Skulle være i et ''ordentlig'' forhold.

[AnonymBruker]

Med ordentlig forhold mener jeg samboer, gift eller forlovet. Jeg skulle ha bil, hund og vi skulle ha en god og fin jobb med en stabil og overlevende økonomi. Dette var slikt jeg skulle ha det når jeg skulle sette barn til verden. Ble det slik? Nei, selvfølgelig ikke. Men jeg er glad for det kommende barnet, og jeg elsker den lille som ligger godt og trygt i min mage høyere og høyere for hver dag. Jeg skal bli mamma, og den lille vil få en fantastisk pappa. Vi vil jo være lykkelige!

Jeg har enda et par år videre i utdanningen min ettersom jeg ville ta litt påbygg og en ekstra utdanning ved siden av. Dette blir satt på vent nå som den lille kommer, men han skal jobbe og jeg skal prøve å gå litt på høgskolen imens. Ihvertfall frem til fødsel og perioden etter, alt etter hvor mye jeg orker og hvordan ting vil bli.

Vi har bil, flott leilighet sentralt, gode familieforhold rundt oss, og nære bekjente som stiller opp med alt som er. Vi har katt så det ble ingen hund som var ønsket mitt, men det går vel under den samme kategorien når jeg tenker over det sånn sett. Vi er samboere om det ikke har blitt forståelig enda. Men så er jeg ikke gift eller forlovet, og fra hans holdning å dømme virker det ikke som en forlovelse står klar i nærmeste fremtid. Eller kanskje jeg bare ikke har vært tydelig, kanskje han ikke vet hva jeg vil? Jeg lurer.. Hvorfor blir livet slik? Jeg elsker jo livet jeg har,og jeg kunne aldri endret på det jeg nå vil få om jeg kunne.. Barnet er høyt elsket allerede og vi venter spente og glade til det kommer til verden. Likevel føler jeg ikke at jeg får den tryggheten jeg ønsket fra jeg var livet. Ringen jeg skulle bære. Det ordentlige, trygge, stabile og faste forholdet som kun var så flott om man var ektefeller eller forlovet og hadde planer om et giftemål i fremtiden(nærmeste fremtid kanskje?)


Dagens spørsmål hos meg... Litt mye å tenke på i dag merker jeg

Anonymous poster hash: feb11...3aa

[AnonymBruker]

Med ordentlig forhold mener jeg samboer, gift eller forlovet. Jeg skulle ha bil, hund og vi skulle ha en god og fin jobb med en stabil og overlevende økonomi. Dette var slikt jeg skulle ha det når jeg skulle sette barn til verden. Ble det slik? Nei, selvfølgelig ikke. Men jeg er glad for det kommende barnet, og jeg elsker den lille som ligger godt og trygt i min mage høyere og høyere for hver dag. Jeg skal bli mamma, og den lille vil få en fantastisk pappa. Vi vil jo være lykkelige!

Jeg har enda et par år videre i utdanningen min ettersom jeg ville ta litt påbygg og en ekstra utdanning ved siden av. Dette blir satt på vent nå som den lille kommer, men han skal jobbe og jeg skal prøve å gå litt på høgskolen imens. Ihvertfall frem til fødsel og perioden etter, alt etter hvor mye jeg orker og hvordan ting vil bli.

Vi har bil, flott leilighet sentralt, gode familieforhold rundt oss, og nære bekjente som stiller opp med alt som er. Vi har katt så det ble ingen hund som var ønsket mitt, men det går vel under den samme kategorien når jeg tenker over det sånn sett. Vi er samboere om det ikke har blitt forståelig enda. Men så er jeg ikke gift eller forlovet, og fra hans holdning å dømme virker det ikke som en forlovelse står klar i nærmeste fremtid. Eller kanskje jeg bare ikke har vært tydelig, kanskje han ikke vet hva jeg vil? Jeg lurer.. Hvorfor blir livet slik? Jeg elsker jo livet jeg har,og jeg kunne aldri endret på det jeg nå vil få om jeg kunne.. Barnet er høyt elsket allerede og vi venter spente og glade til det kommer til verden. Likevel føler jeg ikke at jeg får den tryggheten jeg ønsket fra jeg var livet. Ringen jeg skulle bære. Det ordentlige, trygge, stabile og faste forholdet som kun var så flott om man var ektefeller eller forlovet og hadde planer om et giftemål i fremtiden(nærmeste fremtid kanskje?)

Dagens spørsmål hos meg... Litt mye å tenke på i dag merker jeg

Anonymous poster hash: feb11...3aa

Alle desse brutte illusjonene og prosessen du går inn i med å innse at livet ikke er, ikke kommer til å bli og heller ikke bør bli slik en ønsker og drømmer om (kommer nok om noen år den biten og) er et godt tegn. Et tegn på at du er i ferd med å bli voksen.

Nå er tiden for å lage nye drømmer. Å bygge nye luftslott og dagdrømmer. Så vil fremtiden rive dem ned og du vil bygge igjen. Det er dette som er livet. Et godt menneske slipes av vansker, press og motstand - som en diamant. Uten (alvorlig) motstand og strev blir vi aldri sterkere enn vanlig kull.

Så gled deg over hvert av barndommens luftslott som brister som en såpeboble.

Og gratulerer med den lille verdensborgeren.

Anonymous poster hash: 16d15...fec

[AnonymBruker]

Alle desse brutte illusjonene og prosessen du går inn i med å innse at livet ikke er, ikke kommer til å bli og heller ikke bør bli slik en ønsker og drømmer om (kommer nok om noen år den biten og) er et godt tegn. Et tegn på at du er i ferd med å bli voksen.

Nå er tiden for å lage nye drømmer. Å bygge nye luftslott og dagdrømmer. Så vil fremtiden rive dem ned og du vil bygge igjen. Det er dette som er livet. Et godt menneske slipes av vansker, press og motstand - som en diamant. Uten (alvorlig) motstand og strev blir vi aldri sterkere enn vanlig kull.

Så gled deg over hvert av barndommens luftslott som brister som en såpeboble.

Og gratulerer med den lille verdensborgeren.

Anonymous poster hash: 16d15...fec

Veldig fint og klokt svar, det må jeg virkelig si.. Ja, nå rakner disse barndomsdrømmene. Likevel er jeg ikke ulykkelig over det. Tvert imot. Jeg er så lykkelig som man kan bli når man venter en liten til familien. Vi skal endelig stifte en familie og det gleder meg! Samtidig er tankene der.. Selv om de ikke gjør meg ulykkelig på den måten er det trist å se alle drømmer fly forbi så fort. Alt jeg har drømt om, håpet på og gledet meg til...

Tusen takk

Anonymous poster hash: 22af1...f52

[Luring-59]

Livet er noe som blir til mens man lever. Og ting kommer sjelden i den rekkefølgen man hadde sett for seg.

Godt gammeldags ekteskap er vel og bra, men ingen garanti for at alt skal være trygt og godt og vare livet ut.

Et forhold og et liv bygges underveis. Derfor er det viktig at du nyter livet her og nå og har fokus både på deg selv, ditt ufødte barn og ikke minst på barnefaren.

Jeg fikk flere barn før jeg fikk bil, jobb, egen bolig, god økonomi og alt det der. Men det var en lykkelig tid og vi gleda oss over alt vi hadde selv om det ikke var så mye.

[AnonymBruker]

Jeg ble først samboer, så singel og mor så samboer som mor... Livet blir sjelden slik man planlegger, men man gjør det beste ut av det man har.

Lykke til med den lille!

Anonymous poster hash: ff408...6ea