Min tante sovnet stille inn.

[Gjest Fighter]

I går kveld, ca kl 2000 var jeg med på en veldig sterk opplevelse.

Jeg var sammen med tanta mi da hun døde. Jeg, mamma, mannen hennes og barna hennes var der sammen med henne da hun sovnet stille inn. Hun hadde kreft og var veldig syk, men fikk en fin og fredelig bortgang. Hun betydde mye for meg og jeg er glad jeg fikk være der sammen med henne.

[Rapitap]

:trøste:

[Gjest Phair]

I går kveld, ca kl 2000 var jeg med på en veldig sterk opplevelse.

Jeg var sammen med tanta mi da hun døde. Jeg, mamma, mannen hennes og barna hennes var der sammen med henne da hun sovnet stille inn. Hun hadde kreft og var veldig syk, men fikk en fin og fredelig bortgang. Hun betydde mye for meg og jeg er glad jeg fikk være der sammen med henne.

Hvordan var det å være så nærme døden?

[Væren]

Det var trist å høre om tanten din, optimist. Men så fint at du fikk være der sammen med henne da hun sovnet inn! Når situasjonen var som den var, var det nok tross alt det beste for henne. Du har vært heldig som har hatt en tante du har hatt et så nært forhold til! Jeg har ikke noe tett forhold til tanntene mine. Sånn sett har du vært priviligiert. Antagelig hun, også!

God klem... :trøste:

[Gjest Fighter]

Hvordan var det å være så nærme døden?

Det var veldig veldig spesielt å være der. En utrolig sterk opplevelse. Jeg var på sykehuset sammen med henne de siste 24 timene før hun døde og fikk med meg hele den siste prossessen, fra smerter og kamp, til fred og innsovning. Hun var "ung"(for ung til å dø, hadde enda barn og livet foran seg), og det var tragisk at hun skulle bli så syk. Men når hun først ble det var det en utrolig fin måte å dø på. Hun hadde som sagt de nærmeste sammen med seg. Det var også godt å se at hun ikke led de siste timene. Det virket ikke som hun hadde smerter og hun kjempet ikke, men virket helt rolig og fredfull. Det var på en måte vakkert. Jeg er utrolig glad for at jeg hadde muligheten til å ta farvel med henne på en ordentlig måte til siste slutt. Det var en sterk opplevelse, tragisk å miste en flott tante, et godt menneske. Tragisk for barna hennes å miste moren sin, tragisk for mamma å miste søsteren sin. Men å være der var en flott og god opplevelse, og jeg sitter igjen med et godt minne.

[Gjest Moonshadow]

:trøste:

[bingo]

[Gjest Phair]

Det var veldig veldig spesielt å være der. En utrolig sterk opplevelse. Jeg var på sykehuset sammen med henne de siste 24 timene før hun døde og fikk med meg hele den siste prossessen, fra smerter og kamp, til fred og innsovning. Hun var "ung"(for ung til å dø, hadde enda barn og livet foran seg), og det var tragisk at hun skulle bli så syk. Men når hun først ble det var det en utrolig fin måte å dø på. Hun hadde som sagt de nærmeste sammen med seg. Det var også godt å se at hun ikke led de siste timene. Det virket ikke som hun hadde smerter og hun kjempet ikke, men virket helt rolig og fredfull. Det var på en måte vakkert. Jeg er utrolig glad for at jeg hadde muligheten til å ta farvel med henne på en ordentlig måte til siste slutt. Det var en sterk opplevelse, tragisk å miste en flott tante, et godt menneske. Tragisk for barna hennes å miste moren sin, tragisk for mamma å miste søsteren sin. Men å være der var en flott og god opplevelse, og jeg sitter igjen med et godt minne.

Det er godt å lese. At hun ikke hadde det vondt, at hun døde fredfylt. Og at hun sikkert følte seg trygg sammen med dere. For er det noe jeg frykter, er det å dø alene. Tankene mine går til alle dere, særlig barna hennes.