AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #1 Skrevet 11. juni 2013 Jeg er gravid i syvende uke, og har ingen grunn til å tro at noe er galt, ingen blødninger eller kraftige smerter osv. Men jeg er liiivredd spontanabort. Går rundt med en kjempebør på skuldrene og klump i magen hele tiden. Har en jente fra før, men før henne hadde jeg en ma i uke 15. Denne har satt skrekken i meg! Lurer på om oddsene er større for ma enn sa dersom man virkelig, virkelig ønsker barnet, og tviholder på tanken om at det MÅ gå bra. Altså at kroppen "velger" å holde på graviditeten selv hvis noe har gått galt, fordi man så gjerne vil? Og dersom man slapper mer av gjør kroppen det den skal (altså støter ut) dersom det skulle være noe galt? Merkelig spml, jeg vet, men kanskje noen skjønte hva jeg ville fram til? Jeg er bare så redd mitt sterke ønske om dette barnet gir en falsk trygghet i form av ingen blod osv, fordi kroppen "styres" av tankene mine. Eller går ikke det an? Er sjansen like stor for ma/sa uansett? Beklager rotete og nervøst innlegg i natten...Anonymous poster hash: e8604...cdd
Teriyaki Skrevet 12. juni 2013 #2 Skrevet 12. juni 2013 (endret) Det går nok ikke an. Men prøv å slapp av, jeg vet det er vanskelig, spesielt siden du har opplevd en sen abort. Det beste du kan gjøre er å leve sunt og prøve å ikke tenke for mange skumle tanker, for sjansen for abort påvirkes ikke av hvilken innstilling man har. Gratulerer med graviditeten :-) Endret 12. juni 2013 av Teriyaki
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2013 #3 Skrevet 12. juni 2013 Nei. Tenk på alle kvinner rundt om i verden som opplever en mye verre hverdag enn oss. Krig, sult, andre barn som dør rundt seg, mangel på medisiner, på flukt. Det er pyskiske belastninger det. Selv har jeg mistet, også MA da alt skulle vært over den trygge perioden, men sånn gikk det jo ikke. Nå som det ligger 6-9 mnd bak meg i tid, så ser jeg jo at det er for det beste at det skjedde, da det vr noe galt med embryoet, og at det ikke var noe jeg kunne gjort fra eller til. Forstår det er vanskelig å være gravid igjen, da tankene spinner. Det eneste du kan gjøre er å prøve å få tiden til å gå fort. Hold hodet aktivt med ting, evt jobb, hobby, gå tur, etc, det værste, synes jeg, var å sitte inne og sture og tenke det værste de første 12 ukene. Gratulerer, og dette går nok bra Anonymous poster hash: 33fe8...47e
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2013 #4 Skrevet 13. juni 2013 Takk for at dere tok dere tid til å svare, og takk for gratulasjoner. Godt å høre at dere ikke har tro på teorien min. Vil ikke tro det selv heller Prøver å få tiden til å gå fort ja, går fortere med en toåring i hus da! Kommer til å ta en tidlig ultralyd privat om en uked tid, roer meg forhåpentligvis litt da. Gud hvor skummelt det er med noe som er så fantastisk. Elsket å være gravid sist, men mest når jeg kunne høre hjertet hjemme med doppler og kjenne bevegelser, føltes tryggere da. Skulle nesten ønske graviditeten ikke var planlagt, og tilfeldigvis ble oppdaget etter 3-4 mnd Anonymous poster hash: e8604...cdd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå