AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #1 Skrevet 11. juni 2013 Dette innlegget er ikke ment for å provosere. Jeg kan helt ærlig bare ikke forstå hvorfor, spesielt kvinner vil ha barn. Jeg føler jeg mangler den "følelsen". Og kjenner jeg er litt misunnelig. Jeg føler at jeg er beskyttende ovenfor barn, men ellers syntes jeg de bare er irriterende, og i hvert fall ikke søte. Kattunger og hvalper er søte.. Jeg klarer ikke syntes at barn er det, spesielt babyer som bare sover og skriker. Men jeg vil det! Føler det er sløs å være kvinne når en ikke liker barn... Anonymous poster hash: 734d1...53a 5
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #2 Skrevet 11. juni 2013 Sånn er det bare... Man kan ikke gjøre fra eller til =) Selv var jeg aldri glad i barn, men da jeg møtte min mann slo det ned som et lyn. Med en tidligere samboer var det aldri sånn. For mange har ting endret seg med årene eller da de har møtt sin partner, men mange vil jo heller ikke ha barn, og det er jo også helt fint. Anonymous poster hash: 86e6b...f78 2
Nerine_ Skrevet 11. juni 2013 #3 Skrevet 11. juni 2013 Jeg har vært gjennom babytiden tre ganger nå, men jeg har aldri opplevd å ha en baby som bare sover og skriker. Det virker for meg som om du vet veldig lite om hva det innebærer og ha barn, og hvordan et barn faktisk er. 3
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #4 Skrevet 11. juni 2013 Jeg har vært gjennom babytiden tre ganger nå, men jeg har aldri opplevd å ha en baby som bare sover og skriker. Det virker for meg som om du vet veldig lite om hva det innebærer og ha barn, og hvordan et barn faktisk er. Det var vel neppe bokstavelig ment. Jeg har mange venner med barn, som viser seg fra sin mest sjarmerende side, og jeg synes de er både søte og morsomme. Men bare ikke verdt bryet. Anonymous poster hash: 0c367...eec 4
Nerine_ Skrevet 11. juni 2013 #5 Skrevet 11. juni 2013 Det var vel neppe bokstavelig ment. Jeg har mange venner med barn, som viser seg fra sin mest sjarmerende side, og jeg synes de er både søte og morsomme. Men bare ikke verdt bryet. Anonymous poster hash: 0c367...eec Skjønner ikke hva som er så bry med barn.. 2
Gjest Delphina Skrevet 11. juni 2013 #6 Skrevet 11. juni 2013 Om du ikke synes helt om det, så trenger du ikke få barn (selv om du kanskje føler at det er bortkastet å være kvinne). Fokuser da på deg selv og gjør hva du vil. Det kan hende du endrer mening, det kan hende du ikke gjør det, begge veier er like greie. Jeg har vært gjennom babyperioden en gang, tror også det blir eneste gangen, ikke fordi det var så slitsomt eller noe, jenta mi var utrolig lett å ha med å gjøre som spedbarn og er nå ei aktiv og flott jente, men jeg er bare ikke klar for fler barn og har lyst til å gjøre mye med den jeg allerede har. Kan ikke utelukke fler barn, men akkurat nå er det nok med bare en.
VeoVeo Skrevet 11. juni 2013 #7 Skrevet 11. juni 2013 Jeg følte det akkurat slik som deg! Likte ikke barn og skulle absolutt ikke ha noen! Men så fant jeg min herlige samboer og her sitter vi med verdens fineste lille tass på 4 måneder! barn blir noe helt annet når det er dine egne! 2
Tabris Skrevet 11. juni 2013 #8 Skrevet 11. juni 2013 Jeg følte det akkurat slik som deg! Likte ikke barn og skulle absolutt ikke ha noen! Men så fant jeg min herlige samboer og her sitter vi med verdens fineste lille tass på 4 måneder! barn blir noe helt annet når det er dine egne! Det kan også gå begge veier. Jeg har aldri likt eller ønsket barn. Jeg har nå også en herlig samboer. Vi har vært sammen i åtte år, begge har nå fast jobb og stabil og god økonomi - og vi ønsker oss fortsatt ikke barn. 3
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #9 Skrevet 11. juni 2013 Dette innlegget er ikke ment for å provosere. Jeg kan helt ærlig bare ikke forstå hvorfor, spesielt kvinner vil ha barn. Jeg føler jeg mangler den "følelsen". Og kjenner jeg er litt misunnelig. Jeg føler at jeg er beskyttende ovenfor barn, men ellers syntes jeg de bare er irriterende, og i hvert fall ikke søte. Kattunger og hvalper er søte.. Jeg klarer ikke syntes at barn er det, spesielt babyer som bare sover og skriker. Men jeg vil det! Føler det er sløs å være kvinne når en ikke liker barn...Anonymous poster hash: 734d1...53a Forstår ikke helt hvor du vil med dette innlegget? Noen liker barn, andre ikke. Noen forstår ikke hvorfor noen ønsker seg barn, andre forstår ikke hvorfor noen ikke ønsker seg barn. Er like individuelt som alle andre ting.. Hvis du ikke liker barn og mener babyer bare griner og sover er det kanskje ikke ment for deg, folk har ulike ønsker for livet. Anonymous poster hash: d8b14...289 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #10 Skrevet 11. juni 2013 Heldigvis er det frivillig å få barn eller ikke. Du er ikke verdiløs som kvinne, fordi du velger å ikke få barn. Et barn skal være ønsket, ikke komme til verden fordi "det er mest normalt å få barn". Jeg har selv valgt å ikke få barn, og føler meg ikke verdiløs av den grunn. Alle sa, og noen sier fortsatt selv om jeg har passert 36 år, at; *Du kommer til å forandre mening*, *Hvem skal ta vare på deg når du blir gammel da?* Jeg ble og blir fremdeles irritert over slike uttalelser. Jeg har tatt mitt valg, og kommer aldri til å forandre mening. Dette valget er det eneste rette for meg. Blir litt oppgitt over mennesker som tror man ikke kan leve et rikt liv uten barn. Jeg gjør det iallfall, og ville ikke hatt det annerledes. *barnløs* Anonymous poster hash: 4528b...5ee 2
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #11 Skrevet 11. juni 2013 Hvorfor er det "sløs å være kvinne" dersom man ikke kan/vil ha barn? En kvinne er da et menneske med langt flere kvaliteter og livsvalg enn å føde og oppfostre barn. De med barn har da også hatt et meningsfylt liv før de fikk barn og etter barna ikke trenger oppfostring lengre. Jeg har alltid ønsket meg barn og familie - men jeg gremmes av tanken om babyshower, babyblogging, barseltid, graviditet, fødsel, trassalder, kjedelige barselgrupper hvor alle bare snakker om baby, generelt å bli til en person hvor hele livet kretser om baby/barn. Men nå vil jeg en gang har barn likevel, og er gravid - fordi jeg tror livet er mer innholdsrikt enn bare disse klassiske forestillingene om hvordan det er, eller ikke er å ha barn. Man må ikke drømme døgnet rundt om barn, eller like barn generelt for å være en fantastisk forelder og ønske barn i fremtiden, og man kan fint ha et lykkelig liv uten barn dersom man ønsker det. Likeledes kan man ende opp dypt ulykkelig i begge selvvalgte situasjoner av helt andre årsaker, så barn eller ikke er bare en av flere faktorer i et liv. Anonymous poster hash: 30934...ac4 4
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #12 Skrevet 11. juni 2013 Skjønner ikke hva som er så bry med barn.. Det er vel fordi du liker å holde på med dem. For meg er barn bare en stor utgiftspost som hadde tatt all tiden min, og hindret meg i å gjøre en del ting som er viktig for meg. Anonymous poster hash: 0c367...eec 3
Schadenfreude Skrevet 11. juni 2013 #13 Skrevet 11. juni 2013 Jeg hadde aldri noe instinkt som drev meg til å få barn og jeg syntes heller ikke de var så spennende før jeg fikk barn selv. Jeg fikk barn fordi jeg ønsket meg en familie å bli gammel med. Jeg ville ha noen som jeg kunne bli like glad i som mannen min. Det lå ikke noe eggstokkrasling bak, bare en tanke om at jeg ville ha den familien jeg aldri helt hadde selv. Så langt har det vært en opplevelse. Det var spennende å gå gravid, og selv om spedbarnstiden var tøff så har den samtidig vært fullstendig fascinerende. Den lille, rynkete bylten JEg grodde frem har gått fra å være helt hjelpesløs til nå å slenge seg rundt halsen min når jeg kommer hjem. Jeg gleder meg til veien videre 2
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #14 Skrevet 11. juni 2013 Jeg ser heller ikke poenget. Det er mere enn nok mennesker på jorda som det er, og det er ihvertfall nok idioter. Hadde det vært manko på begge deler, så hadde jeg vært helt for å få barn. Anonymous poster hash: 2a8b4...a80 3
Gjest Gjest Skrevet 11. juni 2013 #15 Skrevet 11. juni 2013 Jeg forstår godt hvorfor folk ønsker seg barn, de er fine husdyr og ha, det er dermed ikke det samme som at jeg trenger å skaffe meg dem. Det får nøye seg med hund, liksom.
Patronus Skrevet 11. juni 2013 #16 Skrevet 11. juni 2013 Jeg har aldri likt barn. Ikke noe personlig ment mot noen andre, men jeg syns andres barn er ekstremt lite sjarmerende og plagsomme.. Jeg hater at andre presser babyen sin på meg, nesten som at det er forventet at jeg har lyst til det Men mitt eget barn elsker jeg mer enn noe annet her i verden og har aldri lagt øynene mine på noe vakrere! Elsker å kose, klemme og kysse henne og hun gir meg latter og glede i hverdagen Det er noe annet med sitt eget barn!
Gjest Murica Skrevet 11. juni 2013 #17 Skrevet 11. juni 2013 Jeg har ingenting imot andre barn, syns de kan være koselige, morsomme og til tider søte. Jeg syns tantebarnet mitt er det skjønneste i verden og jeg skjønner veldig godt hvorfor noen ønsker barn selv. Men det er ikke noe for meg, og folk flest har akseptert det, de som ikke har det har fått en tårevåt historie om at jeg ikke kan få barn....får de til å holde kjeft. 1
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2013 #18 Skrevet 11. juni 2013 Jeg ser heller ikke poenget. Det er mere enn nok mennesker på jorda som det er, og det er ihvertfall nok idioter. Hadde det vært manko på begge deler, så hadde jeg vært helt for å få barn. Anonymous poster hash: 2a8b4...a80 Om det var manko på idioter skulle du født en..? ;-)Anonymous poster hash: f2e8b...2b5 3
Gjest RockOn Skrevet 11. juni 2013 #19 Skrevet 11. juni 2013 Jeg forstår ikke hvorfor folk skaffer seg hund. Jeg ser virkelig ikke gleden av det...
ara Skrevet 12. juni 2013 #20 Skrevet 12. juni 2013 Å få barn er det største jeg har opplevd og personlig er det nå livet mitt virkelig gir mening! Jo, mannen min, gode venner, en herlig familie som jeg har et nært forhold til, og reiser har også gitt livet mitt masse positivt, men min sønn overgår det meste Vi er heldigvis forskjellige og det er ingen som kan tvinge deg til å få barn, TS Tror det har raslet i eggstokkene mine siden jeg kom i puberteten, så for meg har det alltid vært veldig naturlig at jeg skal ha opptil flere barn! Selv om jeg forguder mitt eget så er jeg faktisk ikke så begeistret for andre`s barn jeg heller. De er ikke så sjarmerende og søte... Og derfor "presser" jeg heller ikke ungen min på andre folk. Vil de ha noe med han å gjøre, hilse på, ha på fanget eller noe så får de ta initiativ selv!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå