Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Tittelen høres ganske så hyklersk ut..

Har da ei venninne som jeg går i samme klasse med og omgås i samme omgangskrets med.

Denne venninnen har opplevd episoder i fortiden hennes som hun ikke har kommet over. Jeg sitter og trøster henne så og si hver dag. Denne såkalte "venninna" mi kommer bare over til meg når hun krangler med foreldrene sine, vil ha trøst osv. Alle mine forslag om shopping/cafe blir avstemt, begrunnelsen : "Orker ikke".

I dag kokte det over. Jeg hadde gjort noe annerledes med håret mitt i dag, som fikk henne til å si:

"Med det håret ble du enda styggere enn til vanlig. Du tror du er pen og pynter deg og sånn.Nå blir du sikkert sur for at jeg sa dette her" med et smul om munnen i en bitchy tone (føler meg teit som tar meg nær av dette)

Innerst inne hadde jeg lyst til å spørre om hun kunne finne noen andre metoder enn å rakke ned på sine nærmeste for å skaffe seg selvtillit.

Jeg er lei av å være "psykolog"en hennes; jeg er lei av å bli rakket ned for mine egenskaper og mitt utseende, +++

Bør jeg finne meg i dette, eller dumpe denne venninna? Er samtidig veldig redd for å stå igjen helt alene, men hun stjeler litt energi fra meg samtidig :(



Anonymous poster hash: 6f30c...ac8
Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Neste gang hun tar kontakt vis sms så skriver du tilbake: "Du, måtte søke opp nr ditt pga jeg hadde slettet det, jeg da 7". "Hva er problemet ditt i dag???!!!"

Skrevet

"Med det håret ble du enda styggere enn til vanlig. Du tror du er pen og pynter deg og sånn.Nå blir du sikkert sur for at jeg sa dette her" med et smul om munnen i en bitchy tone (føler meg teit som tar meg nær av dette)

Innerst inne hadde jeg lyst til å spørre om hun kunne finne noen andre metoder enn å rakke ned på sine nærmeste for å skaffe seg selvtillit.

Anonymous poster hash: 6f30c...ac8

Dumpe. Ikke tvil om en gang. Ingen "venniner" sier noe sånt.

  • Liker 2
Skrevet

Bedre alene enn i dårlig selskap.

  • Liker 3
Skrevet

Sånne mennesker prøver jeg å holde meg unna. Syns overhodet ikke du er teit som tar deg nær av det, når hun sier slik.... Merkelig venn!

Skrevet

Du får flere venner! Du trenger ikke sånne som både psyker deg ned og er energisugere. Samtidig har hun det kanskje vanskelig, men det er ikke sånn at hun står utenfor alle regler for oppførsel. Si det til henne. Har hun det vanskelig hjemme, trenger hun enda mer å kunne oppføre seg ok for å ha venner som er der for henne.

Gjest Gjest
Skrevet

Ikke si en skit, bare slett nr hennes og skriv/si det jeg skrev i mitt første innlegg i tråden neste gang hun sender sms/ringer. Skal love deg at hun ikke vil plage deg igjen.

Skrevet

Hvor gamle er dere? Kan hun ta en prat med helsesøster på skolen? Eller på helsestasjonen? Finnes SUSS-teleofnen fortsatt? Det kan jo virke som om hun trenger å bli fulgt litt skikkelig opp av noen som ikke er hennes jevnaldrende venninne!

Jeg tror ikke du skal ta deg så nær av det hun sa. Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal finne deg i det, det virker bare som om hun tar ut det hun ikke håndterer selv på en destruktiv måte, ved å rakke ned på deg, som faktisk er der for henne.

Kan du si til henne at du gjerne vil være der for henne (hvis du vil det), men da må hun være snill med deg, for du kan ikke være til hjelp for henne, hvis du bekymrer deg for om det kommer til å komme små stikk i siden fra tid til annen?

Du høres ut som en god venninne i allefall :)

:klem:

AnonymBruker
Skrevet

Det hørtes ikke ut som noen god venn en burde bruke for mye tid på.

Du sier du er samtidig veldig redd for å stå igjen helt alene? Har du ingen andre venninner?



Anonymous poster hash: 938fd...90e
Skrevet

Det var jo en merkelig ting å si...

Jeg ville nok ha snakket med henne om at du faktisk blir såret når hun sier sånn.

Uten mer dramatikk enn akkurat det.

Om hun sier unnskyld, kan du jo vurdere om du gidder å være venninne med henne. Hvis ikke, tror jeg ikke at jeg hadde orka.

AnonymBruker
Skrevet

Det holder med at du lager en tråd.



Anonymous poster hash: 2d7b8...b46
AnonymBruker
Skrevet

På vgs/til midten av 20 årene hadde jeg en nær venninne som var akkurat på samme måte.

Hun hadde sine issues, som hun taklet veldig dårlig - og hun lot sitt dårlige humør gå utover alle andre. Spesielt sjalusi hadde hun problemer med å takle både ovenfor kjærester og venninner(i ekstrem grad).

I tillegg var det svært vanskelig å konfrontere henne, da hun klikket totalt.

Det endte med at jeg droppet henne i noe som ble et himla drama, og enda - selv om vi er i 30årene, så merker en jo at stemningen er "rar" de gangene vi treffes pga felles venner en sjelden gang.

Jeg angrer ikke på at jeg droppet henne, men jeg angrer på at jeg ikke brukte mer energi på å si i klartekst hva som plagde meg med hennes atferd - og hva konsekvensen var om ikke endret seg(eller bare forklarte det punktum, uansett om jeg ønsket å ha henne videre som venn eller ikke).

Hun skjønte aldri helt hvorfor hun ble dumpet(selv om det burde være åpenbart), og det ble noe innmari styr.

Si til henne akkurat det du tenkte, det var faktisk ganske konstruktivt og rett på kjernen. Si til henne at hun kommer til å støte fra seg ganske mange flere enn deg om hun ikke lærer seg å endre atferd - og eksemplifiser med at hun rakker ned på andres utseende.

Venner kan godt være uenige, men man skal aldri prøve å dra den andre ned slik hun gjorde.

Hun kommer nok til å gjøre akkurat som min tidligere venninne alltid gjorde; bagatellisere det, si at det var "galgenhumor","tull" osv - men da må du gjøre det jeg ikke gjorde; forklare tydelig at enten kutter hun det, eller så må dere to finne på noe bedre å gjøre enn å irriteres over hverandre.



Anonymous poster hash: 62983...0e1
Gjest AnonymBruker
Skrevet

TS her, tusen takk for alle kommentarene deres.

Vi omgås i samme omgangskrets på skolen, avslutter jeg "vennskapet" mitt med henne vil folk begynne å velge sider, og jeg er redd for å stå igjen alene i og med at hun er mer utadvent enn det jeg er.

For dere som lurer på hvor gamle vi er, er vi 18 begge to. Har spurt henne flere ganger om jeg skal hjelpe henne med å oppsøke en psykolog, og at jeg gjerne kan bli med henne dersom hun vil ha støtte med seg.

Uansett hva jeg gjør nytter det ikke..

Skrevet

TS her, tusen takk for alle kommentarene deres.

Vi omgås i samme omgangskrets på skolen, avslutter jeg "vennskapet" mitt med henne vil folk begynne å velge sider, og jeg er redd for å stå igjen alene i og med at hun er mer utadvent enn det jeg er.

For dere som lurer på hvor gamle vi er, er vi 18 begge to. Har spurt henne flere ganger om jeg skal hjelpe henne med å oppsøke en psykolog, og at jeg gjerne kan bli med henne dersom hun vil ha støtte med seg.

Uansett hva jeg gjør nytter det ikke..

Du er 18, så da har du ett år igjen på vgs? Så om ett år så flytter du ut og får en helt ny omgangskrets. Jeg tviler sterkt på at du blir stående igjen helt alene basert på at folk flest ikke vil være venner med folk med hennes type oppførsel. Men om du så får mindre omgangskrets, så er det ikke så krise fordi om ett år flytter du kanskje til andre del av landet enn der du bor nå uansett.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...