Er dette normalt?

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som aldri inviterer meg med når han skal møte sine venner på eksempelvis fest hvor det også kommer en haug han ikke kjenner, ei heller inviterer han meg med dersom han og noen andre skal noe. Det har ikke noe å si om jeg kjenner de eller ikke. Blir kun han invitert (som er alltid), faller det han aldri inn å spørre de om jeg kan være med. Jeg vet ikke om han ikke tenker over det, ikke har lyst til å ha meg med eller hva det er.

Jeg har egentlig ikke tenkt over dette i noen særlig grad tidligere, men flere rundt meg begynner å stille spørsmål ved at jeg aldri blir med på det han blir invitert til -da dette er helt normalt i deres øyne.

Såå... da lurer jeg bare på om det er normalt å ikke inkludere sin kjæreste og samboer på slike ting?

Anonymous poster hash: 744a2...a59

[Gjest Faerunpedia]

Nei, det er ikke normalt. At man gjør ting uten kjæresten er normalt, men når du aldri blir invitert med er det veldig rart.

[Mr.Omg]

Jeg syns det virker litt merkelig, ja.

[AnonymBruker]

Ja, jeg også tenker at det helt normalt å ville ønske å være med sine venner alene. Og det synes jeg er helt greit. Det hadde vært for ille om man måtte være sammen hele tiden.

Føler jeg blir litt ekskludert... ?

Anonymous poster hash: 744a2...a59

[Sommee]

Jeg hadde selvsagt vært stolt av kjæresten min, og ville jo gjerne ha vist henne frem til venner og venners venner:)

[Gjest Gjest]

Selvsagt er det ikke naturlig å ekskludere kjæresten sin sånn!

Det er sant det, man bør ikke være sammen hele tiden, men dere burde jo være MER sammen. Og å dra med seg kjæresten på fester (uavhengig om det kommer ukjente og) burde jo ikke være noe stusse på. Det er veldig rart spør du meg at han ikke tar deg med på festene. Skjer dette mye?

På alle festene og vorspielene jeg går på med venner, er det mange av dem som har kjæreste, og som oftest har de dem med seg og. Men noen ganger kommer de jo uten og da, men som oftest.

Dette burde du ta opp med ham.

[AnonymBruker]

Kjæresten blir ikke invitert så ofte på slike fester, kanskje 1-2 ganger i året maks, så det er ikke ofte. Dette er da med hans venner. Med felles venner hvor han blir invitert, blir jeg alltid spurt. Men ikke med hans. Synes det er rart, da det for meg er en selvfølge å inkludere han med mine venner. Jeg vil jo at de skal bli enda bedre kjent!

Jeg har tatt det opp med han, og som jeg trodde, tenker han ikke noe over det. Det har aldri falt han inn å spørre om jeg vil være med. Samtidig mener han at det ligger litt på meg også, ved at jeg burde si til han på forhånd at jeg kunne tenkt meg å være med. Men om jeg skulle gjøre det, føler jeg jo at han da ikke har lyst å ha meg med og at jeg trenger meg på. Og det blir litt feil det også føler jeg. Så konklusjonen vår ble at vi ser ulikt på det, dessverre for min del.. For jeg blir jo såret av det. Jeg tenker at om jeg hadde vært viktig nok for han, hadde han sett på det som en SELVFØLGE at jeg i det minste skal bli spurt om å være med.

Forsøkte å snu på det ved å spørre han om hva han hadde følt om jeg hadde dratt på en fest og at han ikke hadde streifet tankene mine engang, og da sa han at det hadde han ikke tenkt på i det hele tatt. Han hadde ikke blitt såret, syntes det var merkelig eller noe slikt.

Så vi står vel på stedet hvil akkurat nå angående det temaet..

Anonymous poster hash: 744a2...a59

[AnonymBruker]

Njaa, for meg er det ganske normalt. Jeg og kjæresten har helt forskjellige vennegjenger, så vi drar alltid hver for oss på fester og andre sammenkomster. Han har dog lyst til å ha med meg da, men jeg vil ikke bli med rett og slett for at jeg "klikker" ikke med hans venner. Når det gjelder andre veien har jeg rett og slett ikke lyst til å ha med kjæresten. For det første er de komplett forskjellige personer, og jeg vet de ikke ville "gått overens". For det andre har jeg et behov for å være med MINE venner alene, uten at jeg har med meg en kjæreste jeg må "passe på"(altså jeg må passe på å inkludere han i samtaler osv, og ikke la han sitte alene med de slik at det blir akward silence osv.).

Mulig jeg er fryktelig sær, men sånn er det bare for min del.. Det hadde kanskje vært noe annet om begge hadde kommet fra samme "gjeng" og vennekrets, men det går bare ikke når man ikke er det!

Anonymous poster hash: eca77...e43