AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #1 Skrevet 8. juni 2013 Noen som har efaringer her eller er midt oppe i det selv? Jeg giftet meg for snart 1 år siden og angrer på at jeg gjorde det. Det er ikke riktig i det hele tatt... Før vi gifta oss, så var ting tungt, men jeg tenkte at det ville løse seg og bli bedre for det var jo han jeg ville ha. Nå virker det som at han " vet" han har meg og at jeg ikke kan gå fra han, så han er ikke lenger den han var.. Og jeg kjenner at jeg er på nippet til å pakke kofferten og reise min kos. Ønsker gjerne noen med samme erfaringer. Hvor lenge var du gift ? Hva gjorde at du gikk fra han? Hvordan var separasjonen? Anonymous poster hash: 69dee...fe3
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #2 Skrevet 8. juni 2013 Jeg var gift i 9 måneder. Min fra-separerte mann viste seg å ikke være den han hadde gitt seg ut for å være. To uker etter bryllupet slo personligheten hans fullstendig om. Jeg ble skjelt ut daglig for alt mulig...som at naboen hadde parkert feil, en regning kom før han trodde, det lå noe igjen på kjøkkenbenken, han nådde ikke det han ville, etc. I tillegg begynte han med opptrappende fysisk misshandling. Sinnet og reaksjonene hans oppdaget jeg at hadde vært der lenge. Men en årrekke med psykisk misshandling fra hans side hadde brutt meg sakte men sikkert ned, og gjort meg blind for hvor ille det var, og hvor ille jeg hadde det. Jeg sluttet å være sosial pga det, jeg ble deprimert uten at jeg skjønte hvorfor, jeg gled lengre vekk fra familien og venner og stod nesten alene igjen da jeg oppdaget hvordan han behandlet meg. Jeg begynte å si hardt ifra, og ba om endring, og hjelp til å redde forholdet som jeg alene hadde prøvd å bære i flere år (han gjorde aldri noe han sa han skulle, aldri husarbeid, tok aldri initiativ til sex, avblåste mine forsøk og sa at jeg måtte prøve hardere, holdt aldri løfter, endret aldri på ting han lovet, etc). Han lovde bot og bedring, men gjorde aldri noe. Han ville ikke være med til ekteskapsrådgivning, så jeg endte opp med å gå alene. Da han til slutt ikke klarte å svare på hva han hadde gjort som var så annerledes, som han påstod, fant jeg ut at jeg ikke orket mer, og ba om skilsmisse. Det er det tøffeste jeg har vært igjennom, og det er det tyngste valget jeg har tatt noen gang. Jeg valgte å gå fra den mannen jeg trodde jeg skulle tilbringe resten av livet med. Den jeg hadde lagt all tillitt hos, og som brøt den på det groveste gjenntatte ganger. Jeg slet veldig i perioden etter at jeg flyttet fra han. Det var det tyngste og beste jeg har gjort. Det tok tid å komme over det..over tillitsbruddet. men sakte men sikkert begynte jeg igjen å få det godt med meg selv igjen. Jeg begynte å orke ting jeg ikke hadde orket mens jeg var i forholdet. Seperasjonen var ikke så lett. Han gav mye motstand i begynnelsen og plagde meg pr tlf og på meldinger. Men etter en stund gikk det seg til. Mest fordi jeg ignorerte han helt. Om du ikke er lykkelig må du nesten vurdere hva som kan gjøre deg lykkelig, og om det er skilsmisse så synes jeg du skal ta det skrittet. Men vær sikker på at det er det du vil, og på at du ikke vil angre på det. Anonymous poster hash: 7ecf1...1a0 2
Gjest Anonym Skrevet 8. juni 2013 #3 Skrevet 8. juni 2013 Jeg merker også at han ikke er den han var. Han liker å psyke meg ned. Han er ikke voldelig, men heller psykisk voldelig. Vi har aldri sex lenger da alt han tenker er at jeg skal tilfredsstille han. Som på alle andre områder også. Jeg må gjøre alt hjemme. Så fort jeg ikke har vaska stekepanna etter meg får jeg kjeft men når han har glemt det så får jeg kjeft om jg bemerker dt. Sånn er dt med alt . Føler meg som en tjener og ikke som et elsket menneske hos han. Er sikker på at verden hans raser om jg går min vei..
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #4 Skrevet 8. juni 2013 Jeg var gift et år. Mannen lå rundt i hver havn og drev psykisk terror på hjemmebane. Separasjonen var som en drøm. Alt er bedre en å være i et dårlig ekteskap. Anonymous poster hash: 1c55f...60f 2
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #5 Skrevet 8. juni 2013 Jeg var gift i 6 mnd. Ble skilt i utlandet for å unngå separasjonstiden. 3 mnd senere oversatt jeg papirene og bekreftet dem i Norge. Anonymous poster hash: 64a49...6c8
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #6 Skrevet 8. juni 2013 Jeg var gift i 9 mnd. Skulle aldri ha giftet meg, men jeg var for feig til å trekke meg. En vanvittig tøff avgjørelse, og jeg sleit skikkelig med å se folk i øynene etterpå. Følte meg så vanvittig dum. Nå mange år senere, så angrer jeg fremdeles på at jeg giftet meg, men livet går videre.... Men at det er vanskelig og flaut? Ingen tvil.Anonymous poster hash: 42b9b...bc0
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #7 Skrevet 8. juni 2013 Var gift i underkant av et år. Han snudde på flisa rett før bryllupet og ung og dum som jeg var turte jeg ikke annet enn å gjennomføre bryllupet. Han forlanget å ha sex minst 3ganger daglig, ellers kunne han ikke tenke klart. Han ville ikke ta noe jobber, søkte på ganske høye stillinger og det var de eneste han ville ta (men han fikk ikke). Jeg forsørget han, jobba ræva av meg og han gjorde ikke annet enn å mase om sex. Tilslutt klarte jeg ikke noe nærhet med han, ble livredd for at det skulle føre til mer mas om sex. Sex ble ikke en positiv ting, det var noe jeg følte jeg MÅTTE. Jeg angrer veldig på at jeg giftet meg og jeg sa at jeg aldri kom til å gifte meg igjen. Følte jeg hadde spytta på ekteskapet siden jeg tok ut separasjon/skillsmisse og tok så lett på det. Nå har jeg gifta meg igjen, med en fantastisk mann som respekterer meg og denne gangen føles det godt og virkelig riktig Anonymous poster hash: 36627...5cb
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #8 Skrevet 8. juni 2013 Var gift i 11 måneder. Denne mannen viste sitt sanne ansikt ganske umiddelbart etter bryllupet, og innen det var gått en uke hadde jeg opplevd å bli truet med kniv mot strupen med barn som vitne. Det var et helvete i løpet av de månedene og det kunne bare bli ett utfall: jeg skrev under på separasjon alene. I ettertid har jeg følt meg dum som lot meg lure, og det var flaut overfor de som ikke kjenner hele historien. MEN det ble som det ble, og alternativet kunne vært så veldig mye værre. Anonymous poster hash: c0d1f...af1
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2013 #9 Skrevet 8. juni 2013 Jeg lurer på hvor lenge dere hadde kjent exen? Er det virkelig mulig at man kan være blind/bli såpass manipulert? (Mener ikke å være frekk! Jeg er oppriktig nysgjerrig.)Anonymous poster hash: 9f220...352
Gamerfrue Skrevet 8. juni 2013 #10 Skrevet 8. juni 2013 jeg tenkte det samme som brukeren over meg - jeg er ung og har en fantastisk kjæreste og vil jo gjerne gifte meg en dag Men vil jo også være sikker på at jeg kjenner fyren og ikke får meg noen overraskelser når ringen er trædd på. Så hvor lenge var dere sammen før dere giftet dere? 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2013 #11 Skrevet 9. juni 2013 Jeg lurer på hvor lenge dere hadde kjent exen? Er det virkelig mulig at man kan være blind/bli såpass manipulert? (Mener ikke å være frekk! Jeg er oppriktig nysgjerrig.)Anonymous poster hash: 9f220...352 Siden vi var 15 år, og mange år etter det. Kjente også hans foreldre og søsken.Var borte fra hverandre i noen år før vi traff hverandre igjen, og giftet oss etter 2 år. Kjempetabbe å tro at jeg kjente han godt. Anonymous poster hash: c0d1f...af1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2013 #12 Skrevet 9. juni 2013 Jeg lurer på hvor lenge dere hadde kjent exen? Er det virkelig mulig at man kan være blind/bli såpass manipulert? (Mener ikke å være frekk! Jeg er oppriktig nysgjerrig.)Anonymous poster hash: 9f220...352 Jeg kjente eksen min veldig godt. Det første året vi var sammen var han på ingen måte som jeg beskrev. Men så begynte det gradvis...sakte men sikkert hakket han vekk små deler av selvtilitten min, mitt sosiale liv, og evnen til å tenke logisk i forhold til han. De som driver med psykisk misshandling vet hvordan de skal gjøre det. de vet hvordan de skal bryte den andre ned, mens de holder fasaden utad. Vi var sammen i 7,5 år da jeg tok ut seperasjon. Problemet var bare at den delen av han jeg hadde blitt kjent med, og som jeg trodde jeg kunne stole på, ikke virkelig var han. Anonymous poster hash: 7ecf1...1a0
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2013 #13 Skrevet 13. juni 2013 Er inne i en vanskelig fase i ekteskapet nå, og det er stor sannsynlighet for at det ryker. Jeg for min del føler at det også er det riktige da jeg ikke lenger har det bra med han. Det som er vanskelig nå er alt rundt. Stillheten, den spente stemningen oss i mellom osv. Noen gode tips på sånne ting? Hadde jeg kunne fått valgt, hadde jeg pakket tingene mine og reist,men så enkelt er det bare ikke... Anonymous poster hash: 69dee...fe3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå