Når man har følelser for kompisen sin som man ligger med

[Gjest HD]

Hei!

Jeg ble kjent med denne kompisen min for snart to år siden, og fra starten av har jeg hatt følelser for han, mens han bryr seg om meg som en venninne. Vi har likevel fortsatt å tilbringe tid sammen, og etter å ha hatt en periode der vi ikke var så mye sammen, begynte vi, for noen få måneder siden å ligge sammen også, tidligere har det ikke vært noe seksuelt mellom oss to. I starten tenkte jeg at jeg skulle klare å "holde følelsene i sjakk", og etter altså en periode uten så mye kontakt, gikk det greit de første gangene, men etter en tid innser man jo at følelsene fortsatt er der... Og "alle" sier jo at man må kutte slike forhold tvert når den ene får følelser, men det er jo så mye lettere sagt enn gjort!! Denne fyren betyr jo selvsagt så utrolig mye for meg, og det blir jo heller til at jeg nyter det så lenge det varer, samtidig som jeg alltid frykter at han finner en han føler sterkere for, og hvor jævlig det blir, samtidig som jeg jo også vet at jeg låser meg selv litt fast med tanke på å møte noen som føler like sterkt for meg tilbake, ved å ha et sånn her type halvveisforhold. Tiden med han er jeg jo rett og slett lykkelig, samtidig som at tiden uten savner jeg han jo masse, og har jo behov for å se han oftere enn han har for å se meg, altså fordi han ikke føler like sterkt. Jeg vil jo innerst inne våkne opp ved siden av han hver dag... :-) samtidig vet jeg (heldigvis) at dette heller ikke kun er sex for han (som mange pulevennforhold), da det nesten tok to år før vi lå sammen i det hele tatt og finner på masse annet også. Vi har også snakket mye om følelser og sånn tidligere, og per nå ser han altså kun på meg som en venninne, selv om det jo selvsagt kan endre seg, det vet man jo aldri... Men jeg lurer egentlig på om det er flere som har det som meg, som ikke "kommer seg ut" av et sånt type forhold fordi han betyr så mye? Jeg er ikke ute etter å høre at jeg bør kutte han ut, for det har jeg hørt nok, og innerst inne vet jeg jo selv at det er fornuftig, MEN... Vil gjerne høre hvordan andre som har samme problem "takler" det :-)

[AnonymBruker]

Da jeg hadde det sånn for veldig lenge siden endte jeg opp med verdens største kjærlighetssorg. Vondere jo lengere jeg lot det gå. Jeg lurte meg selv, og det gjorde så vondt, og det gjør det faktisk fremdeles. Angrer fortsatt på at jeg ikke sa sannheten til ham.

Anonymous poster hash: b869a...721