Drikkemønster hos samboer

[Gjest Sih]

Nok en gang har samboer tyllet i seg det meste av vinflasken, mens jeg koser meg med mitt ene glass... - og denne gangen var det flasken jeg fikk av han i bursdagsgave... Han har nemlig ingen skrupler, og tar for seg det han finner. Flere enn en gang har jeg blitt lei meg for at jeg har fått en sjelden (liten flaske) cognac i gave, og så er den borte uten at jeg har fått smakt den.

Jeg synes min samboer drikker for mye - men han er ikke enig i dette. Han satte i hvertfall til livs flere halvlitere øl mens vi lagde kvelds. Deretter drakk han det meste av vinen til maten, hvor han gikk over til noe sterkere etterpå. Dette skjer hver helg, gjerne både fredag og lørdag. Han ender med å sovne til TV'en, mens han tviholder på fjernkontrollen. Etter hvert kommer han og legger seg, og snorker da så høylydt, at jeg må gå i stuen og legge meg for å få sove. Han snorker nemlig voldsomt når han er full, og nesten ikke i edru tilstand,

Han drikker gjerne øl daglig, men blir ikke full annet enn i helgene, til gjengjeld blir han det hver helg, og gjerne sammen med sin 14-åring, som ber faren sin la vær å drikke så mye. I dag tok faktisk 14-åringen vinflasken, og sa at faren hadde tatt mer enn sin del, og at han ikke fikk mere. Det stoppet han imidlertid ikke... 14-åringen klager en del på at faren drikker seg full, og er snar til å bemerke det når han merker det på faren.

Jeg har nå gått å lagt meg. IPaden i fanget, og en Papsi Max på nattbordet. Vin var det tomt for. Øl og brennevin finnes rikelig, men det drikker jeg ikke. Jeg har i kveld låst døra, sånn at han ikke kommer seg inn når han vil legge seg. Dette sånn at jeg slipper å ligge i stuen. Jeg mener nemlig at ettersom han selv velger å drikke seg så full at han snorker så voldsomt, så får han finne seg et annet sted å sove. I natt vil nemlig JEG sove i sengen!!! Foreløpig sover han i stuen, med et fast grep om fjernkontrollen. Vanligvis ligger eg i sengen inntil han kommer til sengs. Da våkner jeg, og vet da at det beste er å gå i stuen, for på soverommet bir det for høylydt. En gang for et par år siden våknet jeg faktisk av at han kastet opp i senga, og det ønsker gjeng ikke å utsette meg for igjen!

Er dette normalt for en mann midt i 40-årene? Eller er det for mye?

[Brimi]

Det var mye! Også foran tenåringen da. Herregud, har han alltid vært sånn?

[AnonymBruker]

[quote name="Sih" post="12812078" timestamp="1370734878"

Er dette normalt for en mann midt i 40-årene? Eller er det for mye?

[Ulla Ullsokk]

Ikke særlig hyggelig! Han bør få hjelp, dette er avhengighet! Hvilken far er det som ikke gir seg når barna sier i fra? Da bestemmer tydeligvis alkoholen! Skjønner godt at du låser, helt klart rettferdig at det er HAN som får ta sofaen.

[Gjest anonym]

Huff, høre ut som han har alkoholproblemer. Synes synd i sønnen hans. Er han din sønn, eller er du stemor? Viktig at mannen tar seg sammen. Han er en veldig dårlig rollemodell for sin sønn! Når han begynner å feste, kanskje han arver hans drikkemønster? Forhåpentligvis ikke, men jeg bare nevner det. Vis han denne tråden. Si at han må gjøre NOE. Dette er IKKE akseptabelt!

Går jo fullstendig ut over livskvaliteten, bade hans, din og sønnen sin...

[petterm]

Alkoholiker.. Han trenger hjelp, men vil sikkert ikke innrømme det. Hvis tilgangen på alkohol minskes vil han sikkert begynne å gjemme flasker...

[Steinar40]

Det må være vanskelig å leve i sammen med en alkoholiker.

[Gjest Sih]

Jeg er stemor, og kom inn i bildet for et par år siden. Han har ansvaret for sønnen helt alene.

Han har nok hatt dette drikkemønsteret lenge, for jeg har venninner som ble bekymret for meg, da jeg begynte sammen med han. Ellers er han en hyggelig fyr. Friluftsinteressert, opptatt av hus og hjem, attraktiv på jobbmarkedet og omgjengelig. Bare synd med den der drikkinga :-(

[Gjest Gjest]

Jeg er stemor, og kom inn i bildet for et par år siden. Han har ansvaret for sønnen helt alene.

Han har nok hatt dette drikkemønsteret lenge, for jeg har venninner som ble bekymret for meg, da jeg begynte sammen med han. Ellers er han en hyggelig fyr. Friluftsinteressert, opptatt av hus og hjem, attraktiv på jobbmarkedet og omgjengelig. Bare synd med den der drikkinga :-(

Prøv å varsle noen for ungens del...vær så snill.

[AnonymBruker]

sånn går det ikke ann å ha det! han trenger hjelp! øyeblikkelig!! et barn skal ikke leve i et slikt hjem det er rett og slett uansvarlig og barnemishandling spør du meg.

Anonymous poster hash: 913d8...39d

[Gjest emma]

Syns det er veldig trist å lese dette med tanke på sønnen hans. Jeg syns også at du burde virkelig gjøre noe med saken, varsle noen med tanke på sønnen hans. Hvis du lar dette bare gå så er du ganske mye delaktig i omsorgsvikt som faren. Du kan faktisk stoppe dette eller i det minste prøve å gjøre noe med det. En alkoholiker ser ikke problemet, syns heller ikke at han drikker for mye og nekter på alt. En alkoholiker blir mer og mer egoist og til slutt har alkoholen tatt overhånd for alt. Da er det oftest for sent.... Jeg hadde en far som selv var alkoholiker, endte med at at han mistet hele familien.. Gjør noe før det blir for sent...

[AnonymBruker]

Bekymrings melding, familievern, whatever! Om ikke for deg selv, så burde 14 åringen være motivasjon nok!

Anonymous poster hash: 01abe...c18

[AnonymBruker]

stakkars stakkars barn. de fortjener jo ikke å vokse opp med en far som er alkoholiker. Her håper jeg du faktisk tar ansvar selv om det ikke er ditt barn!

Anonymous poster hash: 5702b...255

[petterm]

Barnevernet vil sikkert hjelpe både han og ungen, dvs de hjelper vel først og fremst ungen men vil sikkert prøve å hjelpe faren også..

[AnonymBruker]

Barnevernet vil sikkert hjelpe både han og ungen, dvs de hjelper vel først og fremst ungen men vil sikkert prøve å hjelpe faren også..

Ikke i vårt tilfelle. Der skulle ungen ut av huset omgående, og resten gav de faen i!

Anonymous poster hash: de166...395