Hvordan fordele utgifter mest rettferdig?

[Gjest Duftlys]

Case: Jeg tjener rundt 400 000 i året, mannen over det dobbelte. Vi har felles bolig. Hvordan bør lånet egentlig betjenes? HAn er fullt klar over at han følgelig bør betale mest på lånet og utgifter for øvrig, men jeg ønsker samtidig å ha like stor rett på boligen ved et evt brudd. Greit å ha sånt i orden syns jeg. Hvordan organiserer dere andre det med økonomi når en tjener betrakelig mer enn den andre? Konstruktive svar mottas med takk:)

[Kicki_90]

Vi betaler likt på boliglån, felleskostnader, strøm osv. Han tjener mest, jeg er student, så han betaler mer for aktiviteter vi gjør felles, men jeg som regel handler mest mat, så naturlig nok blir det mindre økonimak frihet for min del. Vi har egne billån, telefonregninger osv.

Grunnen til at vi har valgt å gjøre det på den måten er at jeg ikke vil føle meg mindreverdig og avhengig av han for at ting skal gå rundt. Er det perioder hvor det er trangt for min del så trår han til mer økonomisk, f.eks. Perioder etter eksamen hvor jeg ikke har fått jobbet noe særlig.

Satser på at når jeg er ferdig utdannet er det han som vil tjene mindre, og da vil det balansere seg til slutt.

[*Frida*]

Me ser på samla inntekt som husstandens inntekt, og fordeler kostnader som lønnsbrøken. (ca 42/58% - så ikkje like stor forskjell som deg)

Likevel eig me halvdelen kvar av felles hus.

Me har felles økonomi, og tenker som om me var gift. Har barn.

[Wonders]

vi deler alt i %

[AnonymBruker]

Case: Jeg tjener rundt 400 000 i året, mannen over det dobbelte. Vi har felles bolig. Hvordan bør lånet egentlig betjenes? HAn er fullt klar over at han følgelig bør betale mest på lånet og utgifter for øvrig, men jeg ønsker samtidig å ha like stor rett på boligen ved et evt brudd. Greit å ha sånt i orden syns jeg. Hvordan organiserer dere andre det med økonomi når en tjener betrakelig mer enn den andre? Konstruktive svar mottas med takk:)

Men er det rettferdig da? Å forvente at han betaler mer på boligen, men du vil ha samme fordeler og eieforhold? man kan jo ikke få i pose & sekk vel...;-)

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

[Gjest Tirkes]

Dersom du tjener 400 000 og han 800 000 og du ønsker at dette skal gjenspeiles i utgifter dere har - og dere har delt økonomi, så bør det også gjenspeiles i eierbrøk og rettigheter. Det blir mest rettferdig. Så må brøken settes opp slik dere ønsker, uansett om du vil at han skal eie 80% og dekke for 80% av lån og huskostnader og forsikringer, eller om du vil eie 50% og tåler å betale nøyaktig halvparten av hva det koster.

Dersom du er ute etter å eie 50/50 men at han skal betale mer, da er det i prinsippet fellesøkonomi du er ute etter, hvor dine penger er våre penger og mine penger er våre penger.

[nojac]

Vi har felles bolig. Hvordan bør lånet egentlig betjenes?

Hva mener du med "felles bolig"? At dere har betalt inn like mye i egenandel og har tatt opp et felles lån, slik at eierandelen er 50% hver? Da må du betjene 50 % av gjelden.

Skal han betale mer, må han få en større eierbrøk.

Hvis dere gifter dere og/eller får felles barn, er fellesøkonomi det naturlige valget.

Endret 13. juni 2013 av nojac

[Gjest Duftlys]

Jeg er enig i det dere skriver, og selvsagt er det mest fornuftig! Vurderer egentlig å kontakte en bankrådgiver og forhøre meg der også Takk for konstruktive råd!

[AnonymBruker]

Hva mener du med "felles bolig"? At dere har betalt inn like mye i egenandel og har tatt opp et felles lån, slik at eierandelen er 50% hver? Da må du betjene 50 % av gjelden.

Skal han betale mer, må han få en større eierbrøk.

Hvis dere gifter dere og/eller får felles barn, er fellesøkonomi det naturlige valget.

Jeg er faktisk uenig i at hvis man er gift så skal man automatisk "gi bort" deler av formuen sin. Det er jo derfor man har særeie. Og spesielt kvinner blir jo oppfordret til ikke å være naive i den sammenheng.

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

[AnonymBruker]

Hvis du skal eie mindre enn ham fordi du har lavere lønn så bør dere dele ALT arbeid i hjemmet 50/50 også. Hvis du f.eks. er mer hjemme enn ham og gjør mer husarbeid så er det ikke rettferdig at du skal eie mindre av huset.

En enklere løsning er fellesøkonomi, der dere yter etter evne på jobb og hjemme, og deler godene likt.

Anonymous poster hash: a4485...673

[nojac]

Jeg er faktisk uenig i at hvis man er gift så skal man automatisk "gi bort" deler av formuen sin. Det er jo derfor man har særeie. Og spesielt kvinner blir jo oppfordret til ikke å være naive i den sammenheng.

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

Man gir ikke bort deler av formuen. Hvis det kommer til brudd, er prinsippet at man tar med seg ut det man hadde med seg inn. Men så lenge man er gift og har felles barn, nytter det ikke å holde på et strengt skille mellom mitt og ditt. Da vil skjevheter i omsogsarbeid m.m. lett generere inntekstsforskjeller en er nødt til å jevne ut.

Så lenge vi er gift er alt mitt ditt og det vi tjener går til en felleskasse. Men går vi fra hverandre, tar jeg med meg det jeg hadde før pluss halvparten av det vi har skaffet oss underveis.

[AnonymBruker]

Man gir ikke bort deler av formuen. Hvis det kommer til brudd, er prinsippet at man tar med seg ut det man hadde med seg inn. Men så lenge man er gift og har felles barn, nytter det ikke å holde på et strengt skille mellom mitt og ditt. Da vil skjevheter i omsogsarbeid m.m. lett generere inntekstsforskjeller en er nødt til å jevne ut.

Så lenge vi er gift er alt mitt ditt og det vi tjener går til en felleskasse. Men går vi fra hverandre, tar jeg med meg det jeg hadde før pluss halvparten av det vi har skaffet oss underveis.

Vi er ikke gift og har ingen barn (kommer heller ikke til å få det). Har selvfølgelig særeie på mitt hus og min fritidsbolig. Det er ikke så enkelt som at man "vips, bare tar det med seg" igjen etter noen år som gift. Derfor er det lurt å ha særeie. Og jeg kan ikke forstå annet enn at det skal gjelde kvinner i like stor grad som menn. Det blir jo oppfordret til dette utallige ganger også her på forumet, så hva er annerledes nå?

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

[nojac]

Vi er ikke gift og har ingen barn (kommer heller ikke til å få det). Har selvfølgelig særeie på mitt hus og min fritidsbolig. Det er ikke så enkelt som at man "vips, bare tar det med seg" igjen etter noen år som gift. Derfor er det lurt å ha særeie. Og jeg kan ikke forstå annet enn at det skal gjelde kvinner i like stor grad som menn. Det blir jo oppfordret til dette utallige ganger også her på forumet, så hva er annerledes nå?

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

Nå konstruerer du vel et problem som verken er relevant for denne tråden eller generelt?

Loven sier at " for gifte som ikke oppretter avtale om særeie ved ekteskapsinngåelse, så gjelder loven om likedeling av det som er ervervet under ekteskap.

Det som holdes utenfor likedeling er altså verdier som ble tatt med inn i ekteskap, gaver og arv. For at sistnevnte skal holdes utenfor delingen, så må verdiene kunne spores.

- Fullstendig særeie innebærer at man ved et eventuelt brudd tar med seg ut både det man tok med seg inn i ekteskapet og det man har ervervet underveis. Ekteskapsloven sier jo at midler ervervet under ekteskap fordeles likt, mens det man tok meg seg inn, samt arv og gaver, tar man med seg ut." (Kilde: http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article777964.ece )

Når du verken her gift eller har barn er det en selvfølge at du eier boligen din og hytta di selv hvis dere ikke lager en avtale som sier noe annet.

[AnonymBruker]

Nå konstruerer du vel et problem som verken er relevant for denne tråden eller generelt?

Loven sier at " for gifte som ikke oppretter avtale om særeie ved ekteskapsinngåelse, så gjelder loven om likedeling av det som er ervervet under ekteskap.

Det som holdes utenfor likedeling er altså verdier som ble tatt med inn i ekteskap, gaver og arv. For at sistnevnte skal holdes utenfor delingen, så må verdiene kunne spores.

- Fullstendig særeie innebærer at man ved et eventuelt brudd tar med seg ut både det man tok med seg inn i ekteskapet og det man har ervervet underveis. Ekteskapsloven sier jo at midler ervervet under ekteskap fordeles likt, mens det man tok meg seg inn, samt arv og gaver, tar man med seg ut." (Kilde: http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article777964.ece )

Når du verken her gift eller har barn er det en selvfølge at du eier boligen din og hytta di selv hvis dere ikke lager en avtale som sier noe annet.

Hehe jeg ser den. Men jeg skrev jo helt feil ser jeg nå. Poenget er at vi ER gift, men har altså ingen barn. Min feil. Beklager det.

Og angående den forenklede varianten som er linket til, så sitter jeg med 25 sider "forenkelt" forklaring av lovverket hvor det står at det slettes ikke er så ukomplisert som at man tar ut det man hadde med seg inn, med mindre en skriver særeiere. Nettopp fordi det som erverves som gift kan deles, så kan en allikevel kreve en viss andel av eiendommer gjennom et ekteskap hvis man ikke har særeie.

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

[nojac]

Nettopp fordi det som erverves som gift kan deles, så kan en allikevel kreve en viss andel av eiendommer gjennom et ekteskap hvis man ikke har særeie.

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

Ja, det kan man naturligvis hvis eiendommen var belånt og man i løpet av ekteskapet har betalt den ned med felles midler. Svært urimelig om ektefellen i et slikt tilfelle ikke hadde krav på noe....

Det er IKKE slik at særeie er lurt eller rimelig i alle tilfeller. I hvert fall ikke for den i utgangspunktet fattigste, som kan risikere å fraskrive seg all verdiøkning i løpet av ekteskapet. Innlegget jeg siterte var jo en advarsel om at man måtte vite konsekvensene før man signerte en slik særeieavtale.

Det viktigste er at man diskuterer seg fram til en avtale begge parter finner rimelig mens man fortsatt er venner....

Endret 14. juni 2013 av nojac

[AnonymBruker]

Ja, det kan man naturligvis hvis eiendommen var belånt og man i løpet av ekteskapet har betalt den ned med felles midler. Svært urimelig om ektefellen i et slikt tilfelle ikke hadde krav på noe....

Det er IKKE slik at særeie er lurt eller rimelig i alle tilfeller. I hvert fall ikke for den i utgangspunktet fattigste, som kan risikere å fraskrive seg all verdiøkning i løpet av ekteskapet. Innlegget jeg siterte var jo en advarsel om at man måtte vite konsekvensene før man signerte en slik særeieavtale.

Det viktigste er at man diskuterer seg fram til en avtale begge parter finner rimelig mens man fortsatt er venner....

Det jeg reagerer på er at det ofte anbefales at kvinner sørger for å få særeie, mens når kvinnen er den som kan bidra med minst - ja da skal man ikke ha særeie. Som i denne tråden. TS kan selvfølgelig ikke forvente å få halvparten om hun ikke kan betale for det.

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

[nojac]

TS kan selvfølgelig ikke forvente å få halvparten om hun ikke kan betale for det.

Anonymous poster hash: 07e49...bc3

..og det er alle som har ytret seg i denne tråden helt enige i, så vidt jeg kan se....

Problemet blir at i et ekteskap med barn er det jo slik at den som pga omsorgsansvar, permisjoner etc tjener minst, ikke nødvendigvis bidrar minst til fellesskapet! Så hun fortjener kanskje ikke å sitte tomhendt igjen hvis forholdet ryker?

[AnonymBruker]

Vi er gift. Han tjener 800 000 og jeg 350 000. Vi betaler halvparten av alle utgiftene hver. Og overfører resten til felles sparekonto, eller betaler inn ekstra på boliglånet. Lånet står på begge, og vi eier 50 % hver. Får litt lommepenger hver.

Anonymous poster hash: 34e03...769