Plutselig ble jeg desperat

[AnonymBruker]

Jeg møtte en flott mann i fjor høst, alt var flott og han virket veldig interessert. Han ble overført til et annet land og pga. det så ble vi enige om å ikke gjøre noe mer ut av "oss". Jeg ble veldig lei meg, og syntes at det var veldig vanskelig å bare droppe en jeg likte så godt. Men vi har faktisk holdt kontakten frem til nå, og han er nå tilbake i Norge. Dumme meg trodde jo automatisk at nå som han var tilbake så ville vi prøve "oss" på nytt, så jeg var jo overlykkelig når han flyttet tilbake. Tror dagdrømmingen tok overhånd, alt skulle bli som før.

Før han flyttet tilbake så ringte han meg en dag før og sa "i morgen så kommer jeg". Jeg trodde egentlig ikke på det, det var for godt til å være sant, så jeg ba han om å ringe meg når han var tilbake. Jeg skjønte jo at han ikke ville ringe samme dag, men tenkte han ville ringe innen to til tre dager, det skjedde ikke. Så jeg sendte han en melding på FB for å få fart på ting, fikk svar innen ti minutter om at han ikke hadde glemt meg, men at han var stresset pga. jobb og flytting. Jeg latet som om jeg var veldig forståelsesfull, og sa ikke så mye mer om det. Det gikk en uke til, og da følte jeg at jeg var satt på vent, det var helt jævelig å bare sitte å vente. Så jeg skrev en ny melding om at nå måtte han ringe meg snart, etter det så følte jeg meg som verdens mest desperate jente og angret jo selvfølgelig på meldingen jeg hadde sendt. Han ringte med en gang han så meldingen, men nå hadde jeg jo tvunget han til ringe, man skal jo ikke tvinge en mann til å ringe! Jeg tok ikke opp for jeg følte meg bare dum, desperat og uakktraktiv. Men så ringte jeg han opp noen timer etter, og da tok ikke han opp. Så sendte han en melding dagen etter om at han skulle ute å reise og at han kom til å ringe meg når han var tilbake igjen, og at DA skulle jeg ta opp telefonen. Nå har han ennå ikke ringt meg, men jeg føler meg så dum. Hvordan kan jeg fikse det jeg har gjort, jeg føler at jeg plutselig ble en masete og innpåsliten jente.

Jeg trenger gode tips på hvordan jeg skal oppføre meg når han ringer meg neste gang. Tydeligvis så vet jeg ikke hvordan jeg skal oppføre meg selv!

Anonymous poster hash: 6a4e9...587

Anonymous poster hash: 29864...e0d

[AnonymBruker]

Herlighet, du er ikke desperat og innpåsliten. Om han er interessert synes han bare det er hyggelig. Om han ikke er interessert er det hans problem, og jeg tror ikke han ville tatt så raskt kontakt med deg om han ikke satte pris på deg. Noe annet er om du føler det er greit å stadig bli satt på vent pga jobben hans, det er i hvert fall noe dere må snakke om så du kan føle trygghet selv om han kanskje ikke er tilgjengelig hele tiden - hvis det blir noe mer mellom dere da.

Anonymous poster hash: c8fba...886

[AnonymBruker]

Jeg fåt altid svar, og han er veldig flink til å svare veldig fort. Men jeg vet ikke, følte meg bare så dum og litt for "på" når jeg ba han om ringe, han gjorde jo faktisk det jeg ba han om å gjøre og, men det føltes ikke riktig. Jeg er veldig flau nå, og vet ikke helt hva jeg skal si til ham når han ringer meg. Føler liksom at jeg har ødelagt det hele litt

Ja, det med jobben er jo et problem pga. at han må reise en del, men jeg liker han altfor godt til å droppe han pga. det. Dessuten så har vi holdt kontakt så lenge, og nå er han jo tilbake.

Vi får se om det bli meg og han da

Tusen takk for svar forresten, var hyggelig å lese at jeg ikke virker så desperat.

Anonymous poster hash: 29864...e0d