Jeg er for stygg til å jobbe!

[AnonymBruker]

Prøv å få fastlegen til å henvise deg til habiliteringstjeneste for utredning. Habiliteringstjenesten er ofte flinkere enn psykiatrien på asperger.

http://www.habilitering.no/?page_id=78

Anonymous poster hash: 7fb90...8b4

En annen mulighet er å be Autismeforeningen om hjelp. Hvis du går inn på nettsiden deres: http://www.autismeforeningen.no/, og finner ditt fylkeslag så har alle fylkeslagene en egen mailadresse som står helt nederst på siden. Her kan du sende en mail hvor du spør om de vet om en utreder i området som er flink på asperger hos voksne kvinner. Jeg har ikke prøvd dette selv, men det kan ikke skade.

Anonymous poster hash: 7fb90...8b4

Anonymous poster hash: 7fb90...8b4

[AnonymBruker]

Hvordan har kvinnelige aspergere det?

Jeg aner ikke. Jeg aner egentlig ingenting. Men når det blir beskrevet hvordan den kvinnelige aspergeren er, kjenner jeg meg veldig igjen.

Det er også sånn at folk kan si at jeg må ta meg sammen og ta tak i livet mitt, men jeg har aldri klart å leve. Har slitt siden barndommen...

Vel, denne kan du lese om hvordan jenter/kvinner med aspergers er iforhold til gutter/menn:

http://www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[AnonymBruker]

Tror du er et troll TS, og du storkoser deg med all responsen

My thoughts exactly...

Anonymous poster hash: 2ced7...ff2

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det

Jeg har sikkert vært på 400-500 jobb intervjuer og ikke fått noe. Til slutt ga jeg bare opp

Anonymous poster hash: 9e1ac...25c

[#Sunrise]

Må bare spørre hvorfor du tror jeg har det? Bare lurer, fordi da skjønner jeg bedre selv...

Anonymous poster hash: 303dd...acb

virker som du har litt komunikasjons vansker, og at du har litt lett for og ta ting bokstavelig

[Steinar40]

Jeg aner ikke. Jeg aner egentlig ingenting. Men når det blir beskrevet hvordan den kvinnelige aspergeren er, kjenner jeg meg veldig igjen.

Det er også sånn at folk kan si at jeg må ta meg sammen og ta tak i livet mitt, men jeg har aldri klart å leve. Har slitt siden barndommen...

Vel, denne kan du lese om hvordan jenter/kvinner med aspergers er iforhold til gutter/menn:

http://www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/Usynlig_sosialt_handikap_0110.pdf

Anonymous poster hash: 303dd...acb

Ja, det er en interessant artikkel.

Problemet er jo at det er viktig å være sosial for de fleste, og at det vanligvis er enda viktigere for kvinner enn for menn. Noe som gjør det lettere for en mann å være "en ensom ulv" enn det er for ei kvinne.

Mange av de som sliter mest med dette er da hyperaktive i barndommen i følge artikkelen.

Ellers er det jo faktisk normalt at ikke alle har like store behov for å være sosial alltid. Man skal ikke sette en diagnose på alt heller.

Men i dagens samfunn er det helt klart en relativt stor fordel å være sosialt anlagt. Det er sannsynligvis det største problemet for mange vil jeg tro.

Altså at de som ikke er like sosialt anlagt faller mer eller mindre utenfor i konkurransen med andre.

Man kan jo f.eks også se på dette fenomenet som kalles for å være sjenert. I seg er dette egentlig ikke noe unormalt, men det er uansett en stor ulempe for de som er det.

De aller fleste problemer kommer faktisk av at vi konkurrerer med andre individer.

Endret 14. juni 2013 av Steinar40

[lllll]

Vil bare si tusen takk til alle som har kommet med tips og velmente ord til hun som starta denne tråden her. Har samme tankegang som ts i mye(men ikke så ekstremt som henne) og denne tråden har vært rene vendepunktet for meg. Fikk faktidk tårer i øynene av en del av det som er blitt skrevet. Og ikke fatter jeg hvorfor enkelte av dere har huket dere av som anonyme medlemmer for dere burde helt oppriktig talt være stolt av det dere har skrevet her, det har garantert hjulpet fler enn bare meg.

Er mye piss og bedrøvelighet her på kg men kjenner jeg blir litt stolt over dere ettee å ha lest dette

[AnonymBruker]

virker som du har litt komunikasjons vansker, og at du har litt lett for og ta ting bokstavelig

Det visste jeg ikke. Kunne du skjønne det utifra hvordan jeg skriver? Har du noen eksempler?

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[WinterDawn]

Jeg har ikke lest hele tråden.

Men jeg kan ikke skjønne at noe som helst menneske er så "stygt" at hele verden rundt det vil gi det skråblikk og dømmende oppførsel. Jeg tror alt dette ligger i hodet ditt, og kun i hodet ditt. Grunnen til at folk ser rart på deg er nok fordi du oser av usikkerhet, og da blir også andre mennesker usikre på hvordan de skal oppføre seg.

Ja, du kommer til å få flere skråblikk i løpet av livet. Og du kommer til å bli utsatt for snakking, rart kroppsspråk og alt mulig annet, akkurat som resten av oss mennesker.

Jeg ser helt normal ut, men det betyr ikke at hele verden automatisk behandler meg som en prinsesse.

Jeg er ganske sikker på at du har en form for paranoia eller lignende. Kan dessverre ikke hjelpe, men tror problemet ligger i ditt hode og ikke hos resten av kloden. Kanskje prøv lege og deretter psykolog nok en gang? Kan hende du har truffet på feil psykolog, finn en som tar deg seriøst.

Og til slutt: klem til deg! Håper det ordner seg.

[Gjest Gjest]

Den mest effektive løsningen ville være å fokusere på noe helt annet enn deg selv.

Når man har et veldig dårlig selvbilde - som du har - blir man veldig selvopptatt, og man tolker andre menneskers handlinger som en bekreftelse på det dårlige bildet man har av seg selv. I noen tilfeller kan man da mistolke, hvis en person ikke har vært negativ overfor deg, men at det er noe annet som er årsak til deres humør eller handlinger. I andre tilfeller kan det være at personer oppfatter ditt ekstremt dårlige selvbilde, og hvis det ligger latent i dem, bruker de dette til å trykke deg ned og hevde seg selv. Det kan bli litt som en ond sirkel. Så det som absolutt ville vært det beste for deg selv og for relasjonene til andre, ville være å heve selvbildet ditt.

Når man har veldig lavt selvbilde er det ikke så lett å forbedre det ved å stå i speilet og si at man liker det man ser, og er glad i seg selv - hvis man egentlig ikke mener det. Da blir spriket for stort, og man tror egentlig ikke på det man sier. Det som da er mer effektivt, er å fokusere på noe annet enn seg selv. Finn noe du liker veldig godt. Kanskje kan det være en hund, en hobby, en forening. Dette vil gi deg positive tanker og følelser. Du kan ha det bra med deg selv når du gjør den aktiviteten. Fokuser også på hva du liker med andre mennesker. Når du setter pris på andre ting og mennesker, glemmer du deg selv. Og etter en stund med dette, så kan du gå og se deg i speilet. Da vil du se på deg selv og synes at du også er OK, at du faktisk er ganske bra.

[Gjest Gjest]

virker som du har litt komunikasjons vansker, og at du har litt lett for og ta ting bokstavelig

Når man har lavt selvbilde og er usikker i forhold til andre, gjør det at man mistolker og ikke er "helt med" bestandig. Jeg kan huske det fra den tiden jeg hadde dårlig selvbilde, at jeg noen ganger ikke tok helt poenget der og da eller klarte å svare folk på en naturlig måte. Mens etterpå ser jeg disse situasjonene klarere. Jeg er mindre selvhøytidelig nå, mer avslappet og tilstede i hodet, så jeg blir ikke så lett satt ut.

[Gjest Cartman]

Jeg vet hvordan du har det

Jeg har sikkert vært på 400-500 jobb intervjuer og ikke fått noe. Til slutt ga jeg bare opp

Anonymous poster hash: 9e1ac...25c

Herregud da menneske.... Tror du virkelig at en arbeidsgiver er opptatt av utseende og ikke kvalifikasjoner???? Som oftest kan det være over 100 søkere på en stilling og da sier det seg selv at sjansen for å bli ansatt er minimal. Det er kun pornoindustrien som diskriminerer "stygge mennesker".....

[Montos]

Jeg lurer på om jeg sliter en del med tvangstanker?

Så lenge jeg kan huske at folk har oppført seg slemt mot meg eller sagt stygge ting, har jeg blitt ekstremt såret og tatt det veldig ille opp.Jeg tar det meste veldig personlig og bokstavelig, så om noen sier noe negativt om meg, tror jeg faktiskt på det.

Husker det var noen som sa at jeg var desperat,da jeg var 19 år, noe jeg tok så ille opp at jeg ble kjemperedd for å bli sett på som desperat.

Husker at noen sa at jeg hadde rare knær og stor rompe og brede hofter, så da fikk jeg kjempekomplekser for knærne, hoftene og rompa mi.

En gang gikk jeg med hestehale, og da sa noen at jeg så rar ut med hestehale, så derfor går jeg alltid med håret løst.

Husker også på barneskolen, så var det noen i klasse min som var etter meg og sa at jeg så sånn ut, også gjorde de seg til i ansiktet. Jeg syns jeg så veldig stygg ut når de viste meg, og klarte aldri å glemme det...

Det er ikke unormalt å få slike slengbemerkninger i løpet av livet. Problemet her er vel at de har gått så mye inn på deg at det har tatt kontroll over sin og kropp, og det synes jeg er synd.

Jeg har tilgode å se et eneste menneske som er stygt. Alle har sine sjarmer og utseende går ekstremt mye på utstråling for min del. Er et menneske glad og utståler positiv energi, vel så ser jeg på det som penere. En "biledlig riktig" pen kvinne trenger ikke være pen når hun utstråler negativ energi og henger med leppa.

[AnonymBruker]

Takker for svar alle sammen! Må bare bumpe denne for å se hva andre mener.

Anonymous poster hash: 303dd...acb

[Uglen]

Som de andre her, så er jeg sikker på at du ikke er stygg, og at resten av verden ikke går rundt og synes at du er grusom. Tro meg, alle andre har fullt opp med sine egne problemer. De går ikke rundt og fokuserer på deg.

Det er fint å lese at du har vært i kontakt med psykolog, for jeg er rimelig overbevist om at dette er psykisk. Og det er dumt at psykologen ikke ga deg hjelpen du trengte - men vet du hva, TS? Prøv igjen! Fortsett til du blir hørt! Du nevnte at en av psykologene har vært inne på Body Dysmorphic Disorder, og at dette ikke ble fulgt opp? Vel - ta det opp med neste psykolog!

Kan du ikke sette deg ned og skrive et brev til psykologen din hvor du forklarer akkurat hvordan du har det? Uten å legge noe i mellom. Forklar at alt du klarer å tenke, hele dagen, er at du er så grusomt stygg, og at alle andre tenker det samme om deg. At du er redd for å få ut, redd for å treffe folk, redd for å jobbe, fordi alle fordømmer deg. At du sitter mange timer om dagen og skriver innlegg på forum på nettet om dette. At det dominerer din hverdag totalt.

Prøv igjen, TS. For dette er noe du kan komme deg gjennom! Jeg lover deg at verden ikke går og fordømmer deg på den måten du tror. Det kan hende at du har fått noen stygge blikk, men vet du hva? Det får alle iblant! Og sånn som du fremstiller deg selv, virker du som en blanding av Quasimodo og Elefantmannen (Beklager galgenhumoren). Men jeg er helt sikker på at du ikke er så avskyelig og avskydd som du mener. Helt sikker. Men du må klare å tro på det selv...

Lykke til!

Endret 16. juni 2013 av Uglen

[Gjest Jonas]

Kanskje du skulle beveget deg litt mer, sånn at du ble litt mer attraktiv, ikke sitte på internett å syte som en liten unge. Skaff deg en fornuftig hobby ! Du er 32 år, skjerp deg !

God bedring !

[Gjest FrPdame]

lykke til!

[kaffemor]

(Har ikke lest hele tråden)

Virker som om du har mange irrasjonelle tanker. Kanskje du kan prøve en coach? Har ikke gått til det selv, men har hørt om flere som har hatt nytte av det. Tenker da særlig siden du ikke har hatt så mye nytte av psykolog.

[Pringle]

Eller så kan man få en litt mer oppegående psykolog, som fungerer som en slags coach. Men det krever at man leter litt og er villig til å forsøke flere.

[AnonymBruker]

Bumper denne - trenger råd om hvor jeg kan få hjelp hen. Håper dere som skrev at dere hadde det sånn som meg, og som hadde fått diagnosen Aspergers i voksen alder, kan fortelle hvor dere fikk hjelp?

Anonymous poster hash: 303dd...acb