Hvordan si til han at jeg har kjæreste?

[Gjest Anonym_f27]

Har rota meg opp i en sticky situation:

Møtt på en utrolig interessant mann gjennom en fritidssyssel, og hvis det finnes forelskelse ved første blikk var dette det.

Har hatt kjæreste i litt over fire år, aldri vært utro før (sjølvsagt), og selv om alt ikke har vært eller er rosenrødt med kjæresten (kommunikasjonen er konge, men vi har helt ulike interesser og helt forskjellig behov for "hvor mye som må skje" - han kjeder seg veldi lett, jeg er mer avslappa, og det har ført til en del krangling), så elsker jeg faktisk kjæresten min høyt. Selv om jeg ikke vet om vi er rett for hverandre på sikt.

Skal på nytt i forbindelse med fritidsaktivitet møte den fyren jeg falt for, og vet ikke hvordan jeg skal få sagt at jeg har kjæreste. Jeg ønsker å spille med åpne kort ovenfor den nye mannen, og fortelle ham at jeg har kjæreste, men ordene sitter dønn fast i halsen hver gang jeg prøver. Har ikke lyst til å være utro (for det er hensynsløst), men samtidig føler jeg at jeg er det i hodet (på grunn av følelsene). Potensialet den nye mannen har ønsker jeg ikke å la bli borte, har lyst til å bli kjent med ham på platonisk grunnlag. Hva hvis dette er en jeg vil passe bedre med? Hvis så senere viser seg å kanskje blir tilfelle, slår jeg opp med kjæresten min før jeg gjør noe dumt, og fysisk. Men jeg vil ikke såre unødig om dette viser seg å være en forbigående greie.

Nå er spørsmålet:

Hvordan forteller jeg at jeg har kjæreste?

At noe tilsynelatende så enkelt kan være så latterlig vanskelig.

[AnonymBruker]

Vet ikke annet enn å si det som det er. Men om du ønsker at det skal være en mulighet for et godt (og kanskje nært) forhold til den nye fyren, setter han nok pris på at du spiller med åpne kort. Da legger du jo grunnlaget for et eventuelt fremtidig forhold med han, uansett i hvilken form.

Det kan jo hende han nye passer bedre for deg enn slik du beskriver den nåværende kjæresten. Det med om man er rolig kontra å kjede seg lett/kreve aktivisering er faktisk det jeg har sett psykologer peke ut når de beskriver hvilke forhold som varer. Ativitetsbehovet bør være noenlunde likt.

Anonymous poster hash: e7135...90b

[Gjest Morteno]

Kanskje han spør om dere kan ta en kaffe en gang. Da kan jo du si "kan ikke da, skal gjøre noe med typen".

Eller bare rett ut si at du har det. Ikke komplisere ting. Kommer vel litt an på typen. Hadde jeg vært han og hadde likt deg så hadde jeg nok villet at du sa det så fort som mulig i hvert fall, før følelsene løp løpsk.

[Gjest oreokaka]

"Jeg har kjæreste".

Syntes egentlig det er dårlig gjort av deg å tenke slik når du har kjæreste. Men for all del, godt du ikke har planer om å være utro fysisk med han da. Og om du vet at du og kjæresten din ikke er rett på sikt, så burde du heller gjøre det slutt nå, om du uansett har planer om å gjøre det slutt med han senere en gang.

[Luring-59]

Og etter at du har slått opp med kjæresten din (selv om du er glad i ham) og vært sammen med den nye typen til han har mistet sin glans, så treffer du sikkert en ny mann som er enda mer "passende" og spennende.

Verden er full av flotte partnere. Både pene og interessante og fargerike og frodige og kunstneriske og morsomme mennesker som kunne vært kjekt å være sammen med.

Beklager, men jeg syns du er på feil spor som så mange andre som forventer at vår partner skal være et kinderegg. En som skal dekke alle våre behov fra nå og inn i evigheten.

Men jeg skal innrømme at jeg stadig treffer flotte damer som det er fristende å innlede forhold til. Og det er jo spennende når man treffer noen man føler gjensidig tiltrekning mot. Men før eller senere må man jo lære å verdsette og beskytte det man har. Den beste måten å gjøre dette på er å være åpen om at man er i et forhold. Og der syns jeg faktisk at gifteringen er en smart oppfinnelse.

For all del. Det er OK å forlate en partner hvis det absolutt ikke fungerer og forholdet er dødt. Men det synes ikke å være slik for dere.

[Gjest Anonym_f27]

Til "Anonymbruker":

Ja... Tror jeg regna med at forskjeller i behov for spenning og aktivitetsnivå ville jevne seg ut, eller at det bare ikke ville bli et problem. Trist at det har blitt det. Jeg forsøker å støtte ham i hans aktiviteter uten å legge meg for mye opp i dem (spesielt de han gjerne vil ha for seg selv med kompisene), men tror han føler han "mangler noe" i meg - at jeg burde være like fyrrig og opplevelsessøkende. Tror jeg antaglig er ganske gjennomsnittlig... For meg fungerer det egentlig greit at vi er forskjellige, men kranglene er i hovedsak initiert av ham, og de gjør at det tydeligvis er et problem i sjølve forholdet. Jeg er absolutt ingen sofagris, men er vel ikke spontan og eventryllysten nok.

Til "Oreokaka":

Er helt enig. Det er ikke bra, og føles ikke bra... Hadde ikke likt det hvis det var motsatt, og det var kjæresten min som var oppi denne situasjonen. Samtidig vil jeg ikke at han (kjæresten min) skal kaste bort tiden med meg, hvis han snubler over noen som vil kunne gjøre ham lykkeligere enn jeg kan, selv om det ville gjort vondt for meg i en periode.

Hvis jeg ikke hadde falt for en annen, ville jeg ikke vurdert å slå opp med kjæresten, så det er ikke bare et tidsspørsmål, for å si det slik, hvis det hjelper noe. Hadde i så fall fortsatt å arbeide med forholdet jeg er i (som ikke er perfekt, uten at det er noe jeg forventer å finne). Men det kan tenkes at min kjæreste vil bryte med meg pågrunn av det jeg skrev høyere opp i dette innlegget.

Til "Morteno":

Ja! God idé... Skal forsøke å snike det inn i en samtale på den måten. Etter å ha tenkt meg nøye om tror jg egentlig at mannen vet jeg har kjæreste allerede (fordi de fleste andre rundt oss vet om det også), men syns jeg må si ifra alikevel.

Til "Luring-59":

Jævlig godt poeng. Om jeg jager etter forelskelsen og aldri velger å jobbe med det jeg har, og styrer meg nok til å ikke la forelskelsen vokse, kommer jeg nok aldri til å være i et forhold med noen i mer enn noen år... Har tenkt litt på det samma selv. På den annen side er jeg svært glad for at jeg dumpet de forrige to kjærestene mine - fordi et langt liv med dem ville blitt nokså miserabelt. Men da var jeg yngre, og enda dummere.

Er likevel uenig i at det skal ventes til forholdet er "dødt" før det er riktig å slå opp. Hvis det blir slik at jeg føler jeg og kjæresten min på sikt er for forskjellige, tror jeg det er enklere om jeg bryter før vi rekker å få barn... (Som er noe han er klar for allerede.) Innbiller meg at ting vi er uenige om nå, ikke er garantert å krympe i str. i framtida?

Tja.

Tror det kan være okay å bli kjent med den nye mannen så lenge det kun er på vennskapelig nivå? Kjæresten min vet forresten om han, men ikke møtt han. Kjæresten min er ikke sjalu av seg i det hele tatt, forresten. Hvis noe endrer seg i vennskapet med tida (mot det romantiske), skal jeg gjøre det rette å avslutte forholdet med kjæresten. Skal si ifra til fritidssyssel-mannen om at jeg har kjæreste, og være klar på at utroskap ikke er aktuelt hvis det skulle være relevant en eller anna gang...

Gir det mening??

[AnonymBruker]

Du kan jo si:

"Jaa, så hva har du gjort i helga da?"
Han: neeh, ikke noe spesielt. Du da?
"Åjaa. Nei, vært på hytta med typen"

Anonymous poster hash: f8c1a...409

[AnonymBruker]

Ja, det gir jo mening, skjønner deg godt i fht aktivitet/ro. Jeg er en rolig jente selv, og må ha en partner som er det også, ellers blir det bare stress Men kanskje dere kan snakke om det, og kanskje er det da lettere å akseptere at dere er ulike akkurat der?

Det er bare du som kan vite hva du egentlig føler for kjæresten din. Det er ikke ulovlig å sondere terrenget litt før man brenner alle broer i det forholdet man er i (da bør man jo helst være sikker). Men selvsagt er ikke gresset alltid grønnere på andre siden.

Anonymous poster hash: e7135...90b

[Gjest Gjest]

Hva som gjorde at du falt pladask og har noe skjedd? (kyss, klem etc)

Og er han og typen kompiser, eller mer bekjente?

tenker uansett at det ikke skader at dere motes igjen, saa lenge ingenting skjer og du forteller at du har type saa kan du sjekke ut reaksjonen hans, mulig han er avslappet med det og dere kan vere venner, men om du har folelser for han naa og vil vere med typen din burde du holde deg unna, sanne gutter er farlige

[Gjest Anonym_j27]

Til "AnonymBruker":

Der skrev du akkurat det jeg føler... Er et ganske stort gap i aktivitetsnivå, ja, og vi har pratet om det flere ganger tidligere, uten å komme noen vei. Har også avgjort at jeg ikke ønsker å brenne alle broer med kjæresten min uten videre... Han er verdt mer enn å kastes bort som søppel. Føler det er mer gæernt å gjøre det på grunn av en flyktig forelskelse (for det kanhende det er hva det er) enn å gjøre det etter en tids fundering... Av hensyn til både meg og han. Kanskje er jeg også litt redd for å ende opp alene, usikker.

Til "Gjest_gjest":

Ingenting har skjedd mellom meg og mannen jeg møtte på fritidssysselen. Ville ikke latt det skje. Det som skjedde første gangen vi møttes, er egentlig bare at vi på en måte "tok hverandre" i å stirre på hverandre helt på likt, og vi begge ble flaue og så bort litt, for så å gløtte tilbake. Føltes som en dønn lik reaksjon, nesten som å bli speilet... Utover dagen pratet vi en del, mest om fritidsrelaterte ting, ikke noe flørting. Men det gnistret på en måte i øynene hans, på den gode måten. Er 95% sikker på at han føler det på den samme måten. Aldri opplevd noe lignende før. I ettertid har vi bare samtalt via forumet til fritidssysselen, mest om den, men også om hvilke andre interesser vi har (og vi har mange felles, uten at det betyr at vi automatisk er "forholdsmateriale"). Kan godt tenkes dette bare er smårå kjemi, og ikke at det er gitt at vi ville fungert i et forhold på noen måte.

Er enig i at jeg må være ekstremt forsikti med å kjenne for mye på sånne følelser for andre om jeg ønsker å være i et monogamt forhold... På sikt må jeg garantert velge, såfremt ikke det viser seg at fritidssysselmannen kan bli en flott platonisk venn istedet, eller at kontakten svinner av seg sjæl.

[Gjest Anonym_j27]

- Og, han og kjæresten min kjenner ikke egentlig hverandre, men kjæresten min vet om at jeg kjenner mannen gjennom fritidssysselen min, og at vi har litt kontakt. Men ikke noe mer.

[Longgone]

Snakk om typen din!:-)

[Gjest Anonym_j27]

Takk!

I dag klarte jeg å gjøre som dere foreslo og flette det inn i en samtale, og si at jeg har kjæreste. Fjoo! Lettelse... Han så ikke overrasket ut, men virket heller ikke som at interessen hans endret seg heller. Tar det som et tegn på at han enten ønsker å være min venn, eller at han ønsker å på sikt se om det kan bli noe mer. Uansett er det koselig, syns jeg.

Skal møte ham for lunsj på lørdag, utenfor fritidssysselen vår. Det er ingen date eller noe, såklabert... Kanskje er det å tangere kanten fordi jeg har følelser for mannen, men ikke over kanten mtp. at settingen er vennskapelig, i alle fall.

[AnonymBruker]

Takk!

I dag klarte jeg å gjøre som dere foreslo og flette det inn i en samtale, og si at jeg har kjæreste. Fjoo! Lettelse... Han så ikke overrasket ut, men virket heller ikke som at interessen hans endret seg heller. Tar det som et tegn på at han enten ønsker å være min venn, eller at han ønsker å på sikt se om det kan bli noe mer. Uansett er det koselig, syns jeg.

Skal møte ham for lunsj på lørdag, utenfor fritidssysselen vår. Det er ingen date eller noe, såklabert... Kanskje er det å tangere kanten fordi jeg har følelser for mannen, men ikke over kanten mtp. at settingen er vennskapelig, i alle fall.

Dette er utrolig dårlig gjort av deg. Jeg synes synd på mannen din.

Anonymous poster hash: 1a57a...85a

[AnonymBruker]

Takk!

I dag klarte jeg å gjøre som dere foreslo og flette det inn i en samtale, og si at jeg har kjæreste. Fjoo! Lettelse... Han så ikke overrasket ut, men virket heller ikke som at interessen hans endret seg heller. Tar det som et tegn på at han enten ønsker å være min venn, eller at han ønsker å på sikt se om det kan bli noe mer. Uansett er det koselig, syns jeg.

Det er faktisk en del mennesker (meg selv inkludert) som er temmelig flinke til å maskere

følelsene sine for "omverdenen", slik at det du ser og får inntrykk av ikke nødvendigvis er det jeg

syns innerst inne.....bare en sånn tankevekker.

Anonymous poster hash: b1807...79d

[Gjest Anonym_j27]

Dette er utrolig dårlig gjort av deg. Jeg synes synd på mannen din.

Anonymous poster hash: 1a57a...85a

Det er jeg uenig i.

For det første er jeg i et forhold (ikke gift) der kjæresten min er den som initierer kranglene (uten ønske om å løse dem), og for det andre har jeg ingen planer om å være utro. Les resten av tråden før du trekker konklusjoner.

[Gjest Anonym_j27]

Det er faktisk en del mennesker (meg selv inkludert) som er temmelig flinke til å maskere

følelsene sine for "omverdenen", slik at det du ser og får inntrykk av ikke nødvendigvis er det jeg

syns innerst inne.....bare en sånn tankevekker.

Anonymous poster hash: b1807...79d

Det er et godt poeng. Tror jeg skal prøve å unngå å tillegge ham motiver han kanskje ikke har.

Men etter at vi i går snakket om lunsj, var det han som tok initiativ til å snakke om og fastsette tidspunkt for lunsjen (og utveksle mobilnumre) noen minutter etter jeg hadde sneket inn et par relevante setninger om kjæresten min (som jeg er 110% sikker på at ble oppfatta).

[Majott]

Er han nye mannen ledig da, eller må han også rydde plass for en ny?

[AnonymBruker]

Det er jeg uenig i.

For det første er jeg i et forhold (ikke gift) der kjæresten min er den som initierer kranglene (uten ønske om å løse dem), og for det andre har jeg ingen planer om å være utro. Les resten av tråden før du trekker konklusjoner.

Dette er bare ansvarsfraskrivelse. Gjør det slutt før du begynner å date en annen. For det er faktisk det du gjør.

Jeg har lest hele tråden, er bare vant til å si mannen og ikke kjæresten.

Anonymous poster hash: 1a57a...85a

[AnonymBruker]

Det er et godt poeng. Tror jeg skal prøve å unngå å tillegge ham motiver han kanskje ikke har.

Men etter at vi i går snakket om lunsj, var det han som tok initiativ til å snakke om og fastsette tidspunkt for lunsjen (og utveksle mobilnumre) noen minutter etter jeg hadde sneket inn et par relevante setninger om kjæresten min (som jeg er 110% sikker på at ble oppfatta).

Han bryr seg nok ikke om at du har kjæreste, han oppfatter bare at du virker interessert. Det er du som har ansvaret her, ikke han. Emosjonelt utroskap er like galt som fysisk etter min mening.

Anonymous poster hash: 1a57a...85a