Bra kjæreste?

[Gjest Gjest]

Hvis du hadde gjort noe (uten å tenke over det) og det hadde såret kjæresten din og gjort h*n lei seg eller såret på noen som helst måte, hvordan hadde du reagert?

Kjæresten min gjør ofte småting som sårer meg veldig, og hvis han er uenig i at det burde gjøre meg lei meg så sier han at jeg oppfører meg barnslig og at jeg burde få bedre kontroll på følelsene mine. Jeg mener at en kjæreste skal vise forståelse og respektere følelsene til kjæresten sin. Selv om han ikke ville reagert på samme måte i min situasjon, betyr det at jeg ikke får lov til å reagere på min måte?

Jeg ligger her å gråter, og føler at han ikke bryr seg om følelsene mine, og han sier nå at han skal vise meg fra nå av hvordan han er når han ikke bryr seg.

[AnonymBruker]

Dette hørest ikke greit ut. Han burde ta hensyn til at dere ikke reagerer på samme måte. Jeg kan for eksempel begynne å gråte av noe kjæresten min aldri kunne grått av, og det er helt normalt. Hva småting pleier han å gjøre da?

Anonymous poster hash: 36ef7...5d3

[Gjest Gjest]

For å ta eksempelet som skjedde i kveld: vi er hjemme hos familien min og vi sitter å spiser middag. Han begynner å fortelle om ting, og mens han forteller ser han på alle andre, bortsett fra meg. Han forteller om ting jeg ikke har greie på og familien min er i interessert og alle kommuniserer, unntatt meg. Føler det er vanskelig å komme inn i samtalen, da han "overser" meg helt og jeg ikke har så mye å tilføye. Jeg ble litt lei meg, fordi meg egen kjæreste fikk meg til å føle meg utenfor i min egen familie, men lot det ligge, fordi jeg tenkte å kontrollere følelsene mine, som han sier at jeg bør gjøre.

Senere spiller vi poker, noe som han har gjort en del før. Når han er ute av spillet sitter han å snakker poker, som jeg ikke forstår så mye av, uttrykkene osv. Jeg ber han om å bare slutte å avbryte, fordi jeg har lyst til å spille, men han foreslår ting jeg ikke forstår som skal gjøre det fortere for oss som er igjen å bli ferdige slik at han skal være med å spille igjen. Til slutt blir han sur for at jeg ber han slutte. Så han går å legger seg på sofaen i et annet rom. Jeg tenker å følge etter han, men før jeg rekker så ber pappa meg om å gå å hente han eller noe sånn, husker ikke.. Jeg sier unnskyld for at jeg ba han slutte, og ber han bli med tilbake. Han vil ikke. Pappa kommer og sier at han skal komme, og da kommer han.. Nå sier han at han "vet" at jeg aldri hadde gått etter han hvis faren min ikke hadde sagt det, og at han bare ble med tilbake fordi pappa kom.

Senere på en ny runde poker så ryker han ut igjen, og jeg og mamma er de to siste.. Han sitter å "trikser" med sjettongene og jeg spør etterhvert om han kan slutte (det tar fokuset vekk fra spillet). Han slutter ikke, og familien min begynner å bry seg mer om triksingen hans enn meg. De ønsker å lære. Jeg spør om han kan lære de etter på, men blir totalt oversett av alle. Ingen gidder å dele ut flere kort og mamma overser meg totalt når jeg prøver å spore tilbake til spillet. Akkurat det samme skjedde en annen gang, og jeg fortalte han at jeg ble lei meg sist gang, hvorfor fortsetter han da?

Etter at jeg har vunnet føler jeg meg skikkelig lei meg, fordi jeg hadde klart å vinne, men det var ingen som brydde seg. Jeg går ut, mens kjæresten min sitter å lærer alle triksene sine. Etter hvert kommer han ut, og har ikke en gang fått med seg at jeg hadde blitt lei meg. Han synes jeg oppførte meg barnslig osv.. Jeg kan jo ikke noe for at jeg føler det sånn? Etter å ha blitt oversett av alle gjennom hele barndommen, så har det vært veldig tøft, og nå sitter faen meg hele familien å overser meg :(

Pappa kommer også ut for å ta seg en røyk (og jeg røyker ikke engang, men tok to fordi jeg ble lei meg). Da de begynner å snakke om triksing der ute også, så går jeg opp på rommet mitt og legger meg for å sove, selv om jeg bare ligger å gråter. Etter en halvtime husker kjæresten min meg, og kommer etter.. Han vet at når jeg er lei meg så trenger jeg at han følger etter meg når jeg går, men han bryr seg ikke om det og sier at jeg bare gjør det for å få oppmerksomhet. Og ja, jeg gjør jo det fordi jeg trenger jo oppmerksomhet fra kjæresten min..

Må bare legge til at jeg er veldig lett å såre, jeg er utålmodig og trenger mye oppmerksomhet (sikkert fordi jeg har fått så lite gjennom hele livet). Men hvorfor bryr han seg ikke om det? Jeg vil forandre på det, men akkurat nå er jeg slik som jeg er, og jeg har åpnet meg opp om det til kjæresten min og han vet det veldig godt.. Burde han ikke ta hensyn til det?

Hadde jeg oppført meg slik at jeg hadde merket at kjæresten min hadde blitt lei seg, så hadde jeg slutter med en gang.. Men han bare fortsetter. Han bryr seg mye om meg, men når han sårer meg så bryr han seg ikke så lenge han ikke er enig i at jeg har "rett" til å bli såret..

[AnonymBruker]

Nå vil jeg ikke at du skal bli lei deg, men du virker litt hårsår. Familien din kjenner jo ikke kjæresten din like godt som deg. Og kjæresten din har sikkert lyst å bli mer kjent med familien din, noe som er helt normalt.

Jeg hadde synes det var positivt om kjæresten min hadde prøvd å fått oppmerksomheten til familien min. Du har jo god tid til å snakke med familien din ellers. Om han snakker om ting du ikke forstår, så spør hva han mener, og grav videre på spørsmålene hans.

Når kjæresten min er på besøk, så merker jeg at mamma gjør alt for at han skal ha det bra. Serverer han mat, ler og smiler av det han sier og spør mye. Og det gjør hun mest sannsynlig for å virke interresert. Hun vil at han skal like seg her, og det ser bare jeg på som positivt. Du må tåle at kjæresten din får mer oppmerksomhet enn deg. Han er jo ny i familien, og de har kjent deg lenge.

Men om du virkelig blir lei deg, så er det vondt. Det er ikke greit at du skal bli lei deg når han er på besøk. Spør om han kan snakke om ting som du forstår, og ting som du kan snakke om. Da blir det lettere for deg å komme inn i samtalen. Si ifra til familien din hvordan du har det, så tar de nok hensyn til deg. Det er ikke sikkert de forstår hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 36ef7...5d3

[Steinar40]

Hvis du hadde gjort noe (uten å tenke over det) og det hadde såret kjæresten din og gjort h*n lei seg eller såret på noen som helst måte, hvordan hadde du reagert?

Kjæresten min gjør ofte småting som sårer meg veldig, og hvis han er uenig i at det burde gjøre meg lei meg så sier han at jeg oppfører meg barnslig og at jeg burde få bedre kontroll på følelsene mine. Jeg mener at en kjæreste skal vise forståelse og respektere følelsene til kjæresten sin. Selv om han ikke ville reagert på samme måte i min situasjon, betyr det at jeg ikke får lov til å reagere på min måte?

Jeg ligger her å gråter, og føler at han ikke bryr seg om følelsene mine, og han sier nå at han skal vise meg fra nå av hvordan han er når han ikke bryr seg.

Han sa dette i fullt alvor?

Isåfall bør du seriøst begynne å vurdere om det ikke er bedre å avslutte dette forholdet.