Jeg tabbet meg ut!? Kan jeg fikse det?

[AnonymBruker]

Jeg er gift med verdens beste mann, han er utrolig snill med meg og med ungene, men det har seg slik at jeg er gravid og. jeg er full I hormone og blir utrolig lett irritabel.
for 2 dager siden begynte vi saa smaatt aa krangle, eller han begynte aa krangle med meg er vel det mest korrekte, han hisset seg opp fordi jeg ikke ringer moren hans, fordi jeg ikke bryr meg nok og fordi jeg ikke alltid gidder aa vaere hjemme naar foreldrene hans kommer paa besoek ( de kommer her 3 dager I uken,noe som er MYE syns jeg) Jeg ble forbanna fordi han bare snakker om hva jeg gjoer galt, ikke hva han selv gjoer, han ringer aldri mine foreldre, han har ikke snakket eller sett min far paa ca 6 mnd om ikke mer, sist han snakket med min mor var paa facebook og han er ALDRI hjemme naar de kommer paa besoek.

Jeg ble mektig forbanna paa han! vi snakket ikke sammen Igaar, foer det eksploderte for meg, igaar unngikk jeg han, han var desverre hjemme fra jobb og jeg syns bare han var en stor plage, jeg gikk aa la meg I sengen og han pratet om hvor daarlig forhold jeg skaper med foreldrene hans, og om jeg ikke svarer er fordi jeg skammer meg slik over oppfoerselen min mot de og ikke minst mot HAN! hvordan jeg kan sette HAN I daarlig lys framfor familien sin!!!

Paa kvelden bare klikket det for meg, han stoppet nedlastingen av noen filmer, han dusjet kitten, merk SPYLTE og slap den andre katten ut ( har inne Katter) da ble jeg saa forbanna og bare trakk hele internettgreiene ut av veggen og gikk! Da kom han etter, tok fra meg telefon og noekler, saa jeg bare kunne vaere inne, jeg fikk ikke dra noe sted,osv osv osv.. Da skrek jeg til han, saa hoeyt at naboene hoerte det ' Jeeeeeg vil skille meeeeeeeeg, jeg orker ikke aa vaere sammen med en mann som deg, en forbanna mammadalt" Det roet seg, han kom etter, ville prate, holdt rundt meg,sa at vi kunne ta oss en tur ut sammen aa snakke om det, jeg nektet, jeg begynte aa pakke kofferten og ville dra,med engang!

Jeg begynte aa graate, gikk inn paa badet, han ringte foreldrene sine, fortalte om hva som hadde skjedd, at jeg ville skille meg,jeg tenkte meg om paa badet og fattet at jeg ikke kunne ta en saa kjapp beslutning, pakket utav tingene mine, la de inn igjen I klesskapet. Han tok klaerene mine og hev alt paa gulvet,begynte aa pakke for meg. Sa kom det, jeg fikk store smerter I magen og I ryggen, jeg fikk saa vondt at jeg kunne ikke gaa, jeg begynte aa kaste opp og foelte meg elendig... jeg trodde jeg holdt paa aa spontanabotere.

" ja saa naa aboterer du, du ser, det er Gud som straffer deg for hvordan du er mot meg, like greit, vil ikke ha noen barn fra deg din hore, du kan bare ligge her aa ha det vondt, saa gikk han aa la seg paa sofaen mens jeg laa og hylgraat I sengen!

Jeg sa til han at jeg ville reise til sykehuset, da fikk jeg beskjed om aa komme meg dit paa egenhaand!

Smertene roet seg og jeg sovnet, da kom han inn til meg og fortalte at naar han kom hjem fra jobb imorgen ( idag ) saa forventet han at alle tingene mine var ute og at jeg var drat min vei, han ville ikke se meg igjen....

Jeg vet ikke og jeg klarer ikke aa se dette klart, men sier han dette fordi han er sint eller fordi han faktisk mener det? vi har generellt et kjempe fint ekteskap, vi respekterer hverandre, vi samarbeider kjempe godt, men vi har jo vaare krangler vi ogsaa, igaar var jeg vel en skikkelig bitch og skulle ha skjerpet meg foer det gikk saa langt som det gjorde....
Han sa forresten at han ikke kom til aa komme hjem idag....

hva kan jeg forvente meg videre naa mon tro?

Anonymous poster hash: 71c5e...462

[Gjest Miranda2011]

Beklager å si det, men sånn oppførsel må være vanskelig å forstå for mannen. Snakk med han, be om unnskyldning og håp han ikke mente det med at du skulle flytte.

[Gjest Anonym]

Er jeg den eneste som reagerer på hvordan ektemannen hennes oppfører seg her?

" ja saa naa aboterer du, du ser, det er Gud som straffer deg for hvordan du er mot meg, like greit, vil ikke ha noen barn fra deg din hore, du kan bare ligge her aa ha det vondt,"

Er dette normalt..?

[AnonymBruker]

Nå er jeg bare unge mannen på 28 som ikke har mye peiling på ekteskapsrådgivning, men jeg syns ikke du skal ta det for hardt. Ja dere hadde en heftig krangel, men han behandlet deg også veldig dårlig og overreagerte. Jeg syns dere begge skylder hverandre en stor unnskylding og "making up".

Man sier de rareste tingene når man er rasende, så godt mulig han har roet seg ned og klar for en ordentlig prat. Å skille seg burde være den aller siste veien hvis ikke ting funker bra. Da kan heller dere være litt fra hverandre og se hvordan det går først.

Og det med foreldrene, han har da ikke rett til å klage over ditt forhold til hans, når han selv ikke har bra forhold med dine.

Jeg syns dere begge har tabbet dere ut.

Anonymous poster hash: 77f69...095

[Britt Banditt]

Beklager å si det, men sånn oppførsel må være vanskelig å forstå for mannen. Snakk med han, be om unnskyldning og håp han ikke mente det med at du skulle flytte.

Det er da ikke bare hun som har vært urimelig her..

[Gjest .-L-.]

Vet ikke, jeg synes mannen er en dust. De fleste vet hvordan oppførselen blir når man er proppfull av hormoner, men han ser ikke ut til å forstå dette. Det kunne vært noe alvorlig som skjedde når du ble dårlig, og han satt der å slengte drit og ikke gjorde noe. Totalt uakseptabel oppførsel og han er en dritt spør du meg.

Hvorfor i alle dager ringer han å sladrer til foreldrene? Lurer jeg også på. Merkelig oppførsel.

Endret 12. juni 2013 av .-L-.

[Gjest Gjest]

Jeg er gift med verdens beste mann, han er utrolig snill med meg og med ungene, men det har seg slik at jeg er gravid og. jeg er full I hormone og blir utrolig lett irritabel.

for 2 dager siden begynte vi saa smaatt aa krangle, eller han begynte aa krangle med meg er vel det mest korrekte, han hisset seg opp fordi jeg ikke ringer moren hans, fordi jeg ikke bryr meg nok og fordi jeg ikke alltid gidder aa vaere hjemme naar foreldrene hans kommer paa besoek ( de kommer her 3 dager I uken,noe som er MYE syns jeg) Jeg ble forbanna fordi han bare snakker om hva jeg gjoer galt, ikke hva han selv gjoer, han ringer aldri mine foreldre, han har ikke snakket eller sett min far paa ca 6 mnd om ikke mer, sist han snakket med min mor var paa facebook og han er ALDRI hjemme naar de kommer paa besoek.

Jeg ble mektig forbanna paa han! vi snakket ikke sammen Igaar, foer det eksploderte for meg, igaar unngikk jeg han, han var desverre hjemme fra jobb og jeg syns bare han var en stor plage, jeg gikk aa la meg I sengen og han pratet om hvor daarlig forhold jeg skaper med foreldrene hans, og om jeg ikke svarer er fordi jeg skammer meg slik over oppfoerselen min mot de og ikke minst mot HAN! hvordan jeg kan sette HAN I daarlig lys framfor familien sin!!!

Paa kvelden bare klikket det for meg, han stoppet nedlastingen av noen filmer, han dusjet kitten, merk SPYLTE og slap den andre katten ut ( har inne Katter) da ble jeg saa forbanna og bare trakk hele internettgreiene ut av veggen og gikk! Da kom han etter, tok fra meg telefon og noekler, saa jeg bare kunne vaere inne, jeg fikk ikke dra noe sted,osv osv osv.. Da skrek jeg til han, saa hoeyt at naboene hoerte det ' Jeeeeeg vil skille meeeeeeeeg, jeg orker ikke aa vaere sammen med en mann som deg, en forbanna mammadalt" Det roet seg, han kom etter, ville prate, holdt rundt meg,sa at vi kunne ta oss en tur ut sammen aa snakke om det, jeg nektet, jeg begynte aa pakke kofferten og ville dra,med engang!

Jeg begynte aa graate, gikk inn paa badet, han ringte foreldrene sine, fortalte om hva som hadde skjedd, at jeg ville skille meg,jeg tenkte meg om paa badet og fattet at jeg ikke kunne ta en saa kjapp beslutning, pakket utav tingene mine, la de inn igjen I klesskapet. Han tok klaerene mine og hev alt paa gulvet,begynte aa pakke for meg. Sa kom det, jeg fikk store smerter I magen og I ryggen, jeg fikk saa vondt at jeg kunne ikke gaa, jeg begynte aa kaste opp og foelte meg elendig... jeg trodde jeg holdt paa aa spontanabotere.

" ja saa naa aboterer du, du ser, det er Gud som straffer deg for hvordan du er mot meg, like greit, vil ikke ha noen barn fra deg din hore, du kan bare ligge her aa ha det vondt, saa gikk han aa la seg paa sofaen mens jeg laa og hylgraat I sengen!

Jeg sa til han at jeg ville reise til sykehuset, da fikk jeg beskjed om aa komme meg dit paa egenhaand!

Smertene roet seg og jeg sovnet, da kom han inn til meg og fortalte at naar han kom hjem fra jobb imorgen ( idag ) saa forventet han at alle tingene mine var ute og at jeg var drat min vei, han ville ikke se meg igjen....

Jeg vet ikke og jeg klarer ikke aa se dette klart, men sier han dette fordi han er sint eller fordi han faktisk mener det? vi har generellt et kjempe fint ekteskap, vi respekterer hverandre, vi samarbeider kjempe godt, men vi har jo vaare krangler vi ogsaa, igaar var jeg vel en skikkelig bitch og skulle ha skjerpet meg foer det gikk saa langt som det gjorde....

Han sa forresten at han ikke kom til aa komme hjem idag....

hva kan jeg forvente meg videre naa mon tro?

Anonymous poster hash: 71c5e...462

Han trenger å klippe navlestrengen til sine foreldre. Og et samlivskurs for dere er kanskje på sin plass.

[Sparks]

Er jeg den eneste som reagerer på hvordan ektemannen hennes oppfører seg her?

" ja saa naa aboterer du, du ser, det er Gud som straffer deg for hvordan du er mot meg, like greit, vil ikke ha noen barn fra deg din hore, du kan bare ligge her aa ha det vondt,"

Er dette normalt..?

Nei, fysøren, reagerte sterkt på denne delen

[Gjest Gjest]

Er jeg den eneste som reagerer på hvordan ektemannen hennes oppfører seg her?

" ja saa naa aboterer du, du ser, det er Gud som straffer deg for hvordan du er mot meg, like greit, vil ikke ha noen barn fra deg din hore, du kan bare ligge her aa ha det vondt,"

Er dette normalt..?

Nei. Ikke i min verden. Men ettersom TS er så innvolvert i HANS foreldre i tillegg til dette sjarmerende utsagnet, så er de antakelig inni en eller annen sekt eller totalreligiøse.

[Sparks]

Du er gravid og det er fullt forståelig at hormonene dine løper løpsk. Det er noe han må ha forståelse for.

Synes også det er latterlig at han ringte foreldrene sine med en gang... litt mamma/pappa dalt, ja.

[Feeky]

Mannen din høres psykisk syk ut. Selv om dere har kranglet er det skremmende at han gir så langt faen i helsen din og helsen til barnet sitt. Det er ikke normalt, og forteller meg at det er noe som ikke stemmer helt.

At han mener at det er "gud" som straffer deg i samme slengen gjør gjør meg bare enda mer sikker på at noe er galt.

[AnonymBruker]

men hva kan jeg forvente meg fremover naa? sa han at jeg skulle pakke og stikke fordi han var forbanna? skal jeg pakke? eller skal jeg bare vente her og se hva som skjer?

Kommer han til aa komme hjem? Lurer allerede paa hvordan han har fremstilt meg til foreldrene sine naa...gud hjelpe meg for ett leven...

Vi har nok feil begge to, men jeg vet liksom ikke om han mener at jeg skal komme meg til helvete ut eller ikke..... eller om han sa det fordi han var sa mektig forbanna.

Anonymous poster hash: 71c5e...462

[AnonymBruker]

Han høres ut som en skikkelig idiot, og dere har ikke godt av hverandre. Bare å dra, først som sist.

Anonymous poster hash: 02da5...696

[Britt Banditt]

Det han sa om at han ville du skulle abortere kunne jeg aldri tilgitt.

[Heisenberg]

Du sier han er flink med barna, hvor er de oppe i alt dette?

[Gjest anonym]

Hadde dere et turbulent forhold ts? Har dere begge et sterkt temperament? Høres jo sånn ut, men dine hormoner er vel på ville veier for tiden..det bør han ha forståelse for.

Han kan vel ikke mene det at du skal flytte ut, nå som dere venter barn?

Var kanskje en reaksjon på at du sa du ville skilles? Han ble sikkert såra, selv om jeg ikke forsvarer hans drittsekkoppførsel!

[Gjest anonym]

Han høres ut som en skikkelig idiot, og dere har ikke godt av hverandre. Bare å dra, først som sist.

Anonymous poster hash: 02da5...696

Herregud, ikke rart at de fleste forhold ryker idag hvis man aldri kan ha en krangel uten at man må slå opp..!?!

Det er liksom bare å slå opp, ikke sant? Og ta med seg problemene til neste forhold...

[Gjest gjest]

Nei du tabbet deg IKKE ut. Det gjorde derimot HAN. Gå ifra han.

[Skatt]

Det jeg reagerer mest på her er at han ikke evner å vise omsorg når du er fysisk dårlig, men faktisk heller slenger dritt. Er dette typisk, eller har det kokt veldig over for han i denne situasjonen?

Dessuten er det vel på tide å klippe navlestrengen snart.

Dårlig evne til omsorg og sterk knytning til foreldre er svært dårlig nytt i min bok.

[QueenOfTheSidewalk]

Herregud, ikke rart at de fleste forhold ryker idag hvis man aldri kan ha en krangel uten at man må slå opp..!?!

Det er liksom bare å slå opp, ikke sant? Og ta med seg problemene til neste forhold...

Jo, men når han viser lite empati når hun plutselig får så vondt at hun vil på sykehuset, er det ikke verdt det. I den største krangelen jeg har hatt, fikk den andre kjempevondt, ramlet på isen da personen skulle gjøre en scene av å smelle i døra og løpe rasende ut. Jeg skrek "Karma tok deg", men spurte om jeg skulle ringe legevakta etterpå, for det var akkurat som jeg kjente smertene til den personen.