Mitt hjerte i tusen biter..

[Broken_1988]

Jeg er så lei meg for tiden. Prøver å late som om jeg ikke er det ovenfor mine venner og bekjente.

Det er nå ca 6 uker siden min kjæreste,bestevenn og samboer gjennom 7 år gjorde det slutt med meg. Jeg var og er helt knust fremdeles.

Spesielt er det tøfft og takle når alle i vennekretsen kjøper seg hus, gifter seg, får barn og slår seg til ro. Lever det "perfekte" liv, og har alt jeg noen gang har ønsket meg.

Jeg var sikker på at det var min tur til å gifte meg snart. Ikke mist reise på en ferie i sommer, sammen med den mannen jeg elsket. Nå er det ingen planer, ingen å reise på ferie med i sommer, en leilighet som alltid er tom, ingen å spise middag med osv.

Jeg klarer meg tildels bra, men så er det så mange stunder hvor jeg tenker alt for mye. Savner han så utrolig masse, at det kommer en tåre i øyekroken hver gang jeg tenker på det. Det er bare han jeg vil ha, og savnet blir bare større og større. Han var så god mot meg, gjorde alt for at jeg skulle ha det bra. Men nå har han såret meg mer enn noen annen noen gang har gjort.

Han var min føste store kjærlighet, selv om savnet og tommheten er der hver dag, så vet jeg at det ikke bare er selskapet jeg savner, men jeg savner HAN! Bare han!! Han skulle være min, min for alltid.

Jeg forstår ikke helt hva jeg skal gjøre nå? Har ikke snakket noe som helst med han på over to uker nå. Det er hardt. Vil ha han tilbake <3

Noen som har tips til hvordan jeg skal gå frem? Vi hadde ett "fint" brudd. Fikk snakket ut om ting osv. Han mente vi hadde vokst fra hverandre og at ting ikke var slik som de var i begynnelsen.

Er så utrolig lei meg.

[Klatt]

Mener ikke å være slem eller noe, men tatt i betraktning at dere har vært i lag i syv år, så var nok dette ikke noe lett avgjørelse for samboeren din heller. Ergo tolker jeg det sånn at dette sikkert er noe han har tenkt på lenge og mannet seg opp til å gjennomføre over lengre tid. I så fall er det nok vanskelig for deg å få ham tilbake.

Jeg ville nok foreslått at du kuttet kontakt med ham (om det lar seg gjøre), og så fort som mulig prøvde å komme deg videre.

[Broken_1988]

Mener ikke å være slem eller noe, men tatt i betraktning at dere har vært i lag i syv år, så var nok dette ikke noe lett avgjørelse for samboeren din heller. Ergo tolker jeg det sånn at dette sikkert er noe han har tenkt på lenge og mannet seg opp til å gjennomføre over lengre tid. I så fall er det nok vanskelig for deg å få ham tilbake.

Jeg ville nok foreslått at du kuttet kontakt med ham (om det lar seg gjøre), og så fort som mulig prøvde å komme deg videre.

Som du sier så er det godt mulig at dette er noe han har tenkt på en lang tid. Men jeg tror faktisk ikke han har det. Eller da er det hvertfall rart at han bare noen dager før dette sa at han aldri kom til å gå fra meg og at han elsket meg over alt i verden.

Vi har jo som så mange andre hatt våre opp og nedturer, og i slutten nå var det nok hverdagen som innhentet oss. Vi hadde aldri tid til hverandre, eller dvs jeg prøvde å sette av tid til han, kanskje litt for mye, men jeg trivdes med å være der for han.

Vi var liksom så sikre sammen, jeg stolte så mye på han, og han var der alltid for meg. Utrolig trist at man også mister sin beste venn oppi alt dette. Vi snakket om at vi skulle være venner osv, men jeg vet ikke om jeg klarer det.. Fra en manns perspektiv, blir det for dumt hvis jeg hele tiden kontakter han osv? Skrev en lang melding til han for 2-3 uker siden hvor jeg fortalte han alle mine følelser og hva jeg ønsker. Har aldri fått noe svar, ikke at jeg forventet det heller, men nå vet han hvor han har meg.

Kanskje han bare ble mer redd av at jeg gjorde dette, ikke vet jeg. Men jeg håper at han tar kontakt igjen. Er egentlig mest redd for at han skal finne seg ei ny dame nå med en gang, og så bare glemme meg helt

[AnonymBruker]

Har han funnet seg ei ny? Uansett er det veldig vondt og man må bare bruke tiden. Tiden leger alle sår, en dag treffer du en ny og blir forelsket og glad igjen.

Anonymous poster hash: d78d5...065

[Broken_1988]

Jeg vet ikke om han har funnet seg ei ny dame. Men det hadde uansett gjort veldig vondt om jeg hadde sett han med noen andre.

Vet liksom ikke helt hvordan gutter takler sånne ting.. :/

Er helt forvirra jeg.

[AnonymBruker]

Jeg vet du ikke vil eller kan tro det nå.. Men det at det ble slutt, kan også være for det beste..

Dere ble sammen i ung alder? Isåfall er tiden inne for å finne deg, og se hvor fantastisk du selv er..

Det er helt galskap ( synes jeg) med alle de som blir sammen 18, 19 20 år også ska gifte seg i midten / slutten av 20 årene.. hvorfor kaste bort hele livet bundet til en person? Hva er så fantastisk med skrikende unger, hus og stasjonsvogn? Stå opp, unger, jobb og legge seg- dag inn og ut..

Du slipper dette nå, og jeg tror ærlig talt det er sunt. Man har ikke godt at å binde seg når man er så ung..

Jeg gjorde denne tabben, men var bare ENDA dummere.. jeg gifta meg som 19 åring..

Hadde jeg ikke blitt behandlet dårlig, er jeg redd jeg hadde kastet bort hele livet mitt på en person..

Nå er jeg overalt, gjør hva jeg vil og jeg er meg. Følelsen kan ikke beskrives

Haka opp TS.. om ett år vil du være så glad for at dere gikk hver deres vei

Anonymous poster hash: 85ea8...1d0

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg vet du ikke vil eller kan tro det nå.. Men det at det ble slutt, kan også være for det beste..

Dere ble sammen i ung alder? Isåfall er tiden inne for å finne deg, og se hvor fantastisk du selv er..

Det er helt galskap ( synes jeg) med alle de som blir sammen 18, 19 20 år også ska gifte seg i midten / slutten av 20 årene.. hvorfor kaste bort hele livet bundet til en person? Hva er så fantastisk med skrikende unger, hus og stasjonsvogn? Stå opp, unger, jobb og legge seg- dag inn og ut..

Du slipper dette nå, og jeg tror ærlig talt det er sunt. Man har ikke godt at å binde seg når man er så ung..

Jeg gjorde denne tabben, men var bare ENDA dummere.. jeg gifta meg som 19 åring..

Hadde jeg ikke blitt behandlet dårlig, er jeg redd jeg hadde kastet bort hele livet mitt på en person..

Nå er jeg overalt, gjør hva jeg vil og jeg er meg. Følelsen kan ikke beskrives

Haka opp TS.. om ett år vil du være så glad for at dere gikk hver deres vei

Anonymous poster hash: 85ea8...1d0

Når man har vært sammen i 7 år, så er det ikke sikkert at hjertesorgen er over på kun 1 år du!!