når startet deres i bhg? erfaringer?

[stella K]

ja som overskriften sier... Er det for tidlig å sende ett åring i bhg?

[AnonymBruker]

Sønnen min var 10 mnd. Det gikk helt greit, jeg ville ikke gjort dt igjen om jeg ikke måtte, men der og da hadde jeg ikke noe valg. Det er trist å tenke på når jeg ser babyer på 10 mnd. i dag, men sånn var det bare.

Anonymous poster hash: 4cd6e...200

[Angelheart2]

Du får sikkert like mange forskjellige meninger og svar som du får svar i det hele tatt.

Mine to minste begynte i barnehage før de fyllte ett år. Det fungerte veldig bra for begge to.
Men de begynte i en liten familiebarnehage der det kun var 5-8 barn og de gikk ikke hver dag de første månedene. Er ikke sikker på om de hadde begynt så tidlig om jeg ikke hadde fått plass i en slik barnehage.

Min eldste begynte i barnehage da hun var litt over 1,5 år. Da var det en vanlig småbarnsavdeling. Fungerte også veldig bra, men på den tiden gikk jeg på skole og kunne derfor levere senere og hente tidligere hver dag enn det jeg hadde muligheten med de minste.

[Nerine_]

Jeg syns alt under ett år er for tidlig, og syns det er greit å vente til barna er 1,5-2år.

Jeg har god erfaring med å vente til barnet er to.

Endret 11. juni 2013 av Nerine_

[Gjest Magdalene]

JEG syns et år er for tidlig.

Største begynte i bhg da hun var 18.mnd, pga jeg var for syk til å ta meg av henne. Minsten begynner nok når han er rundt to år.

Har absolutt ingen tro på at så små har behov for bhg (ja, de kan ha det bra der, men de trenger ikke bhg for å ha det bra). Og tror mange foreldre undervurderer seg selv.

Endret 11. juni 2013 av Magdalene

[AnonymBruker]

Jeg har mange venner som har hatt barn som starta i barnehage ved 1 år og det har aldri vært et problem.

Min skal starte når den er ett år men vi er heldige og har en dag i uka fri og så blir det 6 timers dager de andre dagene. Når jeg ser på min som nå er 10 mnd tror jeg han kjeder seg hjemme med bare meg, vi har lite barn rundt oss og ingen åpen barnehage. De gangene vi er ute på tur og særlig når vi treffer andre med barn er han strålende blid hele dagen, men når vi er hjemme er det mye suttring. Han har absoludt behov for flere rundt seg og mer nye erfaringer enn det jeg klarer å gi hjemme. Når man har lite nettverk og alle andre er i barnehage er det vanskelig. På babysang er det bare opp til 1 år her hos oss også.

Anonymous poster hash: 344da...ac2

[Nerine_]

Jeg har mange venner som har hatt barn som starta i barnehage ved 1 år og det har aldri vært et problem.

Min skal starte når den er ett år men vi er heldige og har en dag i uka fri og så blir det 6 timers dager de andre dagene. Når jeg ser på min som nå er 10 mnd tror jeg han kjeder seg hjemme med bare meg, vi har lite barn rundt oss og ingen åpen barnehage. De gangene vi er ute på tur og særlig når vi treffer andre med barn er han strålende blid hele dagen, men når vi er hjemme er det mye suttring. Han har absoludt behov for flere rundt seg og mer nye erfaringer enn det jeg klarer å gi hjemme. Når man har lite nettverk og alle andre er i barnehage er det vanskelig. På babysang er det bare opp til 1 år her hos oss også.

Anonymous poster hash: 344da...ac2

Ett barn på 10mnd har ikke behov for å leke med andre barn, og jeg vil påstå man er meget fantasiløs om man ikke klarer å "underholde" ett barn på 10mnd.

[AnonymBruker]

Ett barn på 10mnd har ikke behov for å leke med andre barn, og jeg vil påstå man er meget fantasiløs om man ikke klarer å "underholde" ett barn på 10mnd.

Nei, de leker ikke med andre barn men har tydelig veldig stor glede av andre barn. Barn på ti mnd og oppover har ofte nemlig stor glede av andre barn. Barn har godt av å ha andre barn rundt seg.Favorittaktiviteten her (kanskje utenom å bade) er i alle fall å ha andre barn rundt seg om enn det er lenge til de faktisk leker sammen. Jeg ser og at barn på rundt året også syntes det er veldig gøy med andre barn.

Anonymous poster hash: 344da...ac2

[Nerine_]

Nei, de leker ikke med andre barn men har tydelig veldig stor glede av andre barn. Barn på ti mnd og oppover har ofte nemlig stor glede av andre barn. Barn har godt av å ha andre barn rundt seg.Favorittaktiviteten her (kanskje utenom å bade) er i alle fall å ha andre barn rundt seg om enn det er lenge til de faktisk leker sammen. Jeg ser og at barn på rundt året også syntes det er veldig gøy med andre barn.

Anonymous poster hash: 344da...ac2

Jada de syns det er gøy, men de trenger absolutt ikke å gå i barnehage fordi de behøver den sosialiseringen!

[Irja]

Jeg syns alt under ett år er for tidlig, og syns det er greit å vente til barna er 1,5-2år.

Jeg har godt erfaring med å vente til barnet er to.

De fleste av oss må faktisk ut i jobb før barnet er 2 år.

[AnonymBruker]

Jada de syns det er gøy, men de trenger absolutt ikke å gå i barnehage fordi de behøver den sosialiseringen!

Barn på et år og oppover har absoludt godt av å være rundt andre barn, og jeg mener at man bør tilrettelegge for det i en eller annen form. Barn lærer så utrolig mye av hverandre og på en helt annen måte enn de gjør fra oss voksne, barns språkutvikling har for eksempel stor påvirkning fra å omgås andre barn. Det er ikke nødvendig at barna skal i barnehage men de har ikke godt av å bare være hjemme med mor til de er 2 år heller. Sosial og språklig læring starter tidlig og barn har godt av å være rundt andre barn. Åpen barnehage er en flott løsning om man er heldig og har det i nærheten.

Anonymous poster hash: 344da...ac2

[Nerine_]

De fleste av oss må faktisk ut i jobb før barnet er 2 år.

Ja, men med annerledes prioriteringer kunne også mange vært litt lenger hjemme enn de er idag.

[Nerine_]

Barn på et år og oppover har absoludt godt av å være rundt andre barn, og jeg mener at man bør tilrettelegge for det i en eller annen form. Barn lærer så utrolig mye av hverandre og på en helt annen måte enn de gjør fra oss voksne, barns språkutvikling har for eksempel stor påvirkning fra å omgås andre barn. Det er ikke nødvendig at barna skal i barnehage men de har ikke godt av å bare være hjemme med mor til de er 2 år heller. Sosial og språklig læring starter tidlig og barn har godt av å være rundt andre barn. Åpen barnehage er en flott løsning om man er heldig og har det i nærheten.

Anonymous poster hash: 344da...ac2

To av mine har vært hjemme i to år, ingenting i veien med hverken språk eller sosiale egenskaper. Men nå er man jo ikke bare innenfor husets fire vegger selvom man er hjemme med mor eller far i to år. De aller fleste har et eller annet nettverk rundt seg.

[AnonymBruker]

To av mine har vært hjemme i to år, ingenting i veien med hverken språk eller sosiale egenskaper. Men nå er man jo ikke bare innenfor husets fire vegger selvom man er hjemme med mor eller far i to år. De aller fleste har et eller annet nettverk rundt seg.

Ja, de aller fleste har det men akkurat jeg har et veldig lite ett pga nylig flytting og mener derfor at jeg alene etter hvert ikke hadde vært nok for mitt barn frem til det ble to år, de trenger andre impulser og ja de trenger sosialisering helst med andre barn. Barnehagen er defor fin for mange for flere grunner enn at de må tilbake i jobb. Som sakt er vi heldige og kan ha redusere dager noe jeg tenker er bra for dem som har mulighet til det

Anonymous poster hash: 344da...ac2

[Stinelin]

Jeg synes ett år er for tidlig. Vår gutt begynner i barnehage når han er 15mnd, og jeg synes det er for tidlig også, men det blir slik. Tre korte dager pr. uke.

Nestemann må nok begynne i barnehage når han er ett år, også tre korte dager. Håper kanskje det blir enklere med han siden han har storebroren sin der, men vi får se.

Optimalt skulle jeg gjerne vært hjemme med de til de var 2 år, men det blir vanskelig pga jobbsituasjon. Og ikke minst fordi jeg rett og slett ikke takler å bare gå hjemme med ungene, det må innrømmes. Synes faktisk det er mer krevende enn å være på jobb. Redusert stilling får holde. Jeg jobber 8-15.30, mannen er selvstendig og mer fleksibel, så det løser seg ganske greit.

[Vera Vinge]

JEG syns et år er for tidlig.

Største begynte i bhg da hun var 18.mnd, pga jeg var for syk til å ta meg av henne. Minsten begynner nok når han er rundt to år.

Har absolutt ingen tro på at så små har behov for bhg (ja, de kan ha det bra der, men de trenger ikke bhg for å ha det bra). Og tror mange foreldre undervurderer seg selv.

De som sier at så små barn trenger barnehage, sier det vel for å lette samvittigheten eller så har de en over snittet aktiv unge. Man må jo være så ærlig å kunne si at man gjør det fordi foreldrene skal jobbe. Jeg leste akkurat en barnepsykolog som uttaler seg en del i media, om at barnehage for 1-åringer ikke er noe de trenger, men at de færreste sannsynligvis tar skade av det heller. Jeg er tilbøyelig til å være enig med henne i det.

Ellers diskuteres dette temaet helt annerledes her på KG enn det jeg opplever ute i det virkelige liv. Her er det knapt noen som tør innrømme under nick at de har sendt barna i barnehage fra 1 år, mens ingen av mine venner og bekjente er hjemme lenger enn et år. Det kan selvsagt si en del om min omgangskrets, men jeg tror også det sier noe om nettsamfunn. På nettet viser vi alt det vi er gode på, og kritiserer gjerne direkte eller indirekte de som velger annerledes, særlig om det kan skrives på kontoen for "bad mothering" (i mangel på noe like beskrivende norsk uttrykk).

[AnonymBruker]

De som sier at så små barn trenger barnehage, sier det vel for å lette samvittigheten eller så har de en over snittet aktiv unge. Man må jo være så ærlig å kunne si at man gjør det fordi foreldrene skal jobbe.

Jupp, en ganske langt over gjennomsnittet aktiv unge her, kan ikke sammenlignes med noen annen baby jeg har møtt, og alle som møter oss sier det samme (til min store fortvilelse, alle vil jo høre at ungen er normal). Hadde jeg valgt å være hjemme hadde jeg måttet ha åpen barnehage eller så hadde jeg nok hatt noen korte dager i barnehage likevel når barnet var litt over året. Jeg må rett og slett innrømme at jeg ikke klarer å følge det aktivitetsnivået og "behovet"/ønsket som min har for folk rundt seg. Jeg går nok mot noen psykologer her, men det handler faktisk om mitt syn på mitt barn og ikke at jeg absoludt MÅ ut i jobb, vi skulle klart å trikse en del med ferier og noe ulønna perm om jeg absoludt ikke mente det var greit for mitt barn å begyne i barnehagen. Jeg mener at mitt barn blomstrer når vi er på andre arenaer med mer folk og mer utfordringer og mer nytt å oppdage.

Hadde ikke hatt problem med å si dette under mitt nick hadde det ikke vært for at jeg har så mange familiemedlemmer og venner her inne som vil gjenkjenne min profil da.

Anonymous poster hash: 344da...ac2

[Gjest Magdalene]

Jupp, en ganske langt over gjennomsnittet aktiv unge her, kan ikke sammenlignes med noen annen baby jeg har møtt, og alle som møter oss sier det samme (til min store fortvilelse, alle vil jo høre at ungen er normal). Hadde jeg valgt å være hjemme hadde jeg måttet ha åpen barnehage eller så hadde jeg nok hatt noen korte dager i barnehage likevel når barnet var litt over året. Jeg må rett og slett innrømme at jeg ikke klarer å følge det aktivitetsnivået og "behovet"/ønsket som min har for folk rundt seg. Jeg går nok mot noen psykologer her, men det handler faktisk om mitt syn på mitt barn og ikke at jeg absoludt MÅ ut i jobb, vi skulle klart å trikse en del med ferier og noe ulønna perm om jeg absoludt ikke mente det var greit for mitt barn å begyne i barnehagen. Jeg mener at mitt barn blomstrer når vi er på andre arenaer med mer folk og mer utfordringer og mer nytt å oppdage.

Hadde ikke hatt problem med å si dette under mitt nick hadde det ikke vært for at jeg har så mange familiemedlemmer og venner her inne som vil gjenkjenne min profil da.

Anonymous poster hash: 344da...ac2

Vi har i følge alle rundt oss, bhg og HS et over snittet aktivt barn. Selvfølgelig var det slitsomt å være hjemme med henne. Men vi prioriterte det nå alikevel. Med den innstillingen at det var min jobb akkurat da. Ikke bare gå hjemme og vaske, eller surfe på nett, men gjøre ting sammen med barnet. Endret 11. juni 2013 av Magdalene

[AnonymBruker]

Vi har i følge alle rundt oss, bhg og HS et over snittet aktivt barn. Selvfølgelig var det slitsomt å være hjemme med henne. Men vi prioriterte det nå alikevel. Med den innstillingen at det var min jobb akkurat da. Ikke bare gå hjemme og vaske, eller surfe på nett, men gjøre ting sammen med barnet.

Så du antyder at jeg ikke gjør ting for barnet? I dag har vi vært i parken, i går var vi hos en venn, vi går på babysvømming kurs nr 2, har gått på babysang som nå er slutt for semesteret, går daglig tur i skogen om vi ikke har annet føre, er ukentlig på besøk hos den lille familien vi har, har vært på bibliotel etc. Vasking gjøres når barnet har lagt seg, nett gjøres også på kvelden eller som i dag når far tok med den lille ut i hagen. Jeg kommer med mine argumenter for at jeg opplever at min lille kjeder seg, til trods for alt dette, og holder diskusjonen saklig. Blir lei meg når det insinueres at jeg bruker dagene på nettet og husvask. Noen dager fpr jeg knappt drukket en kaffe da mini bare sover 40 min om gangen og de er vips over etter oppryddning av mat, en klesvask og litt klargjøring av middag. Men jeg får vel bare innfinne meg med at jeg er en dårligere mor siden jeg har et barn som er mye missfornøyd og som suttrer mye de dagene det bare er oss to og jeg mener det har godt av å ha mer barn rundt seg. Men å bare gå hjemme gjør vi neimen ikke.

Men nå skal jeg slutte å kuppe tråden velt. Jeg mener at barn har godt av å være sammen med andre barn, og barnehagen er en fin arena for det akkurat det. Ferdig diskusjon fra min side, for stort mer har jeg ikke å formiddle

Anonymous poster hash: 344da...ac2

[siebaeo]

Min sønn begynte da han var nesten 13 mnd. egentlig hadde vi tenkt å vente til 14 mnd pga noe ferie der, men så ble det mer praktisk på den andre måten. Og det har gått veldig veldig bra. Han trivdes fra dag 1, og hadde en normal tilvenning uten gråt eller misnøye (heldigvis!!). Han har så klart hatt en dag innimellom der han har vært lei seg, men dette var først året etter. Og nå er han overklar for å flytte til de større barna og kjeder seg.. Derav litt gråt og overtalelse om dagen.

For oss har dette vært en utelukkende positiv opplevelse. Og sønnen min er en veldig tillitsfull og trygg gutt med normale reaksjoner på både oss og fremmede. Dvs naturlig sjenert og skeptisk i starten, og veldig inkluderende og tillitsfull når han "tør opp" og ser at vi er komfortable med situasjonen.

Vi kommer nok til å starte med nestemann også når h*n er 13-15 mnd. Pga ferie osv.

Endret 12. juni 2013 av siebaeo