Noe galt i å ville nyte livet og alt som gjør at man får ett bedre og mer lykkelig/ spennende liv?

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år, og har alltid hatt en plan om høyere utdanning, og ett mål om å få en spennende jobb, som utfordrer meg, hvor jeg kan utvikle meg osv. Dette har jeg lært av min far.

Ikke den flinkeste til å utrykke meg( ikke skriftlig ihvertfall), men det jobber jeg med så godt jeg kan :-)

En ting jeg angrer på er at jeg skulle være "kul" og feste osv fra jeg var 17. Så valgte vel ikke de mest ambisiøse menneskene å omgås med. Tenkte kanskje det var normalt når jeg var 15, men de har jo ikke forandret seg siden da.

Jeg har aldri delt noe persolnig med disse folkene, men allikevel.

Nå er jeg 25 år, har kuttet ut de som bare ser på tv og sminker seg, og drikker hver helg og ikke tenker på no annet. Men jeg har ingen venner med mål og ambisjoner.

Jeg har blitt kjent med en person, som er utrolig hyggelig og flink, men hun tenker heller ikke på fremtiden, og utvikling.

Hvor møter jeg flere med ambisjoner?

jeg har ingenting å snakke med folk som driter i alt i livet, og som bare tenker på seg selv, snakker dritt om andre klær, fest og sminke. De blåser i hvordan de utfører jobben de har osv. De snakker om andre, ikke om ideer.

Har ingen å diskutere og utvikle meg med, ingen å diskutere mål, ambisjoner og drømmer med.

Jeg skal begynne på universitet til høsten, og der er det vel noen men.

Søsken, søskenbarn ingen har noen ambisjoner, og jeg blir gal. Er jo glad i de, men når det godtas å se på paradise hotel, ha sex på tv, drikke hele tiden når man er 30, og de gir meg rare blikk om jeg ikke mener det samme, da blir jeg bare sliten , og vil holde meg unna.

Jeg har alltid gjort mitt beste i det jeg gjøre, i alle jobber ( og det har gitt resultater), og er da så lei av å høre, at det har de også gjort blablablapiss, når de ikke gjør det( de mener jo det, men ingen tidligere arbeidsgiver osv mener det) . Feks. så møter de ikke opp på ny jobb og gir heller ikke lyd fra seg til denne nye arbeidsgiveren.

Er så lei av folk som mener så mye rart, uten å ha noe grunnlag for dette. Mener at alt de gjør er normalt, men det er jo ingen andre nesten som mener det( og foreldrene støtter de i alt).

Hvor finner jeg de som ikke mener dette er en grei måte å oppføre seg på, og som holder seg unna og lever livet sitt til det fulle, og bare nyyyyter livet.

Som mener det er rart om man er frekk, og ser dumt på andre mennesker ( fordi de selv føler seg "ettellerannet").

Blir til at JEG føler meg rar.

Takk for alle som har noen tanker å komme med, og som kanskje opplever eller har opplevd noe av det samme:-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

[Gjest Gjest]

Jeg deler noen av dine holdninger, f eks er jeg veldig optatt av å utvikle meg innenfor jobb og har høyt pågangsmot for å løse arbeidet mitt mest mulig effektivt og gjerne bli belønnet med høyere stillinger og mer spennende/krevende oppgaver. Det er ubegripelig for meg at så pass mange virker som om de kun lever for helgene, ukene er "den nødvendige byrden" for å kunne drikke seg snydens fredag og lørdag. Jeg dømmer de ikke, folk må leve som de vil, men jeg kunne aldri selv ha hatt livet i helgene som eneste motivasjon. Jeg har og andre interesser en veldig mange. Jeg er mann da så det er ikke mye sminke og klær blant mine kamerater, men jeg har vel samme problemet med at (noen av ) de kun er interesert i bil og fotball.

Du møter sikkert mange på universitetet med ambisjoner (er ikke helt sikker på hva du legger i det). Jeg har vært på universitetet i 5 år og der er det mange som diskuterer veldig mye annet en paradise hotel for å si det sånn.

Det er mange som opfatter meg som "kjedelig" da jeg ikke liker å feste til langt på natt hver helg og at jeg bryr meg "sære ting". Det er nok av de som tenker det på universitetet også, men det er en stor mengde folk der med ulike bakgrunner og med ulike motivasjoner, så oddsne er gode for å møte noen som er av samme sinn.

[AnonymBruker]

Så herlig å høre, heehehe blir lykkelig av å høre det vet du.

Skjønner, blir vel det samme med fotball og bil, ikke noe "seriøst" om jeg kan si det på den måten.

Jeg også blåser i om jeg er "sær". Da er jeg heller sær med andre sære mennesker.

Vet at det er veldig forskjellige personer på ett universitet også, men bare det er noen som har litt interesser så holder det for meg.

Gleder meg så utrolig mye til å komme igang, og kunne diskutere litt, elsker det. Elsker å ta til meg og forandre meninger når andre forteller noe jeg ikke vet,å lære noe om du skjønner hva jeg mener.

Tusen takk for svar!

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

[womenwomen]

Jeg er 25 år, og har alltid hatt en plan om høyere utdanning, og ett mål om å få en spennende jobb, som utfordrer meg, hvor jeg kan utvikle meg osv. Dette har jeg lært av min far.

Ikke den flinkeste til å utrykke meg( ikke skriftlig ihvertfall), men det jobber jeg med så godt jeg kan :-)

En ting jeg angrer på er at jeg skulle være "kul" og feste osv fra jeg var 17. Så valgte vel ikke de mest ambisiøse menneskene å omgås med. Tenkte kanskje det var normalt når jeg var 15, men de har jo ikke forandret seg siden da.

Jeg har aldri delt noe persolnig med disse folkene, men allikevel.

Nå er jeg 25 år, har kuttet ut de som bare ser på tv og sminker seg, og drikker hver helg og ikke tenker på no annet. Men jeg har ingen venner med mål og ambisjoner.

Jeg har blitt kjent med en person, som er utrolig hyggelig og flink, men hun tenker heller ikke på fremtiden, og utvikling.

Hvor møter jeg flere med ambisjoner?

jeg har ingenting å snakke med folk som driter i alt i livet, og som bare tenker på seg selv, snakker dritt om andre klær, fest og sminke. De blåser i hvordan de utfører jobben de har osv. De snakker om andre, ikke om ideer.

Har ingen å diskutere og utvikle meg med, ingen å diskutere mål, ambisjoner og drømmer med.

Jeg skal begynne på universitet til høsten, og der er det vel noen men.

Søsken, søskenbarn ingen har noen ambisjoner, og jeg blir gal. Er jo glad i de, men når det godtas å se på paradise hotel, ha sex på tv, drikke hele tiden når man er 30, og de gir meg rare blikk om jeg ikke mener det samme, da blir jeg bare sliten , og vil holde meg unna.

Jeg har alltid gjort mitt beste i det jeg gjøre, i alle jobber ( og det har gitt resultater), og er da så lei av å høre, at det har de også gjort blablablapiss, når de ikke gjør det( de mener jo det, men ingen tidligere arbeidsgiver osv mener det) . Feks. så møter de ikke opp på ny jobb og gir heller ikke lyd fra seg til denne nye arbeidsgiveren.

Er så lei av folk som mener så mye rart, uten å ha noe grunnlag for dette. Mener at alt de gjør er normalt, men det er jo ingen andre nesten som mener det( og foreldrene støtter de i alt).

Hvor finner jeg de som ikke mener dette er en grei måte å oppføre seg på, og som holder seg unna og lever livet sitt til det fulle, og bare nyyyyter livet.

Som mener det er rart om man er frekk, og ser dumt på andre mennesker ( fordi de selv føler seg "ettellerannet").

Blir til at JEG føler meg rar.

Takk for alle som har noen tanker å komme med, og som kanskje opplever eller har opplevd noe av det samme:-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

Du virker litt dømmende og selvgod.F.eks hvordan kan DU vite hva deres arbeidsgivere syns om disse vennene dine?Sansynligvis vet du ingenting om det.Kjenner du arbeidsgiverne deres personlig???

Hvordan kan du sitte og påstå det du påstår om andre?

Jeg tror du skal være forsiktig med å uttale deg om andres liv og ambisjoner,jobb osv.

Og heller konsentrere deg om ditt eget liv.Og feie for din egen dør først og fremst.

Mye av det du sitter og sier høres ut sm kunn ren synsing og spekulasjoner om andre....

Skjerp deg! Og fei for din egen dør.La andre ordne opp i sitt eget liv.Så tar du selv ansvar for ditt liv.

Det er flott å ha høye ambisjoner selv i livet.Men man behøver ikke å uttale seg negativt og se ned på andre forde...

Bare et hint til deg TS...

[AnonymBruker]

Du virker litt dømmende og selvgod.F.eks hvordan kan DU vite hva deres arbeidsgivere syns om disse vennene dine?Sansynligvis vet du ingenting om det.Kjenner du arbeidsgiverne deres personlig???

Hvordan kan du sitte og påstå det du påstår om andre?

Jeg tror du skal være forsiktig med å uttale deg om andres liv og ambisjoner,jobb osv.

Og heller konsentrere deg om ditt eget liv.Og feie for din egen dør først og fremst.

Mye av det du sitter og sier høres ut sm kunn ren synsing og spekulasjoner om andre....

Skjerp deg! Og fei for din egen dør.La andre ordne opp i sitt eget liv.Så tar du selv ansvar for ditt liv.

Det er flott å ha høye ambisjoner selv i livet.Men man behøver ikke å uttale seg negativt og se ned på andre forde...

Bare et hint til deg TS...

Ja kjenner arbeidsgiveren deres, fordi det er der jeg har rykket opp selv:-)

Så er vel derfor jeg kan "påstå" det.

Føler jeg begynner å blir litt lei av tull og fjas, så kanskje derfor innlegget mitt virker litt surt eller hva jeg skal si.

Du kunne sikkert treng å tatt en del hint i livet selv ;-) :-)

Takk for svar!

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

[AnonymBruker]

Det er akkurat sånne ting som hun over her skriver jeg mener, å bare skrive og si dritt og ting uten at de vet noe. Da kan man vel heller spørre.

Ikke bare slenge ut noe fordi man er i dritthumør eller ett eller annet

Ta ett hint og sånn? Hvem skriver noe sånnt?

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

[womenwomen]

Ja kjenner arbeidsgiveren deres, fordi det er der jeg har rykket opp selv:-)

Så er vel derfor jeg kan "påstå" det.

Føler jeg begynner å blir litt lei av tull og fjas, så kanskje derfor innlegget mitt virker litt surt eller hva jeg skal si.

Du kunne sikkert treng å tatt en del hint i livet selv ;-) :-)

Takk for svar!

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

En arbeidsgiver som baksnakker og lekker ut personlige oppfatninger og meninger om sine ansatte til andre ansatte-som deg.Høres ut som verdens mest useriøse arbeidsgiver og arbeidsplass....

Hvor jobber du`? I søppeltømmer bransjen? Eller renholdsbransjen????

Kan neppe være en prestisjejobb du har....dersom arbeidsgiver oppfører seg slik.Og så uprofesjonelt og useriøst.

Tyder jo på at hele bransjen er folk med lite vett og dannelse-og ansatte likeså...he he .Og lite utdannelse.Man forventer mer av folk i høystatus bransjer faktisk.Med vett mellom ørene og litt kompetanse innen ledelse.

[AnonymBruker]

Det var jeg som hadde anbefalt hun, fordi det var familie som jeg ville hjelpe.

De fleste legger vel merke til at familiemedlemmet sitt ikke dukker opp, når familiemedlemmet selv har fortalt når hun skal starte??????

Skjønner du det?? Bare svar på det, for det lurer jeg veldig på. Er ikke noe vits i å bare krangle, du må jo forstå hva du snakker om. Det som er poenget med å snakke.

Tenk litt lenger, så kanskje du ikke bare sitter å slenger dritt til alle du kommer over.

Lykke til videre! :-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

[womenwomen]

Det var jeg som hadde anbefalt hun, fordi det var familie som jeg ville hjelpe.

De fleste legger vel merke til at familiemedlemmet sitt ikke dukker opp, når familiemedlemmet selv har fortalt når hun skal starte??????

Skjønner du det?? Bare svar på det, for det lurer jeg veldig på. Er ikke noe vits i å bare krangle, du må jo forstå hva du snakker om. Det som er poenget med å snakke.

Tenk litt lenger, så kanskje du ikke bare sitter å slenger dritt til alle du kommer over.

Lykke til videre! :-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

Det var jeg som hadde anbefalt hun, fordi det var familie som jeg ville hjelpe.

De fleste legger vel merke til at familiemedlemmet sitt ikke dukker opp, når familiemedlemmet selv har fortalt når hun skal starte??????

Skjønner du det?? Bare svar på det, for det lurer jeg veldig på. Er ikke noe vits i å bare krangle, du må jo forstå hva du snakker om. Det som er poenget med å snakke.

Tenk litt lenger, så kanskje du ikke bare sitter å slenger dritt til alle du kommer over.

Lykke til videre! :-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

Og hva har dette med dine egne personlige ambisjoner og gjøre?

Du er ikke arbeidsgiveren hennes/hannes.Dermed er ikke dette ditt ansvar i det hele tatt.Selv om du anbefalte han/henne.

Igjen,hvorfor henger du deg så opp i ting-du ikke har ansvar for selv?

Det er ikke ditt problem,uansett.

Du er kunn ansvarlig ovenfor deg selv.

Har du lite og gjøre?Siden du henger deg opp i andre folks liv og ambisjoner.Og gidder å bruke tiden din på å bry deg m det.Det er jo ikke ditt ansvar.

Jeg oppfatter deg som en som har lite og gjøre.Og henger deg opp i ting som du ikke har noe med...

Sånne folk blir ofte mislikt selv og er bare irriterende for andre.

Klarer du å se selv- at du kan forbedre deg selv først og fremst?

[AnonymBruker]

Du kommer til å treffe dem på universitetet

Anonymous poster hash: ae093...55a

[Gjest 10ne]

Du er litt av en raring TS. Enig med womenwomen.

[AnonymBruker]

Og hva har dette med dine egne personlige ambisjoner og gjøre?

Du er ikke arbeidsgiveren hennes/hannes.Dermed er ikke dette ditt ansvar i det hele tatt.Selv om du anbefalte han/henne.

Igjen,hvorfor henger du deg så opp i ting-du ikke har ansvar for selv?

Det er ikke ditt problem,uansett.

Du er kunn ansvarlig ovenfor deg selv.

Har du lite og gjøre?Siden du henger deg opp i andre folks liv og ambisjoner.Og gidder å bruke tiden din på å bry deg m det.Det er jo ikke ditt ansvar.

Jeg oppfatter deg som en som har lite og gjøre.Og henger deg opp i ting som du ikke har noe med...

Sånne folk blir ofte mislikt selv og er bare irriterende for andre.

Klarer du å se selv- at du kan forbedre deg selv først og fremst?

Du bare fortsetter, og svarer ikke når du skjønner at du bare snakker tull.

Kos deg videre idag:-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

[AnonymBruker]

anonym 20.33: Ja jeg gleder meg:-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

[Gjest Lille-pus]

Tar du et lite tips med på veien TS ?

Gjennom et liv møter man mange, mange mennesker.

Mennesker av alle typer.

Noen av disse vil inspirer deg. Noen vil engasjere deg. Noen vil du bare ikke tåle, men du må jobbe tett sammen med dem og dere må lære å samhandle og løse oppgaver, - selv om dere ikke liker hverandre.

Du vil slipes, du vil lære av og med andre, andre vil lære av deg.

Du vil forstå at en sak kan sees fra mange, mange sider og hver og en av disse sidene er riktig for den som ser det.

Universitetet er et utmerket sted for å høste kunnskap om mennesker og om deg selv.

Jeg vet ikke hva du skal studere, men hold på ambisjonene dine om å bli så god du kan.

Legg energien din i det, men ikke glem å leve samtidig.

Slekt er blod. Blod er båd. Bånd er omsorg. Ikke døm dem for hardt, - de er mennesker.

[AnonymBruker]

Problemet er bare at de dømmer meg, og de snakker , men jeg holder meg bare unna.

Ja gleder meg til å treffe forskjellige mennesker, og har gjort det hittil i livet.

Jeg oppfører meg , og behandler alle med respekt. Jeg bare har lyst til å omgåes de som er litt like meg selv:-) på noen områder ihvertfall.

Kan bli litt for mange tullefolk innimellom, så derfor har jeg nå sett på livet mitt, og tatt noen valg. Det er de mange mennesker som gjør en gang i livet, ikke kun meg:-)

Jeg har lært meg å nyyyyte livet, og si nei, og velge de jeg omgås med:-)

Jeg lærer av de, de lærer av meg , og alt det du skriver ja :-) Tusen takk:-) Og lykke til videre du også:-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

[Gjest Gjest]

Ser at det ikke gikk lang tid før janteloven slo inn. Du skal ifølge flere svar her tydeligvis ikke lufte ideen om at du føler at du er mer ambisiøs og effektiv i ditt arbeid enn andre. Alikevel tilsier logikk at den ene halvparten av arbeidere er bedre enn den andre halvparten, så det må jo være noen som er bedre og noen som er dårligere. Når det skal være "lov" å vurdere mennesker etter alt mulig som f eks utsende, personlighet, helse, sosiale egenskaper, attferd og andre ting, så må det være akkurat det samme å vurdere folk etter hvor ambisiøse og effektive de er i sitt arbeid.

En arbeidsgiver som baksnakker og lekker ut personlige oppfatninger og meninger om sine ansatte til andre ansatte-som deg.Høres ut som verdens mest useriøse arbeidsgiver og arbeidsplass....
Hvor jobber du`? I søppeltømmer bransjen? Eller renholdsbransjen????
Kan neppe være en prestisjejobb du har....dersom arbeidsgiver oppfører seg slik.Og så uprofesjonelt og useriøst.
Tyder jo på at hele bransjen er folk med lite vett og dannelse-og ansatte likeså...he he .Og lite utdannelse.Man forventer mer av folk i høystatus bransjer faktisk.Med vett mellom ørene og litt kompetanse innen ledelse.

Alle på en arbeidsplass har en viss ide om hvem som er ambisiøse og effektive klare for å rykke opp og hvem som såvidt, om de i det hele tatt gjør det, drar sin egen last. Dette merker folk fordi det er noe fundamental urettferdig med at to stykker som er i samme stillig skal få samme lønn selv om den ene er mye mer vekke fra jobb, har flere facebook pauser og generelt er mindre effektiv. Det er nokk ikke mange seriøse arbeidsgivere som snakker direkte nedlatende om sine ansatte, men en kan fint merke undertoner og hint om hva folk mener om folk, akkurat som i andre situasjoner. Jeg har fint merket hvem sjefene mine ikke har likt, ikke fordi de slenger drit om de, men fordi de snakker positivt om alle andre. Det fungerer litt som i en reffereanse, en tidligere arbeidsgiver sier ikke negative ting om deg til din neste arbeidsgiver, men dersom han/hun sier veldig lite så er det ikke et godt tegn.

[Gjest Lille-pus]

Problemet er bare at de dømmer meg, og de snakker , men jeg holder meg bare unna.

Ja gleder meg til å treffe forskjellige mennesker, og har gjort det hittil i livet.

Jeg oppfører meg , og behandler alle med respekt. Jeg bare har lyst til å omgåes de som er litt like meg selv:-) på noen områder ihvertfall.

Kan bli litt for mange tullefolk innimellom, så derfor har jeg nå sett på livet mitt, og tatt noen valg. Det er de mange mennesker som gjør en gang i livet, ikke kun meg:-)

Jeg har lært meg å nyyyyte livet, og si nei, og velge de jeg omgås med:-)

Jeg lærer av de, de lærer av meg , og alt det du skriver ja :-) Tusen takk:-) Og lykke til videre du også:-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

Mange takk for hyggelig lykkeønskning, TS.

Jeg kunne nesten vært din mor, og disse årene med ansvar, seiere og bitre nederlag, med forsoning i konflikt, med evne til å samle og vinne. Skape dialog og samle. Fokusere på kjernen og sammen løfte et helt lag over utfordringene.

Alt dette er kunnskap som jeg aldri blir ferdig med å lære mer om.

Jo mer man lærer jo mindre vet man at man kan.

Ikke mist den optimismen og det pågangsmot du har akkurat nå. Det er de egenskapene som vil være din livbøye når det blåser som verst.

Endret 9. juni 2013 av Lille-pus

[Gjest Fiolett]

Jeg er 25 år, og har alltid hatt en plan om høyere utdanning, og ett mål om å få en spennende jobb, som utfordrer meg, hvor jeg kan utvikle meg osv. Dette har jeg lært av min far.

Ikke den flinkeste til å utrykke meg( ikke skriftlig ihvertfall), men det jobber jeg med så godt jeg kan :-)

En ting jeg angrer på er at jeg skulle være "kul" og feste osv fra jeg var 17. Så valgte vel ikke de mest ambisiøse menneskene å omgås med. Tenkte kanskje det var normalt når jeg var 15, men de har jo ikke forandret seg siden da.

Jeg har aldri delt noe persolnig med disse folkene, men allikevel.

Nå er jeg 25 år, har kuttet ut de som bare ser på tv og sminker seg, og drikker hver helg og ikke tenker på no annet. Men jeg har ingen venner med mål og ambisjoner.

Jeg har blitt kjent med en person, som er utrolig hyggelig og flink, men hun tenker heller ikke på fremtiden, og utvikling.

Hvor møter jeg flere med ambisjoner?

jeg har ingenting å snakke med folk som driter i alt i livet, og som bare tenker på seg selv, snakker dritt om andre klær, fest og sminke. De blåser i hvordan de utfører jobben de har osv. De snakker om andre, ikke om ideer.

Har ingen å diskutere og utvikle meg med, ingen å diskutere mål, ambisjoner og drømmer med.

Jeg skal begynne på universitet til høsten, og der er det vel noen men.

Søsken, søskenbarn ingen har noen ambisjoner, og jeg blir gal. Er jo glad i de, men når det godtas å se på paradise hotel, ha sex på tv, drikke hele tiden når man er 30, og de gir meg rare blikk om jeg ikke mener det samme, da blir jeg bare sliten , og vil holde meg unna.

Jeg har alltid gjort mitt beste i det jeg gjøre, i alle jobber ( og det har gitt resultater), og er da så lei av å høre, at det har de også gjort blablablapiss, når de ikke gjør det( de mener jo det, men ingen tidligere arbeidsgiver osv mener det) . Feks. så møter de ikke opp på ny jobb og gir heller ikke lyd fra seg til denne nye arbeidsgiveren.

Er så lei av folk som mener så mye rart, uten å ha noe grunnlag for dette. Mener at alt de gjør er normalt, men det er jo ingen andre nesten som mener det( og foreldrene støtter de i alt).

Hvor finner jeg de som ikke mener dette er en grei måte å oppføre seg på, og som holder seg unna og lever livet sitt til det fulle, og bare nyyyyter livet.

Som mener det er rart om man er frekk, og ser dumt på andre mennesker ( fordi de selv føler seg "ettellerannet").

Blir til at JEG føler meg rar.

Takk for alle som har noen tanker å komme med, og som kanskje opplever eller har opplevd noe av det samme:-)

Anonymous poster hash: 5c1db...19b

Er enig i mye av det du skriver her, og kjenner meg delvis igjen. Likevel: Tror du ikke festløvene også nyter livet, på sin egen måte, slik du gjør? Forstår godt at mange kan virke overfladiske for deg dersom du interesserer deg mer for kunnskap enn for sminke, men likevel tror jeg du skal huske på at ikke alle har ambisjoner om høyere utdanning. Men, som andre nevner: du kommer helt sikkert til å treffe likesinnede på universitetet :-)

[Gjest merete]

Ser at det ikke gikk lang tid før janteloven slo inn. Du skal ifølge flere svar her tydeligvis ikke lufte ideen om at du føler at du er mer ambisiøs og effektiv i ditt arbeid enn andre. Alikevel tilsier logikk at den ene halvparten av arbeidere er bedre enn den andre halvparten, så det må jo være noen som er bedre og noen som er dårligere. Når det skal være "lov" å vurdere mennesker etter alt mulig som f eks utsende, personlighet, helse, sosiale egenskaper, attferd og andre ting, så må det være akkurat det samme å vurdere folk etter hvor ambisiøse og effektive de er i sitt arbeid.

Alle på en arbeidsplass har en viss ide om hvem som er ambisiøse og effektive klare for å rykke opp og hvem som såvidt, om de i det hele tatt gjør det, drar sin egen last. Dette merker folk fordi det er noe fundamental urettferdig med at to stykker som er i samme stillig skal få samme lønn selv om den ene er mye mer vekke fra jobb, har flere facebook pauser og generelt er mindre effektiv. Det er nokk ikke mange seriøse arbeidsgivere som snakker direkte nedlatende om sine ansatte, men en kan fint merke undertoner og hint om hva folk mener om folk, akkurat som i andre situasjoner. Jeg har fint merket hvem sjefene mine ikke har likt, ikke fordi de slenger drit om de, men fordi de snakker positivt om alle andre. Det fungerer litt som i en reffereanse, en tidligere arbeidsgiver sier ikke negative ting om deg til din neste arbeidsgiver, men dersom han/hun sier veldig lite så er det ikke et godt tegn.

Ja helt enig, man ser jo hvem som gir noe tilbake til arbeidsgiver for den lønnen de får, og hvem som ikke gjøre det :-) Og man ser hvordan arbeidsgiver behandler hver enkelt..

Ja jeg også er vel litt imot janteloven om jeg har forstått den riktig. Man kan jo nesten ikke viske at man vil gjøre en god jobb, det er jo galt i noens øyne. Men ikke så mange kanskje, handler bare om å komme til riktig sted? :-)

Blir redd for å skrive noe her inne, kommer veldig mye dritt tilbake, men klarer ikke la være.