Hvordan kan jeg slutte å være så sjalu?

[AnonymBruker]

Jeg prøver, og jeg prøver hardt å IKKE være sjalu. Han veit det, jeg veit det, alle veit det, jeg er veldig åpen om det, og jeg mener at når jeg snakker om det så er det med i prosessen å.. "stoppe" det.

Jeg har sett og opplevd alt for mye utroskap til å være kapabel til å stole 100% på en av det motsatte kjønn. Etter 3 år med kjæresten så er jeg fortsatt ikke i stand til å stole helt på han. Ikke fordi jeg tror at han kommer til å gjøre noe, men fordi han er naiv, og jeg veit hvordan jenter funger. Du veit, den der "jeg kan ikke få det, derfor SKAL jeg ha det"-innstillinga som veldig mange i denne alderen har.

Og nå er det ekstra vanskelig fordi han er i militæret. Dvs at jeg har mista all kontroll. Ikke misforstå meg her, jeg prøver ikke å kontrollere han til vanlig, men nå har jeg ingen peiling. Det eneste jeg veit er at han plutselig har fått 150 nye jentevenner på facebook (gjerne etter å ha snakka om hvor stygge og ekle de er) og blir tagga i 15 nye bilder hver dag. Gjerne bare med han og en av de "stygge" jentene. (Har enda ikke sett et bilde av en av de stygge jentene han snakker om, synes alle ser ganske pene ut jeg. Noe som er veldig frustrerende, fordi enten så må han være blind, ellers så lyver han til meg).

Og hvis jeg prøver å ta det opp så blir han sint på meg. Jeg prøver alltid å si ting på en litt humoristisk måte som skal få han til å forstå at jeg ikke er sint, jeg er bare.. vel.. litt trist egentlig. Men da velger han som oftest å late som ingen ting ved å ikke svare.. Er jo så optatt veit du. Men å pose på bilder, drikke pils og å sitte på facebook har han tid til.

Jeg tror ikke at han gjør noe bak min rygg, men jeg greier ikke å fri meg fra tanken. Og jeg greier ikke å slutte å være sjalu hver gang han legger til en ny babe på facebook, blir tagga i et bilde, og nå i det siste har det kommet så lang som til at jeg blir i dårlig humør når han snakker om alle jentene der. Det kommer mest av at han nekter å kommunisere med meg når det kommer til det problemet ellers.

Herregud, jeg føler meg så urimelig, men det gjør så vondt å tenke på at alle de jentene får være med kjæresten min, men ikke jeg..

Så kom igjen, fortell meg at jeg er en bitch som ikke fortjener å ha kjæreste fordi jeg ikke greier å stole 100% på et annet menneske. Kom igjen, fortell meg at jeg burde slå opp fordi han fortjener bedre. Gi meg det siste litte dyttet for å gi han jeg elsker et bedre liv

Eller hjelp meg med å finne en løsning som gjør at vi kan fortsette forholdet uten å starte nye krangler over ei anna jente tre ganger i uka..

Anonymous poster hash: 03692...0e8

[Gjest Summers]

Det er ikke lett å bli mindre sjalu, men noe som hjelper mot de fleste negative tanker er å bli mer observant på dem, har du en negativ tanke så argumenter mot dem rasjonelt slik du gjør her.

Dette er selvsagt ikke en mirakelkur, men mange klarer å redusere de negative tankene over tid om de prøver å slutte å dyrke dem.

Endret 8. juni 2013 av Summers

[Gjest Train]

Åh TS, jeg elsker deg!

Du klarer å ordlegge mine egne følelser så utrolig bra. Jeg er i den samme emosjonelle smørja som deg! Jeg har mye mindre kontakt med min kjæreste (ikke pga militæret) og i den perioden er han med mange andre jenter. Ååååh det er så frustrerende å ikke vite hvem/hva/hvor og møte et sinne istedet for forståelse fra han!

Jeg tror heller ikke at min kjære gjør noe galt, han fester ikke noe særlig med disse jentene men må omgås dem i jobbsammenheng. Og det ringes om det ene prosjektet, så avtales det om det andre. Og i denne perioden, har jeg nærmere 0 kontakt med han (han er langt langt unna og vi hadde en fall-out før han dro, men er kjærester).

Det har hjulpet meg et par ganger at han har roet seg og bekreftet sine følelser for meg. Jeg ønsker ikke å være naiv og en SÅNN dame som overser alle tegn og signaler på at her skjer det noe, men nå har jeg fått dette litt på avstand og ser at jeg har ingenting å uroe meg for. Så det jeg prøver å gjøre, er å minne meg selv på hva slags person han er og at årsaken til denne avstanden er kortvarig. Jeg tror hvert fall at jeg vil føle meg langt mer komfortabel med alle disse jentene rundt hvis jeg også er rundt. For jeg tenker som deg; de får tilbringe tid med han, og ikke jeg. De får vite ting, og ikke jeg. Det er utrolig sårt.

Jeg har kjent min i mange mange år, fra lenge før vi ble sammen. Så jeg vet hva slags type person han er. Og jeg vet hvordan han oppfører seg med disse jentene (uten å ha sett interaksjonen, så skal ikke være for sikker) så jeg prøver å tenke på dette. Fokusere på hvordan han er som person og ikke som en person jeg har et forhold til. Da roer jeg meg hvert fall... Men det er sykt vanskelig!

[AnonymBruker]

TS:

Jeg hadde virkelig forventa mer hets enn dette.. Er positivt overrasket. Takk for fornuftige svar!

Gjest; Greit å vite at jeg ikke er alene om det. Men jeg prøver å tenke slik at siden vi er veldig oppmerksomme på det, og er klar over det, så hjelper det en hel del. Jeg vet ikke med deg, men jeg prøver virkelig å ikke vise det. Det er den innvendige reaksjonen jeg trenger hjelp med, fordi det spiser meg opp, stykke for stykke. Sjalusi er en veldig stygg følelse.. Spesielt når han ikke er tilstede og kan gi meg de daglige tegnene på at jeg ikke trenger å være bekymret. Jeg mener, en godnattmelding på kvelden, og en telefonsamtale en gang i uka er ikke nok til å gjøre meg trygg..

Anonymous poster hash: 03692...0e8

[Gjest Kokos]

Jeg har det akkurat som deg. Kjæresten har vært i fgt 5 mnd nå. Han blir ikke venn med tusen jenter eller tagget i bilder da, men han deler rom med 4 gutter og 1 jente. Det var en hard kamel å svelge. Vær ærlig med han, fortell han hvordan det føles. Vi har et sykt åpent og ærlig forhold hvor han virkelig respekterer meg og viser at han bryr seg. Vi skyper nesten hver dag, og vi snakker mye på tlf. Han forteller mye om hva som skjer der, hvordan folkene er osv så jeg får litt innblikk hvordan det er. Forsvaret er absolutt ikke den ultimate flørte plassen, og de fleste gutta har kvinnfolkene i halsen og irriterer seg over dem... Du får si han kan gi effen i å adde 150 jenter og bli tagget i bilder siden du føler deg utilpass med det. Tenk hadde det vært omvendt, hadde han likt om det var du som ble tagget med masse gutter og Adda masse ukjente menn?

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å ta det opp tidligere, men siden jeg ikke vil fremstå som grinete og ekkel så har jeg sagt det på en snill måte. Med andre ord, jeg har lagt inn en litt spøk-aktig tone. Så jeg vet ikke om han forstår hvor mye det plager meg. Nevner det egentlig ganske ofte, i små stikk, uten å virke masete. Det er en jævlig vanskelig balansegang det der. Jeg vil ikke fremstå som masete og sjalu, men jeg ønsker å få han til å forstå at jeg faktisk er dritsjalu.

Problemet ligger i at han ikke forstår det. Tok opp dette med facebook med han for ikke så lenge siden, hvor jeg den ene gangen sa at jeg syntes det var kjipt at han konstant la til nye babes, og påsto at de var stygge. Spurte om han kunne legge til en av de stygge jentene snart, slik at jeg slapp å bekymre meg. Til svar fikk jeg bare "det er ingen som er mer babe enn deg uansett, og jeg trenger bare deg." så da roer nervene mine seg ned i en uke eller to, gitt at jeg får de sedvanlige god natt meldingene, og litt ekstra.

Og en dag tok jeg også opp dette med at ei jente hele tiden tagget han i bilder av alt mulig rart, det plaget meg veldig fordi han hadde omtalt henne som stygg, heslig og.. vel.. ikke som en veldig bra person, så jeg forsto ikke helt hvorfor han var så mye med henne. "næh, fungerer som kompis da." fikk jeg tilbake. Oookei. Kjempeflott. Jeg og elsker å være kompis med alle de hesligste menneskene jeg finner. Bra logikk.

Anonymous poster hash: 03692...0e8

[AnonymBruker]

Uhh.. TS her forresten.

Anonymous poster hash: 03692...0e8

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke slitt mye med sjalusi, men et råd for alle ting som har en tendens til å snike seg inn er å bare bestemme seg for å slutte å tenke på det som gjør at du føler den sjalusien.

Lettere sagt enn gjort, jeg vet... det krever endel øvelse.

Men - hver gang man får en tanke man ikke vil ha så har man en tendens til å begynne å kverne... og så lager man seg historier og så er man i gang og etter tanken kommer følelsen. Eller det begynner med en følelse og etter den kommer tanken - som kverner og kverner og lager historier og det bare baller seg på.

Hver gang - hver eneste gang - bare se for deg at du setter et stort rødt kryss over tankene og tenk "avbryt". Hver eneste gang. Og i begynnelsen er det sikkert så vanskelig at tanken kommer tilbake sekundet etter "avbryt", men pust dypt inn og ut, følg pusten, og tenk (se for deg et rødt kryss over tanken/følelsen) "avbryt".

Anonymous poster hash: c7ca0...0cc

[Steinar40]

Den enkleste måten å bli mindre sjalu på er å finne seg en kjæreste som oppfører seg på en så bra måte at man ikke føler for å være sjalu.

[AnonymBruker]

Du minner meg om hvordan jeg var for noen mnd siden. Jeg har verdens beste gutt som jeg VET jeg kan stole 100% på, men likevel så ble jeg sjalu bare han så på en jente. Det var så tungvint å bli så fort sjalu, vondt var det å. Men det var ikke noe jeg kunne for, det bare kom.

Men til syvende å sist, så var det jo jeg som følte meg som en idiot.

Til slutt så ble jeg så lei, jeg orket ikke å ha den smerten mer, jeg hadde også prøvd det meste av å lese på ulike forum uten hell.

Så fikk jeg et forslag om å dra på tankeleftterapi, jeg var skeptisk men jeg prøvde. Jeg tokk en dobbelt time for å bare teste det ut, det er noe jeg aldri har angret på i senere tid.

Etter 3 uker, så merket jeg at noe var rart, jeg var ikke sjalu lenger. Selvfølgelig så kan jeg bli litt Sjalu, men da fikk jeg noen teknikker jeg kunne gjøre hjemme for å få det til å forsvinne. :-) Jeg har adri hatt det så bra med min kjæreste som når jeg tokk den timen, Jeg er veldig glad for at han står ved min side etter alt det han har gått igjennom :-) så det anbefaler jeg på det sterkeste at du prøver :-)

Anonymous poster hash: cf961...3eb

[Gjest *MaggieQ*]

Nå har jeg aldri vært sjalu(utenom en gang på ungdomsskolen ) Sjalusi handler om egen usikkerhet på seg lav så det er er den biten en må tat tak i.

Jeg har alltid hatt tankegangen at om typen min er utro eller gjør noe annet faenskap mot meg så er han ikke verdig meg uansett.

Tror det lyser av meg at jeg ikke er usikker på typen jeg er med for de har aldri vært dust eller prøvd å gjøre meg sjalu for de har visst at det er noe jeg rett og slett ikke aksepterer. Han går ut med sine venner og har det gøy, jeg går ut med venninner og har det gøy og vi kan lett le sammen av de som prøvde å sjekke oss opp på byen.

[Steinar40]

Det er ingen som skjønner at sjalusi som regel er en helt normal følelse som varsler at noe er feil med den andres oppførsel?

[Gjest *MaggieQ*]

Det er ingen som skjønner at sjalusi som regel er en helt normal følelse som varsler at noe er feil med den andres oppførsel?

Det er ikke alltid sant. Det handler mest om egen usikkerhet i mange tilfeller.

[Steinar40]

Det er ikke alltid sant. Det handler mest om egen usikkerhet i mange tilfeller.

Tja, en usikkerhet som også er en helt normal følelse (som regel) ettersom man aldri kan stole 100% på et annet menneske.

[Gjest *MaggieQ*]

Tja, en usikkerhet som også er en helt normal følelse (som regel) ettersom man aldri kan stole 100% på et annet menneske.

Trist at du føler det sånn. For man kan faktisk stole 100% på et annet menneske om man finner den rette personen. Da er man så trygg at en aldri trenger å føle seg usikker.

[Steinar40]

Trist at du føler det sånn. For man kan faktisk stole 100% på et annet menneske om man finner den rette personen. Da er man så trygg at en aldri trenger å føle seg usikker.

Nei, jeg føler det ikke sånn FORDI dette er et av livets viktigste faktum.

Og dermed trenger man ikke å føle noe som man vet.

[Gjest *MaggieQ*]

Nei, jeg føler det ikke sånn FORDI dette er et av livets viktigste faktum.

Og dermed trenger man ikke å føle noe som man vet.

At du føler at det er et faktum sier meg at du har brent deg.

[Steinar40]

At du føler at det er et faktum sier meg at du har brent deg.

Trukke akkurat at det finnes mange mennesker i denne verden over 10 år som ikke har brent seg på akkurat dette på en eller annen måte. Når sant skal sies.

At mange allikevel velger å heller stikke hodet i sanden og innbille seg at man kan stole 100% på andre folk er en annen sak.

[Gjest *MaggieQ*]

Trukke akkurat at det finnes mange mennesker i denne verden over 10 år som ikke har brent seg på akkurat dette på en eller annen måte. Når sant skal sies.

At mange allikevel velger å heller stikke hodet i sanden og innbille seg at man kan stole 100% på andre folk er en annen sak.

Selv om en har brent seg så betyr det ikke at en aldri kan stole på 100% på en person igjen. Da er det usikkerheten i deg selv som holder deg igjen fra å stole på andre.

[Steinar40]

Selv om en har brent seg så betyr det ikke at en aldri kan stole på 100% på en person igjen. Da er det usikkerheten i deg selv som holder deg igjen fra å stole på andre.

I noen situasjoner har man ikke noe annet valg enn å måtte stole 100% på andre.

Men det stemmer ikke med virkeligheten at man kan det. Det er menneskelig å feile nemlig.