Vær så snill og gi meg råd

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei jente på 16 år som bor hos moren min. Jeg treffer faren min ca. 2 ganger i måneden, og vi pleier å ha ferie med han. Vi hadde denne sommeren planlagt en 2 ukers ferie i et land som jeg virkelig hadde gledet meg til.

Jeg snakket nettopp med han, og nå sa han at han skulle avbryte turen fordi han ikke vil ha meg med. Han skal heller reise på en annen ferie med lillebroren (halvbror) min. Han sier at alt jeg gjør er å fornærme han, og være frekk. Dette gjør jeg ALDRI med vilje, og det er egentlig bare at han tar seg veldig nær av alt som blir sagt og gjort. Absolutt ingen andre av både familie og venner har reagert på dette!

På tidelige ferier har han nektet å snakke med meg, nektet å se på meg, nektet å være med meg fordi han synes jeg sender han "blikk". Endte å med at jeg begynte å grine og ringte hjem til mamma. Så fikk jeg kjeft for det og.

Jeg er så jævlig lei av at han alltid får meg til å grine, og føle meg jævlig. Jeg sitter nå å vurderer sterkt om jeg ikke skal ha kontakt med han lengre, Når han ikke vil være med meg på ferie, gidder ikke jeg å være med han når det er noe. Eneste dumme med det er at han er "mellomleddet" mellom meg og mine halvsøsken.

Klarer ikke mer av dette.... Noen som har noen råd?

Anonymous poster hash: 7c6d3...850

[Løvetanten]

Bare sånn at du vet det så har jeg og mannen min barn på din alder og eldre, så jeg har litt erfaring

Uten å vite mer enn det du skriver så tror jeg at både du og faren din må finne ut hvordan dere oppfører dere mot hverandre.

Kan du tenke på hvordan du snakker til faren din og hvordan du reagerer når han snakker til deg? Jeg tror ikke at alt dette er pappaen sin sin skyld, for hvis han er en normalt greit pappa så elsker han deg veldig høyt.

Hvilket forhold har mammaen og pappaen din? Kan dere treffes alle tre og snakke om dette?

Du er stor nok nå til å ta hensyn og til å begynne å ordne opp i dine egne saker, og du har ikke lengre "frikort" til å oppføre deg som et barn. Det forventes mer av deg nå.

Lykke til

Endret 8. juni 2013 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Bare sånn at du vet det så har jeg og mannen min barn på din alder og eldre, så jeg har litt erfaring

Uten å vite mer enn det du skriver så tror jeg at både du og faren din må finne ut hvordan dere oppfører dere mot hverandre.

Kan du tenke på hvordan du snakker til faren din og hvordan du reagerer når han snakker til deg? Jeg tror ikke at alt dette er pappaen sin sin skyld, for hvis han er en normalt greit pappa så elsker han deg veldig høyt.

Hvilket forhold har mammaen og pappaen din? Kan dere treffes alle tre og snakke om dette?

Du er stor nok nå til å ta hensyn og til å begynne å ordne opp i dine egne saker, og du har ikke lengre "frikort" til å oppføre deg som et barn. Det forventes mer av deg nå.

Lykke til

Han nevnte nettopp en episode hvor jeg tydeligvis hadde baksnakket han til den eldre broren min pga. et ødelagt kamera?. Dette kan jeg ikke huske engang, og det var 2 uker siden. Hadde jeg gjort noe for å være slem hadde jeg garantert husket det!

Vi kan ikke ha et møte alle tre, fordi foreldrene mine kommer ikke godt overens og de kommer bare til å sitte og snakke dritt om hverandre... Mamma vil ikke at jeg skal være med han på ferier lengre fordi hun vet hvordan han oppfører seg mot meg.

Skal også legge til at når han kontakter meg er det alltid noe han trenger hjelp til.

Anonymous poster hash: 7c6d3...850

[Løvetanten]

Har foreldrene dine alltid vært uvenner?

Er det mulig at du kan være farget av all baksnakkingen moren din har gjort sånn at du oppfører deg annerledes mot faren din? Klarer du å være like glad i begge selv om de er uvenner?

Her er det jo tydelig at du og faren din ikke helt snakker samme språk. Jeg tror ikke han misforstår deg med vilje, heller ikke at du er kjip med vilje. Men jeg tror nok ikke dere er helt på bølgelengde, og det er noe dere må jobbe med sammen. Det nytter ikke å forlange at bare èn skal forandre seg.

[AnonymBruker]

Det er nok mye bedre for deg å bare kutte kontakten. Han er den voksene og det er hans ansvar å prøve å få snakket om problemer. Det høres ut som han er ganske ung i hodet.

Jeg kuttet kontakt med min far i over et år på grunn av noe av det samme. Han kjeftet bare konstant på meg når han var i dårlig humør selv om jeg ikke hadde gjort noe.Jeg vokste opp med verdens dårligste selvtillit og trodde jo at jeg ikke var vært noe. Vi har fortsatt ikke et kjempe bra forhold men han har forstått at hvis han driver å skriker til meg for ingenting så kutter jeg bare kontakten igjen.

Anonymous poster hash: 7ec2a...d02

[Gjest Superwoman!]

Lykke til

Endret 8. juni 2013 av Stavangerjente-

[AnonymBruker]

Wow, det hørtes akkurat ut som han! Har bestemt meg for å ha minimal kontakt med han. Får heller ikke lov til å reise på ferie med han etter alt som har skjedd. Han har vært sånn med alle damene i min familie.. Han er en psykopat, har ikke innsett det før nå. Er ikke så lett når det er noen du er glad i.

Anonymous poster hash: 7c6d3...850

[AnonymBruker]

Det er nok mye bedre for deg å bare kutte kontakten. Han er den voksene og det er hans ansvar å prøve å få snakket om problemer. Det høres ut som han er ganske ung i hodet.

Jeg kuttet kontakt med min far i over et år på grunn av noe av det samme. Han kjeftet bare konstant på meg når han var i dårlig humør selv om jeg ikke hadde gjort noe.Jeg vokste opp med verdens dårligste selvtillit og trodde jo at jeg ikke var vært noe. Vi har fortsatt ikke et kjempe bra forhold men han har forstått at hvis han driver å skriker til meg for ingenting så kutter jeg bare kontakten igjen.

Anonymous poster hash: 7ec2a...d02

Wow, det hørtes akkurat ut som han! Har bestemt meg for å ha minimal kontakt med han. Får heller ikke lov til å reise på ferie med han etter alt som har skjedd. Han har vært sånn med alle damene i min familie.. Han er en psykopat, har ikke innsett det før nå. Er ikke så lett når det er noen du er glad i.

-Skulle være svar

Anonymous poster hash: 7c6d3...850

[Gjest Teta]

Så leit å høre. Skjønner godt at dette ikke er lett!

[Sweet77]

Hei TS,

Ser at du har kommet til en konklusjon selv

Hva jeg skulle skrive etter førsteinnlegget ditt var at det du beskriver, det er noe som ser ut til å ha pågått over år. Og da kimer det litt hos meg, for jeg tenker at det er hans, farens, oppgave å sørge for at forholdet er bra mellom dere. Mens du som barn følger etter. Det er du som skal oppdras, ikke han. Og som voksen så kan han da ikke ta seg råd til å bli "fornærmet". Er det noe du gjør galt skal han veilede deg og se til at dere oppnår en felles forståelse slik at dere kan gå videre, ikke oppføre seg som en unge, nekte å snakke med deg etc.

Han der sitter, dessverre, i sandkassa enda. Så jeg syns det er fint at du har sett hva han gjør. Nå begynner du å bli voksen, så du må håndtere dette. Og å slutte å ta kontakt, som du sier, er kanskje et greit signal fra deg om at DU ikke tolererer oppførselen hans

Endret 8. juni 2013 av Flair

[AnonymBruker]

Hei TS,

Ser at du har kommet til en konklusjon selv

Hva jeg skulle skrive etter førsteinnlegget ditt var at det du beskriver, det er noe som ser ut til å ha pågått over år. Og da kimer det litt hos meg, for jeg tenker at det er hans, farens, oppgave å sørge for at forholdet er bra mellom dere. Mens du som barn følger etter. Det er du som skal oppdras, ikke han. Og som voksen så kan han da ikke ta seg råd til å bli "fornærmet". Er det noe du gjør galt skal han veilede deg og se til at dere oppnår en felles forståelse slik at dere kan gå videre, ikke oppføre seg som en unge, nekte å snakke med deg etc.

Han der sitter, dessverre, i sandkassa enda. Så jeg syns det er fint at du har sett hva han gjør. Nå begynner du å bli voksen, så du må håndtere dette. Og å slutte å ta kontakt, som du sier, er kanskje et greit signal fra deg om at DU ikke tolererer oppførselen hans

Takk for svar! Som du sier, er problemet hans at han blir fornærmet av absolutt alt! Han plukker opp ting som aldri har blitt gjort bevisst. Og det er faktisk så ubevisst at jeg nesten tror han lyver for å få meg til å føle meg som dritt.. Han har også alltid sagt at jeg må velge mellom han og mamma. Hvis jeg valgte mamma ble han så sur at jeg alltid bare valgte han..

Jeg synes ikke det virker som om han er glad i meg. Hver eneste gang jeg har vært med han mer enn to dager har jeg endt opp med å ligge på rommet å grine. Så ville han komme å be meg holde kjeft..

Anonymous poster hash: 7c6d3...850

[Sweet77]

Takk for svar! Som du sier, er problemet hans at han blir fornærmet av absolutt alt! Han plukker opp ting som aldri har blitt gjort bevisst. Og det er faktisk så ubevisst at jeg nesten tror han lyver for å få meg til å føle meg som dritt.. Han har også alltid sagt at jeg må velge mellom han og mamma. Hvis jeg valgte mamma ble han så sur at jeg alltid bare valgte han..

Jeg synes ikke det virker som om han er glad i meg. Hver eneste gang jeg har vært med han mer enn to dager har jeg endt opp med å ligge på rommet å grine. Så ville han komme å be meg holde kjeft..

Anonymous poster hash: 7c6d3...850

Disse folkene (ja, nå generaliserer jeg, for det finnes en del av dem) har ikke evne til å elske, sånn egentlig. De ser bare seg selv. At han ber deg velge mellom deg og moren din er indikasjon mer enn god nok - INGEN ber et barn velge mellom foreldre. Det er så absurd at det er sykt.

Så om du ikke syns det virker som han er glad i deg, så tviler jeg på at det er noe du kunne gjort for å endre på det. Han forstår nok ikke hva uttrykket "være glad i" betyr en gang.

Men i det minste burde han ha anstendighet nok til å velge riktig, i alle småsituasjoner og i måten han forsøker å sette deg opp mot moren din. Han handler ut fra sitt eget ego, og det er det.

Prøv å rive deg løs fra ham, og velg ditt eget liv og din egen vei. Det er det beste rådet jeg kan gi deg.

[AnonymBruker]

Du gjør helt rett i å kutte ut faren din.

Anonymous poster hash: d69d3...838