Han sa han ville ha et seriøst forhold - deretter ble han borte..

[AnonymBruker]

Først av alt: Beklager langt innlegg. Har prøvd å lage en litt kortere versjon med uthevet skrift.

Vi møttes på en nettdatingsside for 1 år siden. Kontakten har vært av og på.

Det har vært 5-6 dates, mange avlyste avtaler (som han selv har tatt

initiativ til, men senere avlyst pga.jobb eller sykdom), og at han forsvinner i

flere uker uten å ta kontakt. Plutselig kan han imidlertid dukke opp igjen via

sms, fbook-meldinger eller at han ringer.

På grunn av dette har jeg ikke tatt ham seriøst,og letet videre etter bedre kandidater. På tross av at jeg er forelsket i ham. (Vi har mange felles interesser,samme humor,og alltid mye å prate om når vi møtes).

For noen måneder siden tok han igjen kontakt,og vi fant tonen på nytt.

Etter at moren hans døde brått i fjor har han (ifølge seg selv) vært veldig deprimert, og ikke orker å være så mye sammen med andre, men nå følte

seg mindre deprimert og savnet meg.

Han foreslo å møtes, og vi hadde en romantisk kveld på byen.

Det var da 8 mnd. siden sist vi hadde sett hverandre.

Dagen etter inviterte han meg på middag hjemme hos ham. Det ble også en koselig kveld som endte med overnatting og fantastisk sex (har ikke hatt sex med ham før dette). Han holdt rundt meg hele natten og behandlet meg som

en kjæreste,laget frokost til meg dagen etter og "dullet" med meg.

Før jeg dro hjem utpå dagen avtalte vi å møtes igjen,men som så ofte før avlyste han grunnet sykdom. Etter dette gikk det uker uten at jeg hørte noe fra ham og jeg tenkte jaja, han er borte vekk.

Men noen uker etter dukket han opp igjen og ville møtes på nytt.Han sa han savnet meg, hadde likt å ha sex med meg og håpet vi kunne gjøre det igjen.

Jeg ble litt sur og svarte at jeg ikke er interessert i noe forhold kun basert på sex. Han svarte det var ikke han heller. Etter dette forsvant han igjen.

Jeg tenkte det var like greit at han ble borte og regnet ikke med å høre fra ham igjen.

Men så,for ca.14 dager siden dukket han opp igjen og sa at han hadde tenkt mye,og funnet ut at det var meg han ville ha. Vi er begge fortsatt aktive på nettdatingssiden der vi møttes, og han sa at han nå ville slette kontoen der og bruke tiden på meg istedet. Men at han forstod om jeg ikke var så interessert lengre.

Etter å ha tenkt litt svarte jeg at jeg var interessert i å gjøre et forsøk.

Han sa han var glad for å høre det, men at han måtte vite sikkert at jeg ønsket et seriøst forhold like mye som ham. Jeg svarte bekreftende på det.

Deretter avtalte vi å møtes dagen etter på kafe etter jobb (hans forslag).

Dette endte med å bli avlyst pga. at han måtte jobbe overtid...Han foreslo med en gang ny date noen dager etter,men også denne avlyste han samme dag vi skulle møtes, pga.jobb.

Jeg svarte ok,og håper vi snart kan møtes igjen.

Etter dette har jeg ikke hørt noe fra ham, og nå ser situasjonen ut til å være akkurat som før, da han ble borte i lengre perioder.

Har noen opplevd noe lignende? Det blir jo bare mer og mer forvirrende..

Leker han bare med meg på en skikkelig slem måte,

eller er han bare umoden og ikke vet hva han vil?

(Han er 40 år gammel,og med skulle ha noe å si,og virker litt umoden for alderen.Tror ikke han dater andre,da han alltid er hjemme i helgene på kveldstid, og er vekselvis off- og online på fbook eller datingsiden der vi møttes, utover hele fre-,lør-og søndagskveldene og vi snakkes av og til da).

Anonymous poster hash: ed214...28f

Anonymous poster hash: ed214...28f

[AnonymBruker]

Han holder deg på gress. Og oppførselen han er slettes ikke utypisk for menn i den alderen.

Jeg ville kuttet han ut, ASAP.

Anonymous poster hash: bd8c1...d3f

[Testosteron]

Han kommer nok ikke til å forandre seg, for han har fått så mange sjanser av deg, men likevel fortsetter han bare å ditsje deg når det passer ham

[AnonymBruker]

Han leker med deg. Jeg har vært borti en del slike menn på nettdatingsider, det virker som om de driver på slik kun for å styrke egoet sitt.

Anonymous poster hash: bf802...606

[AnonymBruker]

Da synes jeg du burde ta det opp med ham! Dette er jo ikke noen akseptabel oppførsel. Men hvordan burde du ta det opp da, tror du?

Anonymous poster hash: 7cbae...f4d

[sol87]

Nei, dette bør du ikke bruke mer tid på. Det kan godt hende at han sliter med noe, depresjon eller lignende, men da tror jeg han bør bruke tiden sin på å få kontroll på det, ikke på å forvirre deg.

[AnonymBruker]

Han gjør det kanskje ikke for å være slem bevisst, men det er sinnssykt umoden og hensynsløs oppførsel. Mulig han ikke vet hva han vil, men en så voksen mann bør kjenne seg selv godt nok til å vite at når man vakler så mye fram og tilbake - så lenge - er man egentlig ikke SÅ interessert at man kommer til å ville satse seriøst på den andre. Men han setter vel pris på oppmerksomheten fra deg, det styrker egoet som en skriver over her. Noe mer enn det kan du nok aldri håpe på at du får fra ham, og du hadde nok hatt godt av å kutte kontakten med ham.

(og å kunne sette av så lite tid - det viser hvor lite klar han har vært for et forhold, uansett hva årsakene er... da jeg møtte kjæresten min var begge kjempetravle, jeg med intensivkurs og eksamen, han med barn, krevende jobb og flytting, men vi klarte likevel å treffes annenhver uke fra starten av. Og jeg trengte aldri å tvile på at han var interessert, selv om han ikke er den som sender tusen meldinger pr dag... greit at noen forhold har en mer trøblete start, men likevel)

Anonymous poster hash: 7dbac...e90

[Gjest KateW]

Hva vil du med ham? Hva gir han deg? Hva føler du?

[Gjest navnelapp]

Eg hadde ikkje brukt fem minutt ein gong på å analysere dette forholdet. Slett han frå facebook, slett alle mailar, slett meldingsloggen og nummeret hans frå telefonen og gå vidare. Han herjar med deg, og han veit at han kan det, så då gjer han det endå meir. Slepp taket og gå vidare.

[AnonymBruker]

Da synes jeg du burde ta det opp med ham! Dette er jo ikke noen akseptabel oppførsel. Men hvordan burde du ta det opp da, tror du?

Anonymous poster hash: 7cbae...f4d

TS her.

Har tatt det opp noen ganger. Sagt at jeg ikke gidder bruke tid på en som oppfører seg sånn.

I fjor vinter, foreslo han en lørdagsdate, men da helgen kom var han borte vekk,og jeg fikk ikke kontakt.

Jeg ble skikkelig forbanna, gjorde kort prosess og slettet ham fra fbook. (det er der vi har mest kontakt)

Regnet med han ikke kom til å legge merke til dette ettersom han stadig legger til nye fbook-venner fra datingsidene han er aktiv på. Men like etter kom det sms om at moren hadde blitt syk og at han hadde hatt andre ting å gjøre enn å svare meg og alle andre. Han var sur fordi han var blitt slettet som venn og jeg var selvfølgelig sur på ham fordi han bare forsvant fra en avtale.

Kort fortalt endte dette i en krangel som til slutt ga en forsoning (trodde jeg da...) der han lovet å oppføre seg bedre.Han la meg til på fbook igjen og jeg aksepterte. - I den tro at han hadde ment det han sa. Like etter var alt som før...altså lange perioder uten kontakt og avlyste avtaler..

Anonymous poster hash: ed214...28f

[AnonymBruker]

Hva vil du med ham? Hva gir han deg? Hva føler du?

TS her.

Jeg kan vel ærlig si at jeg aldri helt har visst hva jeg vil med ham, for pga.oppførselen har jeg aldri klart å ta ham seriøst. Dette endrer seg alltid når vi først møtes,og tilbringer tid sammen.

Er vi ute i offentligheten har han kun øyne for meg,viser kjærtegn,spanderer alt,er høflig,følger meg til bussen og venter med meg til den kommer osv...

Møtes vi hjemme hos ham er han like høflig (absolutt ikke klåfingret;) ,omsorgsfull (f.eks.legger pleddet rundt meg så jeg ikke skal fryse når vi ser film på sofaen), han lager middager han vet jeg liker (spør hva jeg liker best),leier filmer han vet jeg vil se, og legger slik jeg ser det,ned en innsats som jeg ikke har sett noen gidde å gjøre før,dersom de ikke har vært interessert...Vi kan snakke om alt. Ikke vare overfladiske ting,men også følelser.

Men jeg skal innrømme at jeg ikke har orket å ta opp problemene når vi møtes, i frykt for å ødelegge den gode stemningen. Det burde jeg nok gjort...

Jeg føler meg altså veldig bra sammen med ham når vi møtes irl..og det gjør det jo ekstra vondt når han

like etter avlyser avtaler gang på gang og bare forsvinner i lengre perioder..Får alltid en litt trist følelse når han plutselig dukker opp på nytt, og lurer på hvor lenge det varer denne gangen..Jeg er nok ganske forelsket,for uansett hvem andre jeg dater er det han jeg tenker på.

Anonymous poster hash: ed214...28f

[Gjest Lille-pus]

TS, ta et godt råd fra en gammel, dreven dame som kjenenr denne typen menn fra sitt nærmiljø, sitt yrke og sine hobbier.

La ham seile sin egen sjø.

Når du leser det du selv har skrevet så synes det for meg ganske tydelig at her er det du som ønsker noe annet enn han enten er i stand til eller ønsker å bidra med.

Ord er billige, og noen er flinkere enn andre til å gjøre bruk av det.

Får jeg samtidig anta at du ikke er på samme alder som man, men kanskje sånn omtrentlig 10 år yngre ? Du høres ganske reflektert ut i dine oppsummeringer.

Jeg er redd dette kan komme til å ende galt for deg om du legger for mye inn i et forhold av den typen du her beskriver.

[AnonymBruker]

TS, ta et godt råd fra en gammel, dreven dame som kjenenr denne typen menn fra sitt nærmiljø, sitt yrke og sine hobbier.

La ham seile sin egen sjø.

Når du leser det du selv har skrevet så synes det for meg ganske tydelig at her er det du som ønsker noe annet enn han enten er i stand til eller ønsker å bidra med.

Ord er billige, og noen er flinkere enn andre til å gjøre bruk av det.

Får jeg samtidig anta at du ikke er på samme alder som man, men kanskje sånn omtrentlig 10 år yngre ? Du høres ganske reflektert ut i dine oppsummeringer.

Jeg er redd dette kan komme til å ende galt for deg om du legger for mye inn i et forhold av den typen du her beskriver.

TS her igjen.

Takk,du og alle de andre her har nok rett.

Tenkte at han kanskje mente alvor denne gangen,siden han selv sa han ville ha et seriøst forhold nå. Han sa da vi møttes at stress og press i forhold var det verste han visste.Trodde altså nå at min tålmodighet kanskje hadde belønnet seg.

Jeg er 34, så det er 6 års aldersforskjell mellom oss. Jeg burde være gammel nok til å gjennomskue ham. Men har vel vært naiv i den tro at litt eldre menn var mer seriøse..

Anonymous poster hash: ed214...28f

[frøkna]

Jeg tror han mener det når han sier han vil satse på deg, men når tiden nærmer seg får han kalde føtter, blir redd og avlyser.. Dette er ikke en mann du kan stole på holder seg ved din side, virker som om følelsene hans er ganske vinglete..

[Gjest Heartbeat]

Dump han og gå videre i livet ditt. Denne fyren kaster du ikke bort livet ditt på. Det vil bare føre til ergelse, forvirring og venting på noe som aldri skjer.

[AnonymBruker]

Beviser bare at menn aldri blir modne.

Anonymous poster hash: f359f...1c7

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Takk,du og alle de andre her har nok rett.

Tenkte at han kanskje mente alvor denne gangen,siden han selv sa han ville ha et seriøst forhold nå. Han sa da vi møttes at stress og press i forhold var det verste han visste.Trodde altså nå at min tålmodighet kanskje hadde belønnet seg.

Jeg er 34, så det er 6 års aldersforskjell mellom oss. Jeg burde være gammel nok til å gjennomskue ham. Men har vel vært naiv i den tro at litt eldre menn var mer seriøse..

Anonymous poster hash: ed214...28f

Stress og press er jo ikke noe kult, men man kan ikke behandle den andre som man vil i lang tid og regne med at de fortsatt er der når man av og til får lyst på et seriøst forhold for noen timer... Relasjonen tar uansett skade av det. Nei, finn deg en annen, kutt kontakten med han her, så er det kanskje lettere å gå videre.

Anonymous poster hash: 7dbac...e90

[Steinar40]

Jeg må bare si at jeg ikke aner hva som rører seg oppi den lille nøtta til denne fyren.

Men det er jo åpenbart at han prioriterer jobben foran TS i hvert fall.

[Gjest Heartbeat]

Jeg må bare si at jeg ikke aner hva som rører seg oppi den lille nøtta til denne fyren.

Men det er jo åpenbart at han prioriterer jobben foran TS i hvert fall.

Jeg lurer på hva som rører seg oppi hodet til de kvinnfolkene som er sammen med slike jeg...

[Steinar40]

Jeg lurer på hva som rører seg oppi hodet til de kvinnfolkene som er sammen med slike jeg...

Kanskje de er slike "material girls" som foretrekker at mannen lever for å jobbe?