Ensom singel på sykehuset setter tankene i sving...

[AnonymBruker]

Hei,

Velger å dele noen tanker som slo meg ekstra hardt fra hjerterota når jeg våkna opp fra narkosen på sykehuset idag. Vondt som bare søren og helt i lampeland sånn egentlig.

Tiden og dagene i forveien har vært preget av det som skulle skje denne dagen. Ettersom jeg er singel har jeg egentlig bare min mor som stiller opp.

Trenger en del hjelp og kan ikke bo i min egen leilighet en periode før jeg har blitt bra igjen. Det normale hadde jo vært om jeg hadde hatt en kjæreste som hadde gitt meg en grunn til å IKKE sitte deprimert neddopet med painkillers hele tiden.

...andre som har kjent på den ?

Så ligger man der da i post-operasjon avdeling i påvente av at man kan komme seg hjemover da. Tankene går, man registerer andre som ringer *sine* med status og organiserer seg deretter.

...mens eget hjerte hamrer ensomt alene i en fjern stillhet.

Er da man og vil komme til å erkjenne behovet for å være der for noen i en lignende situasjon, det vil ta meg så tilbake til dagen idag hvordan jeg kjente på den selv og følelsene rundt.

...er da man virkelig får kjenne på hva som har verdi og ikke.

Burde klart å kjent på den hjertefølelsen der mye oftere. Da er jeg sikker på at jeg ikke hadde fått sjelefred, før jeg ikke lengre hadde kunne føle på tomrommet jeg registrerte idag.

...andre som kjenner / har kjent det på samme vis ?

Mann33år

Anonymous poster hash: 9f429...b20

[Lucid]

Har vært der. Flere ganger. Enda jeg har en del mennesker rundt meg. På sykehuset går tiden ekstra sakte, spesielt når du "må" ligge til sengs. En dag tilsvarer tre dager, spesielt når du er alene. Forstår veldig godt behovet for å ha noen når du kommer ut derifra, det er få ting som er så tungt som det å være alene om smerter, sorg og den depresjonen som ofte kommer etter en operasjon. (Jeg ble i allefall veldig deprimert etter begge mine operasjoner..)

Håper du finner noen eller noe som kan fylle det tomrommet du snakker om, og at du blir fort frisk slik at du slipper å sitte alene med smertestillende og være trist.

[AnonymBruker]

Det å kjenne på smerten og tomrommet som du gjør nå kan være veldig sunt.

Jeg tilbringer mye tid i skog og mark og alene selv, noe som gjør at slike følelser kommer til overflaten.. Det er dødsvondt der og da, men i og med at man må møte det som plager en, så er det også den beste terapi.

Klem og god bedring!

Anonymous poster hash: 4cfda...bfa

[Inwe]

Nå hadde jeg hverken narkose eller ble liggende på sykehuset, men jeg har følt litt på det i det siste selv. Har nettopp operert foten og endte opp med gips i 6 uker, har nå bodd hos mine foreldre siden fredag da jeg må venne meg til å gå på krykkene før jeg kan fungere hjemme i egen leilighet. Når jeg kommer meg hjem igjen, må mamma fortsatt komme innom å handle for meg, da jeg ikke får med meg varene hjem. Hadde vært mye bedre med en kjæreste som kunne hjulpet meg med det jeg trenger ja, men sånn ellers trives jeg med singellivet.