selv, men jeg vil tro at hvis du sier at du ikke vil behandles som om det er en hvilken som helst abort, så tar de hensyn til det. Hvis du vil se fosteret etter at det har kommet ut, så regner jeg sterkt med at du får lov til det. Derimot jeg jeg usikker på om du får tilbudet om å begrave barnet på en minnelund? Innbiller meg at man må ha vært minst 15 uker på vei. Det vil i praksis si at fosteret vil bli behandlet som biologisk avfall.

Da har du i så fall et valg om du vil vente med aborten til uke 15 slik at fosteret kan bli gravlagt. Hvis det er det du ønsker.

Endret 14. juni 2013 av Teriyaki

[AnonymBruker]

En venninne av datteren min fødte et foster når hun var 5 mnd på vei, pga at fosteret IKKE var levedyktig utenfor livmoren. Mens det sto på var det helt fryktelig, men som hun sa livet må gå videre.

Selve "aborten", medisinsk, gikk for seg i verdige former og hun fikk god oppfølging etterpå. Hun fødte på sykehus. Da hun ble gravid igjen fikk hun all den hjelp hun trengte. Hun var selvfølgelig redd at det samme skullle skje denne gangen også, men som hun ble fortalt da dette ble oppdaget, var sjansen veldig liten.

Hun fødte en helt frisk jente et drøyt år senere.

Datteren min fikk en alvorlig hjerneskadet datter for noen år siden, som levde i to og et halvt døgn. Hun ville ikke fått noe annet liv enn å ligge i en seng og bare eksistere i ubestemt tid. Det var et valg foreldrene tok sammen med mange leger, å la henne dø. Hun ble hjerneskadet under fødselen i følge obduksjonsrapporten. Tanken på å ha et alvorlig sykt barn i ubestemt tid, må i noen tilfeller være mye mer belastende enn en medisinsk abort.

Når legene sier som de gjør til deg er det ikke uten grunn. De vet hvordan mange foreldre sliter med multihandikappede barn. Å få et barn som er sterkt funksjonshemmet er fryktelig slitsomt. Livet ditt vil bli snudd helt på hodet.

Så mitt råd til deg er at du bør som foreslått, ta medisinsk abort og motta all hjelp du kan få i etterkant. Så håper jeg du blir gravid igjen og føder et friskt barn som du kan glede deg over.

Anonymous poster hash: ddbd9...ae3

[Silfen]

Man må likevel ikke ende svangerskapet. For enkelte er det viktig å gi barnet en sjansr.

Men dersom man velger å avslutte, så skjer det nok med omsorg fra personalets side.

[AnonymBruker]

Du må nok føde barnet, mener man må gjøre det fra uke 13. Du vil få et eget rom og en jordmor som er der for deg når du trenger det. Smertestillende og beroligende blir du også tilbudt.

Anonymous poster hash: 2a855...259

[AnonymBruker]

Du "må" ikke ende svangerskapet slik, du har fortsatt et valg. Det er ikke automatisk at man tar abort bare fordi ungen f.eks. har downs.

Anonymous poster hash: e8b4c...9e5

Jeg har da ikke nevnt Downs har jeg vel? Hadde det bare vært downs hadde jeg sett annerledes på saken!

Tror du virkelig at dersom man ser noe galt med fosteret så er det automatisk downs? Da burde du lese og lære litt før du svarer!

Nakkefold er ikke ensbetydende med downs. Google heller hydrops og hjertefeil, du!

Anonymous poster hash: 97f3a...be9

[AnonymBruker]

Hei!

Så trist å lese at du har fått en så tung beskjed, vet akkurat hvordan det er, desverre.

Nå var jeg litt lengre på vei da jeg tilslutt valgte å ta abort.

Valget var helt grusomt å ta, men fikk god veiledning i forkant, slik at vi fikk se saken fra begge sider.

Valget var vår, og når vi tilslutt bestemte oss, fikk jeg tabletter på sykehuset. så dro jeg hjem og var hjemme i to dager. Den fysiske formen var fin de dagene jeg var hjemme. Ble så lagt inn på sykehuset, og fikk satt i gang fødselen. Personalet var helt fantastiske, og fikk mulighet til å se barnet og spørsmål om vi ville ha begravelse eller om det skulle legges på en minnelund.

Fikk mye smertestillende gjennom riene, men selve fødselen skjedde på toalettet. Hadde med meg to fra personalet slik at jeg ikke var alene.

Er et tungt valg dere står ovenfor, og jeg unner ingen å oppleve det. Lytt til deg selv, og ikke tenk på hva alle andre mener og synes. Det er du som skal leve videre med det valget, men jeg er helt sikker på at det valget du gjør, er det riktige!

Sender deg en god klem, og varme tanker

Anonymous poster hash: 3c238...90a

[AnonymBruker]

I kveld fikk vi svar fra Rikshospitalet. Han sa det var gode nyheter, det var ikke noen av de tre trisomiene de var redde det kunne være (13, 18, 21).

Nå må vi vente i 2 uker for å få det endelige svaret. Dersom det svaret også er positivt må vi vente enda noen uker får UL av alle organer, spesielt hjertet, som det ofte er noe galt med ved så stor nakkefold.

Dette blir noen lange og tunge måneder, kan jo bli gal av å gå slik å ikke vite, bare vente og vente....

Anonymous poster hash: 97f3a...be9

[Teriyaki]

I kveld fikk vi svar fra Rikshospitalet. Han sa det var gode nyheter, det var ikke noen av de tre trisomiene de var redde det kunne være (13, 18, 21).

Nå må vi vente i 2 uker for å få det endelige svaret. Dersom det svaret også er positivt må vi vente enda noen uker får UL av alle organer, spesielt hjertet, som det ofte er noe galt med ved så stor nakkefold.

Dette blir noen lange og tunge måneder, kan jo bli gal av å gå slik å ikke vite, bare vente og vente....

Anonymous poster hash: 97f3a...be9

Kjempebra at det ikke var kromosomfeil! Det blir nok noen tunge måneder, ja. Du og pappaen får støtte hverandre så godt som mulig, og hvis dere har et godt forhold til dem, søke støtte fra familie også.

Lykke til

[AnonymBruker]

Har akkurat fått greie på at det antagelig er noe veldig galt med fosteret. Nakkefolden var veldig tykk og jeg fikk veldig dårlige odds.80% sjanse for alvorlig feil på foster. Morkakeprøve er tatt og venter på svar. Jeg er livredd og prøver å forberede meg på det værste.

Tanken på å måtte avslutte dette er uholdbart. Det kommer til å bli så tomt! Kan noen fortelle meg hva som skjer da man må ende svangerskapet slik? Er det under "verdige" former eller må man bare gå på do da man kjenner at fosteret kommer?

Jeg er i uke 13 nå, og det vil vel ikke skje noe denne første kommende uken.

Veldig takknemmelig for svar.

Anonymous poster hash: 97f3a...be9

Jeg er ikke i samme situasjon som deg, men hadde en SA i uke 12.

Fikk ikke velge, måtte ta medisinsk abort i stedet for kirurgisk som jeg ville for å få ut fosteret. Ble fortalt at dette var fordi ved kirurgisk inngrep så kunne det danne seg arrvev og sjansene for å bli gravid igjen sank. Hvor mye veit jeg ikke.

Jeg valgte også å gjennomføre dette hjemme, selv om jeg ble frarådet det. Skjønner hvorfor dem ville ha meg der.

Du kommer til å få sterke smerter, så sterke at om du har vært i fødsel før kan det kjenne ut som sterke rier (snakker for meg selv her da, kan hende det ikke er likt for alle). Fikk med meg stikkpiller mot smertene hjem som ikke hjalp, og kunne virkelig ha trengt sterkere smertelindring.

Du kommer til å kjenne at barnet kommer ut, akkurat som at noe glir ut av deg og smertene gir seg noe. Samt at siden du er så langt kommer til å blø mye, så greit å være der dem har medisinsk hjelp.

Senere vil du ha undersøkelse, og hos meg hadde ikke fosteret kommet helt ut, og restene tok dem da ut med en "pinsett". Veit ikke hva det heter.

Jeg hadde mange spørsmål, som f.eks om barnet kom til å leve noe - fikk til svar at barnet ikke klarer å overleve forløsningen eller hva jeg skal kalle det og at det 100% ville være dødt (obs. ved uke 12).

Om jeg kunne se fosteret - Ja, legen fortalte meg at jeg kom til å se det, og at det var en bitteliten baby. Jeg så ikke akkurat hele figuren, men så deler.

Dette er jo egen erfaring og det kan hende ikke alle opplever det sånn som meg.

Anonymous poster hash: 5f1db...b4e

[AnonymBruker]

Jeg har da ikke nevnt Downs har jeg vel? Hadde det bare vært downs hadde jeg sett annerledes på saken!

Tror du virkelig at dersom man ser noe galt med fosteret så er det automatisk downs? Da burde du lese og lære litt før du svarer!

Nakkefold er ikke ensbetydende med downs. Google heller hydrops og hjertefeil, du!

Anonymous poster hash: 97f3a...be9

Og nettopp derfor skrev jeg "f.eks.". Lære deg å lese selv?

Anonymous poster hash: e8b4c...9e5

[AnonymBruker]

Og nettopp derfor skrev jeg "f.eks.". Lære deg å lese selv?

Anonymous poster hash: e8b4c...9e5

Slik svarer man ikke et menneske som er i en fortvilet situasjon og som med god grunn frykter at barnet hun går gravid med ikke er levedyktig.

Skam deg, og anskaff noen sosiale antenner og en god dose empati.

Anonymous poster hash: 1b6e1...254

[lykkestor]

Så fint at du fikk noen gode nyheter! Får håpe nyhetene fremover også blir gode. Det må være tøft og jeg håper det ordner seg til det beste for deg og den lille!

[AnonymBruker]

Jeg ser nå at jeg kom med min erfaring og situasjon etter du hadde fått gode nyheter. Håper alt står bra til og dere får en frisk og velskapt baby

Anonymous poster hash: 5f1db...b4e

[AnonymBruker]

Slik svarer man ikke et menneske som er i en fortvilet situasjon og som med god grunn frykter at barnet hun går gravid med ikke er levedyktig.

Skam deg, og anskaff noen sosiale antenner og en god dose empati.

Anonymous poster hash: 1b6e1...254

Skulle til å kommentere det samme som deg, er så enig! Utrolig frekk og unødvendig oppførsel mot et menneske som går igjennom en tung tid.

Anonymous poster hash: 13c9f...6d5

[AnonymBruker]

Det siste ble litt feil, Det skulle samsvare med dette:

AnonymBruker, on 14 Jun 2013 - 19:55, said:

Og nettopp derfor skrev jeg "f.eks.". Lære deg å lese selv?

Anonymous poster hash: e8b4c...9e5

Slik svarer man ikke et menneske som er i en fortvilet situasjon og som med god grunn frykter at barnet hun går gravid med ikke er levedyktig.

Skam deg, og anskaff noen sosiale antenner og en god dose empati.

Og så skulle min kommentar kommet: Skulle til å kommentere det samme som deg, er så enig! Utrolig frekk og unødvendig oppførsel mot et menneske som går igjennom en tung tid.

Sorry mix up....

Anonymous poster hash: 13c9f...6d5