Jenteønsket er større enn gutteønsket

[AnonymBruker]

Leste på et annet forum at:

"9/10 gravide ønsker seg jente som nr 1.
8/10 gravide ønsker seg jente som nr 2, hvis jente er nr 1.
9/10 gravide ønsker seg jente som nr 2, hvis gutt er nr 1.

Veldig trist at gutter er "andreplass" her til lands, og at enkelte går inn i mini-depresjoner for å ikke ha fått tilfredstilt "rosadrømmen" sin. Mange tror og mener at ved å ha jenter har man en venninne for livet, med shopping, nære samtaler, hårfiksing og strutteskjørt i lange baner. Mens gutter forsvinner ut av livet, bråker, har lite utvalg av klær og generelt er mindre kjekke å ha med å gjøre."

Dette er noe jeg også har observert, og synes er veldig trist. Nå er jeg ufrivillig barnløs, og vil gjerne ha en baby uansett kjønn. Husker da ei venninne var gravid og fikk vite at det var en gutt, så gruet hun seg for å fortelle det fordi det ble så mange negative reaksjoner som feks "Da må dere prøve en gang til å få jente" eller "Er du sikker på at det er en gutt?". Så trist at gutter er "mindre verdt"

Anonymous poster hash: c4459...171

Anonymous poster hash: 7257a...781

[hjärterdam]

Jeg er guttemamma, og dermed muligens farget av det, men likevel. Jeg har veldig vanskelig for å tro at tallene er reelle, har du link til en kilde?

Grunnen til at jeg spør er at jeg overhodet ikke kjenner igjen meg selv, og heller ikke kjenner igjen reaksjoner fra andre jeg kjenner.

[Gjest vilma2000]

9 av 10? Nekter jeg å tro!! Uansett hva den lille blir så er han eller hun eller de hjertlig velkomne. Er tante til to gutter og syntes de er fantastiske. Hadde ikke byttet de bort for alt i hele verden.

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og jeg vil i hvert fall si at for meg spiller det ingen rolle om min førstefødte er jente eller gutt, så lenge barnet er frisk, det er alt som teller.

Anonymous poster hash: a8ede...360

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke lei meg når jeg fikk vite at vi skal ha en gutt, men hadde et bittelitte håp innerst inne om en jente, mens det aller viktigste er at barnet er friskt.

Jeg trur at mange kvinner innerst inne vil ha en liten jente, som de kan kjøpe kjoler til, ordne håret på osv. Å kjøpe gutteklær og gutteleker er ikke like spennende kanskje. Jeg har lyst å hekle eller strikke noe til ungen min, men det meste jeg finner er kjoler og og drakter til jenter. Må innrømme selv at jeg syns at det finnes mye finere klær og ting og tang til jenter. Meeeeen gleder meg masse til sønnen min er født!

Anonymous poster hash: 47c83...692

[Susa]

Jeg ønsket meg nok mest ei jente da vi starta med prøvingen, men jeg ville aldri i verden bytta bort gutten min! Noe av grunnen er nok at jeg har bare erfaring med jenter. Har ei søster, og 11 søskenbarn, hvor kun en av dem er gutt! Og så liker jeg å sy, løse kryssord og lage mat/bake, ikke akkurat de største guttehobbyene, så hva kunne jeg gi en gutt liksom

Men når gutten min kom, så var han verdens nydligste, og er det enda. Det hadde selvfølgelig vært koselig om det kom ei jente som nr 2, sånn at jeg får prøvd meg på begge kjønn, men jeg tar gjerne imot en gutt igjen! De er jo så skjønne og bedårnde (Fryktelig objektiv mamma altså...ehh...).

Som en sier over her, så er det litt lite klær til gutter rundt om i butikkene. Det syns jeg er litt rart. Men f.eks Name it har mye fint til gutt! Og hvor praktisk er egentlig kjoler til babyer?

[Schadenfreude]

Uten å ta stilling til om tallene er reelle eller ikke, kan jeg som guttemamma bekrefte at enkelte idioter faktisk ikke tenker før åpner kjeften.

Da vi fortalte at det var en gutt på vei, fikk vi blant annet høre "jaja, dere kan jo prøve på nytt senere". Det var et nært familiemedlem som sa det (til de som kjenner meg, nei, det var ikke svigermor ) og jeg ble så paff at jeg ikke klarte å si noe der og da. Det har selvsagt irritert vettet av meg i etterkant, personen skulle egentlig ha fått høre det så ørene flagret.

Flere andre var ikke like direkte i tilbakemeldingen, men det var merkbart i mangelen på entusiasme at flere så for seg en jente. Inkludert min egen mor. Flere ser også ut til å være veldig opptatt av om vi nå "vil ha en jente", som om det er noe som kan bestilles.

Selv kunne jeg selvsagt gjerne tenkt meg en jente som nummer to (hvis vi vil ha flere), rett og slett for å ha en av hver, men samtidig vet jeg jo hvor fantastisk sønnen min er og ville ikke blitt lei meg om andremann var enda en gutt heller.

For meg er det egentlig så tåpelig som at jeg har nå kunnet kjøpe alle de søte guttetingene, så det hadde vært fint å kunne gå bananas i jenteavdelingen også. Jeg er ikke spesielt glad i kjønnsstereotypier, så poden får uansett ikke de mest macho klærne (og han har veldig mye mer enn bare blått, faktisk går det lite i akkurat den fargen). En potensiell datter ville da heller ikke fått de mest jentete og rosa klærne.

[Schadenfreude]

Å kjøpe gutteklær og gutteleker er ikke like spennende kanskje. Jeg har lyst å hekle eller strikke noe til ungen min, men det meste jeg finner er kjoler og og drakter til jenter.

Anonymous poster hash: 47c83...692

Egentlig syns jeg det er urteit å dele opp leker i gutte- og jenteleker, men som guttemamma er jeg i hvert fall sjeleglad for å slippe unna prinsessegreiene Her er både duplo, kosedyr og lekemat like populært, så jeg tror det handler mye om hva man gjør det til.

Når det er sagt, Mini er nesten ett år og syns fremdeles ikke biler er så spennende. Ikke lager han den "brrrroom brrroom"-lyden heller.

Jeg syns Drops har MASSE fint som kan brukes av både gutter og jenter. Mini har blant annet fått en utrolig lekker buksedress (jeg ville ha den i aubergine, men det syns svigermor var for jentete.. ), men se feks denne vesten her, er den ikke søt?

[AnonymBruker]

Glemte at det måtte være linket til tre masteroppgaver, fire artikler ++ for å kunne lage en diskusjon rundt noe her på KG.. Det var ikke noe link til denne uttallelsen, annet enn at det var tatt fra et mammablad. Har selv lest artikkelen for en god stund siden, men husker ikke om det var Kamille, Mamma etc.

Anonymous poster hash: 7257a...781

[AnonymBruker]

Jeg er guttemamma og er egentlig veldig glad for det, eller ihvertfall lommeboka mi. Fy søren så mye jenteklær det finnes! Jeg må lete etter fint guttetøy i butikkene, men jentetøy tar jo nesten hele barneavd!

Men nok spøk. Jeg har hørt både irl og på nettet at jenter ønsker jenter, veldig ofte. Jeg kan forstå hva som er årsaken, men å bli lei seg for å få en gutt?? Nei, det skjønner jeg ikke. Som guttemamma blir jeg også provosert av det, gutter er da ikke annenrangs barn!?

Anonymous poster hash: 6326e...405

[Sola^]

Eg vil heller handle lastebil med tipp, enn barbie hehe. Snuppa vår skal nok få lastebil med tipp, ja.

Same for oss om det vart jente eller gut. Same for oss om neste blir jente eller gut. Kanskje kjekt med ein av kvar, men trur det er like kjekt med to av same kjønn. Sparer litt penger på å arve klær og slikt, men det er vel noko større sjanse for at dei vil like dei same tingene. Da blir det litt enklere å finne felles aktiviteter.

Endret 9. juni 2013 av Sola^

[Gjest TinaT]

Forstår meg ikke på slike "undersøkelser" jeg - det stemmer ihvertfall ikke med min verden.

Er mor til to voksne gutter og har nær og god kontakt med dem begge. Helt fra de var små har de vært svært knyttet til familien sin - og etter at de ble voksne og flyttet hjemmefra snakkes vi flere ganger i uken på telefonen og de har med seg samboerne hjem på besøk minst en gang i uken.

Husker da jeg gikk gravid med førstemann så fikk jeg sjokk da ultralyden viste gutt. Jeg hadde hele tiden sett for meg en liten jente ... men sjokket varte ikke lenge - ganske snart begynte jeg å glede meg til å få gutten min.

Idag kunne jeg ikke tenkt meg noe bedre og annet enn å være guttemamma. Gutter er så reale og greie - enkle å ha med å gjøre ... Det tette båndet til sønnene mine kunne aldri båndet til en eventuell datter overgått - det nekter jeg å tro.

Jeg har alltid hatt et nært forhold til min mor - hun var min nærmeste i alle år .. Men idag ser jeg at jeg har akkurat det samme nære forholdet til guttene mine. Så påstander om at mødre får tettere bånd til døtre enn til sønner tror jeg ikke noe på.

[hjärterdam]

Glemte at det måtte være linket til tre masteroppgaver, fire artikler ++ for å kunne lage en diskusjon rundt noe her på KG.. Det var ikke noe link til denne uttallelsen, annet enn at det var tatt fra et mammablad. Har selv lest artikkelen for en god stund siden, men husker ikke om det var Kamille, Mamma etc.

Anonymous poster hash: 7257a...781

Det var ikke det jeg mente med at det hadde vært fint med en kilde. En kilde, være seg en artikkel eller en forskningsrapport setter tall i sammenheng og utdyper også gjerne. Tallene ts viser til kunne som de står nå vært tatt ut av løse lufta og er for meg som ikke har lest artikkelen kun en anonym påstand.

Det må være lov å utøve kildekritikk til påstander som gir uttrykk for å være forskningsbaserte uten at det skal være feil.

[Gjest RockOn]

Jeg "ønsket" meg ei jente. Jeg tenkte i hvertfall at det hadde vært fint, antageligvis fordi de minste tantebarna mine var jenter og jeg hadde mest erfaring med de.

Men da ultralyden viste gutt så var ikke kjønn i mine tanker.

Jeg fikk ikke negative reaksjoner i det hele tatt, så det skjønner jeg ikke.

Jeg har alltid tenkt at det er koselig med et av hvert kjønn, så neste gang hadde det vært koselig å fått jente, men innerst inne så ønsker jeg meg faktisk gutt neste gang.

Og ja, jeg er enig i at det ofte er fryktelig mye mer jenteklær i butikkene!

Mannen min ønsker seg forresten ikke jente overhodet, han mener da at hun skal gjemmes på rommet til hun blir 30

Men selv om dette er tall fra et blad osv, så er det veldig få jeg snakker med som sier at de ønsker seg jente, jeg har opplevd veldig mange som sier de ønsker seg gutt, særlig hvis det er første barnet. Men de fleste ønsker seg en av hvert

[Arkana]

Jeg ønsket meg både gutter og jenter, og jeg innbiller meg at jeg hadde kjent et lite savn om alle barna var av samme kjønn, uavhengig av om det var gutter eller jenter. Vi fikk først to gutter, og det var mye mas fra omverdenen om at vi måtte prøve på jente og ikke slutte før vi hadde fått det o.l. Jeg opplevde helt klart at det å være guttemamma var annenrangs, eller tredjerangs etter jentemamma og mor til begge kjønn, Det provoserte meg.

Vi har alltid ønsket oss tre barn, og ja, det var litt spesielt at tredjemann faktisk ble jente. Samtidig følte jeg at andre så på ønsket vårt om tre barn som ikke helt ekte og insinuerte at vi prøvde på jenta selv om ønsket om tre barn alltid hadde vært der og var uavhengig av kjønn. Jeg husker faktisk en som kommenterte da ei venninne ventet nr 3 at "de har jo både gutt og jente fra før så de ønsket seg visst virkelig tre barn".

Hvorfor gutter er "mindre verdt" vet jeg ikke. Jeg har en tanke om at kvinner er flinkere til å involvere foreldrene sine i livet sitt mens menn ikke er det i samme grad. Kanskje er dette noe av grunnen?

Endret 9. juni 2013 av Arkana

[Gjest Vevila]

Jeg ønsket meg gutt, har en gutt i magen og har bare fått positive kommentarer ang. kjønnet. Har absolutt ikke oppfattelsen av at det er mindre ønsket med gutt. Eneste jeg opplever er at en del synes det er mye mer fint tøy til små jenter, noe jeg er helt uenig i

[elvane]

Både jeg og en venn av meg er gravide samtidig og vi ønsket oss begge gutter som nr. 1. UL viste at begge er gravide med jenter i stedet. Nå kan jeg jo ikke forestille meg noe annet enn jente såklart, men dette høres likevel merkelig ut spør du meg...

[ara]

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange ønsker jente! Er de så mye mer spesielle enn gutter?

Jeg er guttemamma og jeg ble kjempeglad da vi fikk vite kjønnet på ultralyd Jeg hadde blitt glad uansett altså.

Denne gangen skal vi ikke vite kjønnet når vi skal på UL, rett og slett fordi det ikke er så viktig. Så lenge ungen er frisk og rask så er det det samme for meg om det kommer en lillebror eller lillesøster..

[AnonymBruker]

jeg ønsker meg gutt alltid villet hatt 2 gutter først,så jenter etter på

Anonymous poster hash: f5c12...02c

[Gjest Elyssa]

Mannen min var kjempefornøyd med at det ble gutt, for det var jo 'førstepremie!' (Bare på tull selvfølgelig) og har aldri fått noen negative kommentarer om det, så har heller nesten tenkt at det er litt motsatt jeg da.

Jeg hadde til og med gått rundt og sagt til folk at jeg var sikker på at det var jente. Hadde navnet klart og alt.

Jeg ønsket meg nok egentlig jente, men det var nok mer fordi jeg ikke helt visste hva jeg 'skulle' med en gutt. Er skikkelig dårlig på sånne guttegreier, og ønsket meg noen jeg kunne bake, strikke, male og tegne med. Men herrelighet, jeg hadde jo ikke peiling! Nå kunne jeg aldri tenkt meg noe annet enn lille gutten min, og tar gjerne en gutt til etter hvert! (Altså hvis det blir fler)

Har en forestilling om at gutter er enklere som tenåringer også, så det blir jo spennende å se! Også er det jo noe som heter at de tetteste båndene er mellom far og datter og mor og sønn.......