Bestevenn som driver med selvskading

[AnonymBruker]

Hei! Trenger litt råd, og kanskje til og med litt informasjon om selvskading.

Har en veldig god venninne som hyppig kutter seg på bena. Hun har somregel alltid ferske arr. Jeg vet jo hva det det kommer av, og stiller alltid opp når hun skulle trenge det, men skjønner jo selv at jeg ikke kan løse alt, åpenbart.

Det som for meg er problemet er hvor utrolig ekkelt jeg synes det er. Jeg får gåsehud av å se det, eller av hun snakker om det. Jeg kan ikke noe for det, men jeg har veldig liten forståelse ovenfor akkurat dette.Jeg har gitt henne en skjennepreken en gang, men skjønte jo fort at dette vet jeg alt for lite om. Forteller henne selvsagt ikke hvor motbydelig jeg synes det er. Tror heller det hjelper og inkludere og å få henne til å smile!

Hvorfor kutter man seg? Hvordan kan det blir så normalt for et menneske å raspe seg i skinnleggen? Hva skjer i hodet hennes?

Anonymous poster hash: 31c23...a16

[Gjest Gjest]

For meg er det å flytte fokus, og for å sette igang endorfiner og diverse andre hormoner som virker dempende på stress.

[Bollocks]

Selvskading er selvfølgelig et tegn på noe mer alvorlig. Hva som egentlig er det grunnleggende problemet kan være vanskelig å finne svar på, i og med at selvskading kan utløses av mange faktorer. Det handler vel kanskje mest om en form for å takle et problem - en type krisemestring. Det kan gjerne være en traume bak selvskadingen, men det kan være andre underliggende årsaker.

Selv er jeg ikke en selvskader, men som ungdom legger man gjerne merke til at det er relativt utbredt i min aldergruppe. Selvskading kommer i ulike former, og alt trenger ikke å være kutting. Jeg tror det er en myte at selvskadere er oppmerksomhetssyke. Denne påstanden hører jeg ofte, for det finnes personer som er svært åpne rundt dette. Jeg har undret over selvskading lenge, og det virker som mange gjør det for å oppnå en følelse av kontroll rundt en vanskelig situasjon (for eksempel vanskelige følelser som må bearbeides).

Noen får kontroll over følelser, eller oppnår en følelse av orden, gjennom å åpne seg med kommunikasjon. For andre mennesker kan det være vanskelig å åpne seg på denne måten, og kanskje det da blir enklere å skade seg for å få utløp for disse følelsene. Man får de ut på overflaten uten å eksponere seg selv på den måten. For andre kan det være et indirekte rop om hjelp; man får kanskje ikke til å snakke om det, men håper på at arrene kan sende et slags signal til omverdenen at man trenger hjelp.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å være medmenneske i en slik situasjon, særlig siden du har et sterkt følelsesmessig bånd til venninnen din. Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg noe særlig utenom dette, men det viktigste du kan gjøre er å være der for henne. Du trenger ikke å presse henne til å fortelle noe hun ikke vil si, eller tvinge deg innpå henne. Men du kan iallefall forsøke å demonstrere at du er der for henne og at du vil hennes beste; at hun kan stole på deg.

[AnonymBruker]

For meg er det å flytte fokus, og for å sette igang endorfiner og diverse andre hormoner som virker dempende på stress.

For meg var det fjortishoromonellt og oppmerksomhets ønske. Gud å teit jeg var....

Anonymous poster hash: 30c03...8a5

[-Jiinxs-]

Hvorfor kutter man seg? Hvordan kan det blir så normalt for et menneske å raspe seg i skinnleggen? Hva skjer i hodet hennes?

Når man er langt nede og desperat, så føles det godt å få den psykiske smerten over til fysisk smerte.

En som aldri har opplevd en slik depresjon eller et slik syn på livet kan ha det vanskelig med å forstå noen som skader seg selv på den måten (hinter ikke direkte til deg TS)

Endret 8. juni 2013 av -Leon-

[Gjest Blomst83]

Når man er langt nede og desperat, så føles det godt å få den psykiske smerten over til fysisk smerte.

En som aldri har opplevd en slik depresjon eller et slik syn på livet kan ha det vanskelig med å forstå noen som skader seg selv på den måten (hinter ikke direkte til deg TS)

Signerer den! Holdt selv på med selvskading i mange,mange år og for de som sto rundt meg var det uffatelig vanskelig å forstå hvorfor jeg handlet på denne måten.Og det forstår jeg godt.Men det viktigste var vel ikke å få de til forstå,men heller respektere det og være der for meg uten å dømme meg.

[Patronus]

Jeg skadet meg på grunn av sinne. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle uttrykke sinnet mitt, siden jeg ikke fikk lov til det hjemme. Etterhvert ble selvskadingen en måte å takle stress på.
Jeg pratet aldri om det til noen, og ingen vet enda grunnen til at jeg skadet meg. Foreldrene mine var veldig aggressive og prøvde å presse meg til å fortelle hvorfor. Men jeg ville jo ikke såre dem, så jeg holdt munn. Fikk leksjoner på hvor stygt det var, hvordan det ville se ut i fremtiden, og tro meg, det hjalp IKKE å gi meg dårlig samvittighet.

Det som hjalp meg til å slutte var aksept fra kjæresten min. Han fortalte at det gjorde han redd, og at han ville være der for meg. Han sa at det var opp til meg om jeg ville dele hvorfor, men han var veldig interessert i å høre om det. Ikke for min del - men for hans del.
Jeg følte aldri skam om han så at jeg hadde skadet meg. Han gjorde ikke sårene mine til en big deal, men viste tydelig at han gjerne ville høre om hva som var grunnen.
Han vet ikke grunnen, men det gjorde det mye lettere å slutte. Det var mange oppturer og nedturer ved å slutte. Noen dager gav jeg opp, og da var han der og lyttet, og dømte meg ikke. Det var det aller viktigste. Etter 6 år med selvskading klarte jeg å slutte på 2 år. Og jeg hadde ikke klart det uten hans forståelse.

* Redigert: Jeg tror den aller beste måten med å slutte med selvskading er å finne kjernen til hvorfor man gjør det. Er det f.eks for å takle stress, så må man prøve å finne andre måter å takle stresset på.
Det aller beste du kan gjøre for venninna di er å vise forståelse og ikke dømme.

* Redigert 2: Du kan også høre på helsestasjonen om en bok som heter ''Hjelp til selvhjelp - selvskading'' (Jeg fikk denne av en miljø psykolog) Og gi den til venninna di. I boken kan hun fylle ut, slik at hun selv til slutt kan se hva som utløser lysten til selvskading. Det pleier å være et mønster. Jeg syns den boken var knall! Og bruker den enda den dag idag.

Endret 8. juni 2013 av KatherinaDimitro