Hvordan overleve et brudd?

[Gjest Knust]

Min aller beste venn noensinne, og kjæresten min nå i det siste, har gjort det slutt per mail. Han tar ikke telefonen, har bare sendt meg to helt korte mailer og smser, der han gjør det klart at han ikke vil snakke med meg eller se meg, og at jeg verken skal ringe, komme til han eller sende han sms. Han har skrevet at hvis jeg kommer, vil han bare komme ut og si at han ikke ønsker å snakke med meg.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve. Jeg har aldri hatt en så nær venn før, aldri kjent et annet menneske jeg har trivdes så godt sammen med, og nå skal jeg antakelig aldri få se han igjen. Jeg har spurt om vi ikke vær så snill kan møtes og ta ordentlig farvel, men han vil ikke. Hvordan kommer man seg gjennom noe slikt? Jeg har ikke andre nære venner jeg kan søke støtte hos, for han har vært min aller beste venn, og så ble han kjæresten min etter hvert. Det kjennes ut som om jeg holder på å dø av sorg.

[Gjest Silje]

Hei. Dette skjedde med meg forrige helg. Bare at han sa det face2face, men sa egentlig ikke noe særlig, bare at han ville "starte på nytt for seg selv". Jeg er knust og ja, det gjør vondt enda. En uke etterpå. Min har ikke tatt noe kontakt og jeg vil heller ikke ta noe kontakt med han fordi jeg ønsker ikke å være innpåsliten eller masete..

[Gjest Gjest]

Min aller beste venn noensinne, og kjæresten min nå i det siste, har gjort det slutt per mail. Han tar ikke telefonen, har bare sendt meg to helt korte mailer og smser, der han gjør det klart at han ikke vil snakke med meg eller se meg, og at jeg verken skal ringe, komme til han eller sende han sms. Han har skrevet at hvis jeg kommer, vil han bare komme ut og si at han ikke ønsker å snakke med meg.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal overleve. Jeg har aldri hatt en så nær venn før, aldri kjent et annet menneske jeg har trivdes så godt sammen med, og nå skal jeg antakelig aldri få se han igjen. Jeg har spurt om vi ikke vær så snill kan møtes og ta ordentlig farvel, men han vil ikke. Hvordan kommer man seg gjennom noe slikt? Jeg har ikke andre nære venner jeg kan søke støtte hos, for han har vært min aller beste venn, og så ble han kjæresten min etter hvert. Det kjennes ut som om jeg holder på å dø av sorg.

Hvor lenge var dere sammen?

Hvorfor så plutselig? Eller har forholdet skrantet, vært turbulent?

Vet du om det er noen annen dame i bildet? Er du sikker på han og mente at dere var kjærester, at ikke du la mer i det enn han?

[Gjest Knust]

Hvor lenge var dere sammen?

Hvorfor så plutselig? Eller har forholdet skrantet, vært turbulent?

Vet du om det er noen annen dame i bildet? Er du sikker på han og mente at dere var kjærester, at ikke du la mer i det enn han?

Ja, her er du vel ved kjernen av problemet. Jeg var ikke sikker på om vi var kjærester eller ikke, men var overbevist om at vi i det minste var på vei til å bli det veldig snart, hvis vi ikke allerede var det. Vi overnattet sammen, hadde sex, koste, snakket om alt. Så ved et "uhell", vil ikke utdype nærmere, berørte en annen mann meg på en seksuell måte og jeg klarte ikke å si stopp og få han til å avslutte det. Dette var antakelig det største svik kjæresten min kunne tenke seg, han kalte meg billig, sa at han ville tenke over saken til imorgen, og så fikk jeg mailen der han gjorde det slutt. Da ble jeg i det minste sikker på at han så på oss som sammen. -Men vennskapet vårt er jo også over nå, og det var min største frykt i verden, for jeg er så knyttet til han, og har ikke tidligere hatt noen så nær venn. Føler at jeg stryker med av sorg.

[Gjest Gjest]

Ja, her er du vel ved kjernen av problemet. Jeg var ikke sikker på om vi var kjærester eller ikke, men var overbevist om at vi i det minste var på vei til å bli det veldig snart, hvis vi ikke allerede var det. Vi overnattet sammen, hadde sex, koste, snakket om alt. Så ved et "uhell", vil ikke utdype nærmere, berørte en annen mann meg på en seksuell måte og jeg klarte ikke å si stopp og få han til å avslutte det. Dette var antakelig det største svik kjæresten min kunne tenke seg, han kalte meg billig, sa at han ville tenke over saken til imorgen, og så fikk jeg mailen der han gjorde det slutt. Da ble jeg i det minste sikker på at han så på oss som sammen. -Men vennskapet vårt er jo også over nå, og det var min største frykt i verden, for jeg er så knyttet til han, og har ikke tidligere hatt noen så nær venn. Føler at jeg stryker med av sorg.

Med andre ord : du var utro mot kjæresten din? Hvem var denne andre mannen? Hvis kjæresten din betyr så mye som su sier, hvorfor lot du deg bli forført av en annen da? Skjønner kjæresten din.

[Gjest Knust]

Jeg ble ikke forført, men den andre mannen tok meg på brystene et par ganger. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarte å si nei, men jeg var helt knust etterpå, for jeg skjønte jo at forholdet kanskje ikke ville overleve det, og det gjorde det heller ikke. Ja, kjæresten min betydde enormt mye for meg, både som bestevenn og kjæreste.

[Fandenivoldsk]

Uansett hva som skjedde mellom deg og denne andre fyren, så var det ganske dårlig å "slå opp" via mail..

Når det er sagt, så overlever du det føles helt for jævlig, men man overlever. Det blir bedre.

[Flynn]

Pust. Spis iskrem. Skrik, gråt, hyl. Se tvserier og opphold deg under dyna. Forsøk å se lyset i enden av tunnelen, og vit at det blir littebitt bedre hver dag, selv om det ikke kjennes sånn. Om en god stund vil du kjenne at det er litt lettere og at du har det litt bedre.

Masse klemmer til deg!

[fruBeist]

Beklager at jeg sier det, men om han ikke klarte å overse at en annen mann tok deg litt på puppen (påkledt pupp og vil jeg tro), så er han ikke verdt deg. Greit at du skulle stoppet denne tafseren, men om ikke forholdet var sterkere enn dette er det nok like greit at det endte før det begynte skikkelig.

Du skal ha lov til å sørge, men prøv å se at dette ikke var en verdig behandling av deg, og tenk på hvordan han kanskje hadde taklet andre og mer seriøse humper i veien i løpet av et årelangt samliv.

[Gjest off]

Helt uenig fru beist og jeg er mann! Hadde jeg stått og sett på at min kjæreste ble tatt på brystebe uten at hun hadde gjort noe for og avslutte dette hadde jeg brytt tvert, all tillit hadde vært brutt og jeg ville aldri respektert vedkommende igjen... Spesielt når vedkommende skulle gått ut på festligheter med venner/venninner!

Til TS, tillit og respekt til hverandre er det viktigste en har som kjærester/samboer... Brytes dette er det ingenting og bygge videre på! Forstår godt at han gikk i fra deg så forhåpentligvis tar du denne erfaringen med deg videre til neste forhold!

[Gjest Amazing]

Hæ? Du lot en annen mann tafse på puppene dine fordi du ikke "klarte å stoppe det"? Hva betyr det? Foregrep han seg på deg? Holdt han deg nede? Er dette en autoritetsfigur du ikke kunne si nei til? Noen du er redd for?

Du tråkket over en grense. Det er opp til hver enkelt person hvor denne grensa går. Du visste tydeligvis at denne var grensen til kjæresten din, og likevel tråkket du over den. Helt riktig valg av han å slå opp. Via mail også.

Når det er sagt, så forstår jeg veldig godt følelsene dine også. Å være så knyttet til en bestemt person. Men det er også usunt hvis han var den eneste du var så nær. Nettopp pga at det aldri er noen garanti for at noe varer evig. Og da står du igjen alene og føler at du holder på å dø.

Jeg skal være ærlig og si at jeg ikke vet hvordan det føles å miste DEN personen i livet ditt. Men hvis jeg prøver å kjenne skikkelig på det, å miste min kjære, ja da blir jeg faktisk kvalm og merker at det er tyngre å puste. Litt panikk faktisk. Men, en ting jeg vet er at vi overlever alle slags emosjoner vi opplever! Alle sørger forskjellig; noen låser seg inne og depper en periode, andre begynner å gjøre masse hele tiden. Du må finne din måte å sørge på. Bruk tiden til å reflektere over din manglende evne til å sette grenser og hvordan du kan unngå et slikt problem i fremtidige forhold.

Bli kjent med deg selv, gjør ting du er glad i å gjøre. Prøv også å lære deg å knytte deg til andre mennesker.

Lykke til!

[fruBeist]

Helt uenig fru beist og jeg er mann! Hadde jeg stått og sett på at min kjæreste ble tatt på brystebe uten at hun hadde gjort noe for og avslutte dette hadde jeg brytt tvert, all tillit hadde vært brutt og jeg ville aldri respektert vedkommende igjen... Spesielt når vedkommende skulle gått ut på festligheter med venner/venninner!

Til TS, tillit og respekt til hverandre er det viktigste en har som kjærester/samboer... Brytes dette er det ingenting og bygge videre på! Forstår godt at han gikk i fra deg så forhåpentligvis tar du denne erfaringen med deg videre til neste forhold!

Nå sier ts ingenting om hvordan kjæresten fant ut av denne tafsingen, jeg oppfattet det ikke som han var vitne til hendelsen. Kanskje hun tok en sjans på å faktisk være ærlig om hva som hendte i stede for å lyge om det, og fortalte det selv.

For meg er ærlighet viktigere enn enkel berøring. Det er kun jeg som eier min kropp, og bestemmer over den. På samme måte som det kun er min kone som eier hennes kropp, og hun bestemmer over den. Det jeg kan bestemme over hennes kropp er hvordan jeg velger å reagere på hvordan hun bruker den. Alle har sine grenser, og det er lov det, for all del. Jeg hadde i alle fall ikke kasta kona på dør for en slik hendelse.

Kjæresten til ts ar gjort sitt valg med å bryte kontakten, greit det om det var det han ville. Men han kunne virkelig gjort det på en annen måte enn han gjorde. Det er i alle fall min mening.

[Gjest Knust]

Kjæresten min var ikke vitne til hendelsen, det var jeg som valgte å fortelle om det, fordi åpenhet og ærlighet er veldig viktig for meg i et forhold. Jeg vil ikke gå nærmere inn på det, men ja, jeg er redd for mannen som tok meg på brystene, han har begått overgrep mot meg før, og jeg stivnet helt da han gjorde det. Det fortalte jeg også til kjæresten min.

Jeg føler meg fortsatt helt knust, klarer ikke egentlig å se mening i noe nå.

[AnonymBruker]

Kjæresten min var ikke vitne til hendelsen, det var jeg som valgte å fortelle om det, fordi åpenhet og ærlighet er veldig viktig for meg i et forhold. Jeg vil ikke gå nærmere inn på det, men ja, jeg er redd for mannen som tok meg på brystene, han har begått overgrep mot meg før, og jeg stivnet helt da han gjorde det. Det fortalte jeg også til kjæresten min.

Jeg føler meg fortsatt helt knust, klarer ikke egentlig å se mening i noe nå.

Så det var en mann, som tidligere har forgrepet seg på deg, som tok deg på brystene uten at du ville det selv? Og så gjør kjæresten og din beste venn det slutt.... Forstår godt at du føler deg knust da. Hvis jeg forsto deg riktig, har du ikke vært utro, du har absolutt ikke vært billig!

Har du noen gang fortalt kjæresten din om denne mannen før? Eller prøvde du å fortelle nå, hvordan det egentlig var? Synes og det er litt rart at du omgås en person som tidligere har forgrepet seg på deg, hvorfor gjorde du det? Ikke for å legge skyld på deg, jeg lurer. Anmeldte du har den gangen?

Synes uansett det er dårlig av kjæresten din som i tillegg skal være din beste venn, å kalle deg billig når du forteller om noe sånt. Forsto jeg deg riktig, er du ikke det!

Anonymous poster hash: 28371...444

[Gjest anonym]

Rar denne historien...Hvorfor omgåes du med en som har forgrepet seg på deg tidligere?

Du har ingen skrupler med å fortelle din tidligere kjæreste dette, men klarte ikke å unngå at han tok på deg???

Du virker ganske viljeløs, grenseløs ts...