Han (30) vil ikke ha barn. Det vil jeg (22).

[AnonymBruker]

Jeg har tre år igjen av studiet mitt, og ser for meg at jeg vil ha barn om noen år, kanskje når jeg nærmer meg 30. Typen sier han er fast bestemt på at han ikke vil ha barn. Jeg elsker han og han elsker meg, men vi er jo forskjellige. Det kan ikke vare livet ut fordi vi er uenige om noe viktig. Så er det da dumt å fortsette forholdet? Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: c8a27...3a7

[Chien]

Det er bare du som kan ta dette valget, uansett hvilke meninger og synspunkter vi kommer med. For min del, på det stedet i livet jeg er nå (og det er vel ikke så langt unna deg - student på ca. samme alder) hadde jeg helt klart fortsatt forholdet. Fordi akkurat nå betyr mann mye mer enn barn. Men så har ikke jeg lyst på barn riktig enda, så for meg er ikke barn viktig.

[Nowayback]

Hvis dere står så bom fast i en så viktig sak, ser det ikke lyst ut.

[Gjest iGirl]

Hvis du ikke tror det vil vare livet ut hadde jeg droppa han

[AnonymBruker]

Det er bare du som kan ta dette valget, uansett hvilke meninger og synspunkter vi kommer med. For min del, på det stedet i livet jeg er nå (og det er vel ikke så langt unna deg - student på ca. samme alder) hadde jeg helt klart fortsatt forholdet. Fordi akkurat nå betyr mann mye mer enn barn. Men så har ikke jeg lyst på barn riktig enda, så for meg er ikke barn viktig.

Men hvis du vet at du vil ha en gang så blir det noe annet.

Anonymous poster hash: c8a27...3a7

[Gjest Snyltefluen]

Så lenge dere ikke kjøper hus sammen, så er det vel ingen problemer med å være sammen til begge finner noen med samme syn på barn. Han trenger en kjæresten som ikke vil ha barn like mye som du trenger det motsatte.

[AnonymBruker]

Så lenge dere ikke kjøper hus sammen, så er det vel ingen problemer med å være sammen til begge finner noen med samme syn på barn.

Det er vel ikke så veldig romantisk? Å være sammen med noen i påvente av å finne en bedre?

Anonymous poster hash: c8a27...3a7

[Gjest Snyltefluen]

Det er vel ikke så veldig romantisk? Å være sammen med noen i påvente av å finne en bedre?

Anonymous poster hash: c8a27...3a7

Man kan være glad i noen selv om begge vet det ikke er for livet ut?

[Gjest Murica]

Jeg var sammen med en mann i 2 år som i det skjulte håpet på at jeg skulle skifte mening om barn. Når jeg fant ut av at han ventet, så slo jeg opp med han, for jeg vil ikke ha barn. Punktum.

Dette visste han når vi ble sammen, og han påsto han syntes det var greit å ikke få barn selv.

Men det var visst bare for å få meg på kroken. For han mente at jeg måtte jo bytte mening en eller annen gang.

Å kaste bort begges tid slikt er bare tøv. Det er unødvendig.

Om mannen din er sikker på at han ikke vil ha barn og du er sikker på at du vil ha barn, så kommer ikke dette til å funke. Og det tror jeg du er fullt klar over også.

[AnonymBruker]

Man kan være glad i noen selv om begge vet det ikke er for livet ut?

Klart man kan det, men du skjønner jo også at de færreste vanlige folk vil være i et forhold der begge har den innstillingen at det bare er en ventestasjon før man finner seg en annen. Det er forskjell på det faktum at de fleste er klare over at forhold langt fra alltid varer livet ut og å ha et forhold der utgangspunktet er at man skal se seg om etter andre muligheter.

Anonymous poster hash: 8b0ea...553

[AnonymBruker]

Man kan være glad i noen selv om begge vet det ikke er for livet ut?

Ja, men ikke romantisk glad i hverandre dersom man er så forskjellige at det ikke er noen framtid. Det er ikke romantisk å være sammen med en som bare er sammen med deg fordi han ikke har funnet den rette ennå.

Anonymous poster hash: c8a27...3a7

[AnonymBruker]

Om mannen din er sikker på at han ikke vil ha barn og du er sikker på at du vil ha barn, så kommer ikke dette til å funke. Og det tror jeg du er fullt klar over også.

Det kan vare i 6-7 år kanskje, men så er det slutt. Bedre å gjøre det slutt og lete etter en som vil ha barn ja.

Anonymous poster hash: c8a27...3a7

[Tidus]

Jeg var sammen med en mann i 2 år som i det skjulte håpet på at jeg skulle skifte mening om barn. Når jeg fant ut av at han ventet, så slo jeg opp med han, for jeg vil ikke ha barn. Punktum.

Dette visste han når vi ble sammen, og han påsto han syntes det var greit å ikke få barn selv.

Men det var visst bare for å få meg på kroken. For han mente at jeg måtte jo bytte mening en eller annen gang.

Å kaste bort begges tid slikt er bare tøv. Det er unødvendig.

Om mannen din er sikker på at han ikke vil ha barn og du er sikker på at du vil ha barn, så kommer ikke dette til å funke. Og det tror jeg du er fullt klar over også.

Du kan ikke ærlig si at du ikke hører ofte om kvinner som ikke vil ha barn i 20-årene, men som plutselig blir svært så verpesjuke i 30-årene?

[Gjest Murica]

Selvfølgelig skjer det. Men du har ingen garanti for at det skjer. Så man burde forholde seg til det personen mener nå, ikke hva de kanskje mener om 10 - 15 år frem i tid.

Selvfølgelig kan hun fortsette å være med denne mannen i håp om at han bytter mening. Men da blir hun mest sannsynlig sittende igjen bitter over å ikke ha fått barn.

Eller enda bedre, en av de som "glemte p-pilla", får en unge mannen ikke vil ha og hun blir alene mor...

Hva hun velger er opp til henne selv, men hun må nesten ta mannen på ordet når han sier han ikke vil ha barn.

[Miranda16]

Her er svarene;

1) Han vil ikke ha barn

2)Han vil ikke ha barn med deg

Når menn sier en ting så mener de ikke en annen

Endret 13. juni 2013 av Miranda16

[AnonymBruker]

Her er svarene;

1) Han vil ikke ha barn

2)Han vil ikke ha barn med deg

Når menn sier en ting så mener de ikke en annen

OT, men en mann kan også si en ting, men mene noe annet

Anonymous poster hash: 7d55b...0a1

[Gjest Gjest]

Men hvorfor vil han ikke ha barn da?

[AnonymBruker]

Men hvorfor vil han ikke ha barn da?

Det er mange som ikke vil ha barn, enten fordi de ikke ønsker ansvaret eller fordi de ikke liker å omgås barn. Det spiller ingen rolle hvorfor, vil man ikke så vil man ikke.

Anonymous poster hash: 8c576...490

[Gjest Roger]

innvandrer kvinner for opptil 5 barn. så blir nok barn i norge.

[Jenna]

Jeg hadde det samme dilemma for noen år siden. For meg var det ett tungt valg å forlate en gutt jeg så på som drømmemannen.

Nå er jeg heldigvis i ett forhold hvor vi begge ønsker barn. Denne mannen er faktisk mer en det jeg noengang hadde drømt om. Derfor angrer jeg ikke ett sekund på valget jeg tok.