Sammen med en tidligere rundbrenner del 2

[Gjest forelska usikker]

Hei igjen

Det var jeg som opprettet tråden: sammen med en tidligere rundbrenner for ca 1 år siden.

Vi er fortsatt kjærester, har flyttet sammen, og har det generelt veldig koselig og fint.

Her er det altså JEG og hodet mitt som er problemet. Og det irriterer meg, for når jeg endelig har funnet "den store kjærligheten" og har det så fint som jeg har det nå, hvorfor kan jeg da ikke bare slappe av og nyte det???

Det er selvfølgelig en grunn til at jeg tenker som jeg gjør.

Han er en såkalt rundbrenner, eller var i allefall det før han traff meg. Han har hatt mellom 30 - 50 sexpartnere, kjøpt sex, lagt ut kontaktannonser på sexsider osv... han er i begynnelsen av 30-årene.

Dette har han vært ærlig om og byen er såpass liten at jeg stadig får påminnelser om hans tidligere liv (og senge-venninner).

Jeg skal innrømme noe; jeg var så usikker på om jeg taklet dette forholet for ca 6 mnd tilbake, at jeg kikket på facebook mld hans som lå åpen, mens han var i dusjen.

Der var det flørting og invitasjoner, sex-snakk osv, med MANGE forskjellige damer, ca på samme tid. Altså at han har sjongert mellom disse samtidig (alle før han traff meg) ei hadde han sex med, bare noen dager før han ble kjent med meg.

Jeg er egentlig ikke 100 % sikker på hvorfor dette plager meg, fortid er jo fortid og alle kan forandre seg. Han har aldri gjort noe MOT meg, han er ærlig og trofast og jeg har egentlig ingen grunn til å tvile, men...jeg vet ikke...

Jeg har selv kun hatt sex med mine tidligere samboere (dvs svært få), jeg er også litt yngre enn han, og har alltid vært stille og litt sjenert, så jeg skjønner egentlig ikke at vi passer sammen.

Vi reiser på ferie sammen nå, og jeg har en liiiten misstanke, om at han kanskje kan komme til å fri til meg på denne turen. Jeg er opp-over-ørene-forelska i han. Så kan noen være så snill å filleriste denne dumme tvilen ut av meg.

Har fortid, antall sexparnere (tidligere syn på kvinner og sex) noe å si? Bør jeg ikke slutte å tvile snart?

[Gjest anonym]

Det er du som bor med han, kjenner han...Hva sier magefølelsen din? Føler du at du kan stole på han?

[AnonymBruker]

Ja, jeg stoler på han. Han har ikke gitt meg noe grunn til å tvile på OSS.

Det er som sagt fortiden hans som plager meg, og som jeg trenger "hjelp" til å slutte å tenke på. Men det er vanskelig å bo på en liten plass med påminnelser overalt. Samtidig tror jeg ikke det er noen løsning å flytte/flykte herfra heller.

Anonymous poster hash: 14585...89e

[AnonymBruker]

Dytter litt.

Anonymous poster hash: 14585...89e

[Gjest anonym]

Jeg tenker, hvis du må spørre andre, er det kanskje noe som ikke stemmer? Overser du magefølelsen din? Er du redd han vil bli sånn igjen? Eller er det mer det å leve på det stedet der mange vet om hans ville fortid, som gjør at du tenker på det som et problem?

Virker jo som han har gått videre, at han vil satse på deg. Men igjen : jeg kjenner han ikke, du må kjenne på din egen magefølelse om dette føles rett for deg.

Er det aktuelt for dere å flytte? Så slipper du/dere å forholde dere til de han har hatt før deg, hele tiden?

Begynne på nytt et sted.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg drar opp denne gamle tråden, i håp om flere svar.

Vi har flyttet, kjøpt hus sammen og er nå forlova.

Han har fremdeles ikke gitt meg noen grunner til å tvile på at det er meg han ønsker å tilbringe fremtiden med. Han gir meg oppmerksomhet og fine ord hver eneste dag. Det er nesten så han skjemmer meg bort.

Men så leste jeg i en annen tråd her inne, der noen nevner at fortid er fortid, mens andre sier at det er du selv som er fortiden din og at man ikke liker å "gå tur på stier der mange andre også har trådd".

Denne mannen er rett og slett perfekt for meg, men det er ikke fortiden hans...

Jeg hater den og det plager meg å gå rundt å tenke på den veldig ofte (selv om jeg prøver hardt å la være)

Tenk om han sammenlikner meg med noen av hans tidligere parntere (som han har mistet tellingen over). Tenk om han blir som han var før han traff meg. Det virket som han tok det han fikk, og hadde nye sengepartnere hver helg. Lurte jenter til å tro han var interessert i henne og kun henne, for å få jenta til sengs og deretter hoppe til neste. En skikkelig drittsekk med andre ord.

Det er til tider så ille, at om vi er sammen med venner, går på butikken etc, så treffer vi garantert på 1-5 han har styrt med.

Det er blitt bedre etter at vi flyttet, men fortsatt henger mye av fortiden hans rundt oss.

Han har som sagt ikke gitt meg en eneste grunn til å tvile på at det er meg han vil ha, han er trofast og den perfekte kjæreste mot meg.

Så skal virkelig fortiden hans få ødelegge dette flotte forholdet, bare for at jeg ikke klarer å slutte å tenke på det (blir ofte påminnet det også da, bare vi går ut døra, etc). Det er virkelig en ekkel blanding av følelser. Sjalusi og usikkerhet over at MIN herlige kjæreste en gang har vært sånn...en person jeg aldri kunne ha falt for. Og nå er jeg så inderlig forelska og jeg er ikke i tvil om at han er det tilbake.

Hjelp meg å bestemme meg. Skal jeg dumpe han og gå videre, eller bør jeg skjerpe tankegangen min noe voldsomt? I såfall; hvordan?

Anonymous poster hash: 14585...89e

[AnonymBruker]

Så skal virkelig fortiden hans få ødelegge dette flotte forholdet, bare for at jeg ikke klarer å slutte å tenke på det (blir ofte påminnet det også da, bare vi går ut døra, etc). Det er virkelig en ekkel blanding av følelser. Sjalusi og usikkerhet over at MIN herlige kjæreste en gang har vært sånn...en person jeg aldri kunne ha falt for. Og nå er jeg så inderlig forelska og jeg er ikke i tvil om at han er det tilbake.

Hjelp meg å bestemme meg. Skal jeg dumpe han og gå videre, eller bør jeg skjerpe tankegangen min noe voldsomt? I såfall; hvordan?

Anonymous poster hash: 14585...89e

Skjønner godt at du synes det er vanskelig. Men jeg tror jeg ville snudd om på tankegangen. SÅ lite betydde sex for ham før, fordi han ikke hadde deg. Du har funnet deg en mann som faktisk kunne få det noen menn drømmer om, masse sex uten forpliktelser. Men det gadd han ikke mer da han fant deg. Det betyr at sex med deg, er noe helt annet enn sex med de andre damene. Som han ikke engang husker navnet på. Det dere har er jo noe helt annet. Han har fridd til deg, vil gifte seg med deg, og være sammen med deg resten av livet.

Kanskje det ville ha vært verre, hvis han hadde noen få og intense forhold før deg? Tenk hvis han f.eks hadde funnet sin største kjærlighet som han ville ha, men hun avviste ham. Ville det egentlig være bedre? Nå er jo DU førstevalget.

Jeg ville heller ikke gravd noe mer i antall sexpartnere, hvem og hvordan. Hvis noen andre på død og liv vil fortelle deg at kjæresten din har hatt sex med den og den, si bestemt at det er du ikke interessert i å vite noe om. Når de vonde følelsene dukker opp, er det ikke alltid nødvendig å gå inn i dem. Registrer at "oj, nå kjenner jeg at jeg er sjalu. Men det jeg er sjalu på er så uinteressant for ham at han ikke engang husker navnene på dem." Så gjør du et eller annet som får deg til å slutte å tenke på det. Ta en støvsugerrunde, eller sett på noe musikk.

Det dere har er jo noe helt annet enn det han drev med før. Det var tydeligvis ikke det han vill ha, for han valgte jo et liv med deg i stedet.

Håper det ordner seg for dere! Hvis han ellers er en fin og trofast mann, og dere vil få et godt liv sammen, er det leit hvis det blir kastet bort.

Anonymous poster hash: 94b09...dd3

[Version 2.0]

Du sier jo det selv, altså at her er det du som er problemet. Jeg synes du skal legge fortiden hans bak deg, da dette nemlig er hans fortid, ikke din. Du eier ikke noen, og hva han har gjort av seksuelle opplevelser før han begynte å ha sex med deg, er noe du ikke kan gjøre noe som helst med. Godta det eller forlat han.