Liv i universet

[Mann 42]

Teknikkene for å oppdage steinplaneter blir stadig forbedret, derfor ser man stadig mer av jordlignende planeter i media. Men det vil være flott å få igang E-ELT og liknende store skop.

Det er det som er så mistrøstig. Både en og to generasjoner vil nok bare kikke og lytte. Å faktisk komme dit, om så bare med romsonder tar innih***ete med tid om ikke noen finner opp noe lurt. Bare det å komme seg til Proxima Centauri hadde tatt nesten 80.000år med den raskeste romsonden vi har sendt utover hittil, New Horizons.

Som Gunfreak er inne på, det fins andre typer stjerner, med andre belter der utviklingen av liv kan skje. Så har du størrelse på planeten, atmosfæresammensetning, hvor elliptisk banen er, om planeten er tidevannslåst til sola si osv osv.

Å titte litt nærmere på atmosfæren til noen av disse gullhårplanetene hadde vært fint, men det kommer nok med bedre teleskoper.

Livslengden på røde dverger er fascinerende, men de har også ganske stygge utbrudd (solstormer som får utbruddene fra vår sol til å blekne). Har også lest at de roer seg ned etterhvert. Hvis livet rundt der klarer seg gjennom den første steriliserende tiden, så.. kanskje.

Men er ikke slike energetiske hendelser egentlig en fordel?

Ioniserende stråling kan skape nye og interessante forbindelser, og skrangle sammen DNA-kjeder som aldri var ment å kobles sammen. Åpne opp nye nisjer gjennom megadød. Etc.

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Det er trilliarder av planeter i universet så det er selvsakt en mulighet at det kan være liv på en annen planet en Tellus i universet

Endret 19. juli 2013 av Mephistopheles

[Gjest Gunfreak]

Det er miliarder av planeter i universet så det er selvsakt en mulighet at det kan være liv på en annen planet en Tellus i universet

Kremt, ikke milliarder

70 TRILLIARDER!!!

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Kremt, ikke milliarder

70 TRILLIARDER!!!

Ok

[Lutetium 71]

Men er ikke slike energetiske hendelser egentlig en fordel?

Ioniserende stråling kan skape nye og interessante forbindelser, og skrangle sammen DNA-kjeder som aldri var ment å kobles sammen.

Tja.. det fins jo bakterier som ikke rives istykker selv om de lever nedi kjernereaktorer, men det er fordi de er flinke til å lappe seg selv sammen. Livet startet nok på grunn av en eller annen livsfiendtlig event (lynnedslag?), og mutasjoner kan oppstå av ioniserende stråling bl.annet. Men de fleste mutasjoner fører jo til at organismen stryker med.

"Flarestars" kan ribbe planeter for den lille atmosfæren de har, det er harde kår for utvikling av liv!

Åpne opp nye nisjer gjennom megadød. Etc.

Joa, det er jo egentlig det prinsippet som gir resistens i bakterier bl.annet (utrydd konkurrentene, matfatet står tilbake urørt). Men da må det nesten overleve noe.

Wiki har mer om Rao og kompisane.

[Mann 42]

Tja.. det fins jo bakterier som ikke rives istykker selv om de lever nedi kjernereaktorer, men det er fordi de er flinke til å lappe seg selv sammen. Livet startet nok på grunn av en eller annen livsfiendtlig event (lynnedslag?), og mutasjoner kan oppstå av ioniserende stråling bl.annet. Men de fleste mutasjoner fører jo til at organismen stryker med.

"Flarestars" kan ribbe planeter for den lille atmosfæren de har, det er harde kår for utvikling av liv!

Joa, det er jo egentlig det prinsippet som gir resistens i bakterier bl.annet (utrydd konkurrentene, matfatet står tilbake urørt). Men da må det nesten overleve noe.

Wiki har mer om Rao og kompisane.

Ja, noe må selvsagt overleve. Men se det sånn: Uten slik megadød, så ville ikke VI vært der vi er i dag. Nå er vel den fremherskende teorien at det var etterdønningene av et meteorittnedslag som beseglet dinosaurenes skjebne. Men uansett: Hadde det ikke vært for det, så ville ikke vi ha fått vår sjanse. Dinosaurene fantes i alle størrelser og former, og de var pattedyrene overlegne. Da de fleste av dem forsvant, fikk våre forfedre en anledning til diversifisering og utvikling. Og nå er det pattedyrenes tid på planeten. Ja, hva angår store livfsformer, selvsagt.

[Lutetium 71]

Ja, noe må selvsagt overleve. Men se det sånn: Uten slik megadød, så ville ikke VI vært der vi er i dag. Nå er vel den fremherskende teorien at det var etterdønningene av et meteorittnedslag som beseglet dinosaurenes skjebne. Men uansett: Hadde det ikke vært for det, så ville ikke vi ha fått vår sjanse. Dinosaurene fantes i alle størrelser og former, og de var pattedyrene overlegne. Da de fleste av dem forsvant, fikk våre forfedre en anledning til diversifisering og utvikling. Og nå er det pattedyrenes tid på planeten. Ja, hva angår store livfsformer, selvsagt.

Ikke noe å si på det meteorittnedslaget, noe overlevde, og ble til oss. Men slike store nedslag er sjeldne. Utbrudd fra en røde dverger er ikke så sjeldne. Den beboelige sonen til røde dverger er i tillegg svært nær moderstjernen, siden de er så lyssvake. Regelmessig sterilisering av en klode er ikke bra om livet skal ha en sjans.

[Modulo]

Hvilket univers og hva regner du som liv?

Dersom teorien om et multivers og strengteorien er riktig, så innebærer det at virkeligheten er mer bisarr enn du kan forestille deg. Det vil også ha en innvirkning på hvordan vi anser hva livet og virkeligheten egentlig er: forestill deg at det finnes et univers for alle tenkelige utfall av ditt og alle andres liv, samt alle mulige hendelsesforløp helt fra Universets begynnelse. DET er en ganske syk tanke.

Tanken om et multivers er imidlertid ikke helt søkt, for det løser noe av problematikken rundt naturkonstantene som gjør vårt univers slik det er. Vårt univers blir dermed ett av uendelig mange andre som er tweaket på litt andre måter. Problemet er at vi neppe vil kunne verifisere at de er der.

Så hva er liv? Det kan finnes entiteter der ute i Universet som i en bred forstand kan klassifiseres som liv, men som faktisk ikke er organisk. Dersom vi likevel skal definere liv etter hva vi kjenner som liv, så forutsetter dette at vi vet mer om sannsynligheten for at molekyler som ligner RNA og DNA kan oppstå av seg selv. En slik form for liv behøver ikke være karbonbasert, men den må likevel være selvreplikerende og være underlagt prinsippene for evolusjon. Forholdene for liv må ikke bare være tilstede, men kjemien må faktisk også skje for at livet, i hvert fall slik vi definerer det, skal oppstå. Dersom hypotesen om at liv kan smitte fra en planet til en annen via kometer og asterioder, så kan det kanskje hjelpe med å øke sannsynligheten noe.

Personlig tror jeg ikke at intelligent liv er spesielt utbredt i Universet. I hvert fall ikke akkurat nå. Dersom vi mot all formodning skulle finne liv i vår levetid, så vil det nok dreie seg om svært enkle organismer på bakterielt nivå. Selv det ville vært en stor sensasjon.

Man må huske på at Universet er rundt 13,7 milliarder år. Solsystemet er rundt 4,5 milliarder år gammelt. Mennesket (Homo Sapiens) har eksistert i sånn cirka 200 000 år, og mennesket har ikke begynt å forstå sin plass i Universet før de siste hundre årene. Hvor stor er egentlig sannsynligheten for at det skal finnes intelligent liv i Universet samtidig med oss? Hvor stor sannsynlighet er det for at intelligente sivilisasjoner overlever lenge nok til at de kan møte hverandre i tid og rom? Hvor stor er sannsynligheten for at intelligente sivilisasjoner klarer å finne en løsning på de helt fundamentale problemene som en reise mellom stjerner innebærer - for ikke snakke om mellom galakser? Jeg vet ærlig talt ikke, men slik jeg ser det så er sannsynligheten svært liten.

Dersom intelligent liv kommer til å erobre Universet, så kommer det ikke til å bli organisk liv med en begrenset holdbarhetsdato, men kunstig liv. Kun kunstig liv kan ha en reell fysisk mulighet til å reise mellom stjernene. Spørsmålet er om dette kunstige livet er skapt av oss, og således er en forlengelse av hvem vi er, eller om det er skapt av noen andre på et annet sted eller i en annen tid. Om menneskeheten overlever lenge nok til å skape denne typen etterkommere er imidlertid et helt annet spørsmål.

[Mann 42]

Vi har beveget oss fra å oppfinne forbrenningsmotoren til å sende sonder ut av solsystemet og til andre planeter i løpet av veldig kort tid. Jeg tror nok at vi kan klare å finne en løsning på problemene forbundet med interstellare reiser, om vi setter noe inn på det.

Se litt anderledes på det. Fra intelligens ble en faktor i det evolusjonære spillet, så tok det veldig kort tid før planeten ble dominert av ganske mange arter med høy intelligens. De intelligente er høyt på næringskjeden, og tallrike i alle miljøer. Dvs, frem til mennesker begynte å utrydde alle de andre. Men både hvaler og store aper var tallrike før det skjedde. Jeg tipper at over alt der evne til å orientere seg, planlegge, kommunisere og bevare et felles minne i form av kultur, oppstår, så vil en avansert intelligens oppstå ikke lenge etter.

Det kreves bare den første gnisten. Jeg tror det kan være ganske vanlig.

[Modulo]

Det er bra å være håpefull og optimistisk, men med mindre fysikken endrer seg, så er vi og alle andre intelligente skapninger der ute uansett begrenset av lysets hastighet. Bare det er faktisk en ganske betydelig begrensning. Selv om vi reiser tett opp mot lysets hastighet, så vil det ta oss 4,37 år eller mer å nå vår nærmeste nabostjerne. Det innebærer 4,37 år hvor vi på en eller annen måte må holde oss i live i en vektløs tilstand, med uante mengder av kosmisk stråling og uten å kollidere inn i både store og små ting.

En måte å omgå problemet på, og som mange trekker frem, er å reise gjennom såkalte wormholes. Enn så lenge er disse teoretiske og veldig, veldig, veldig små. Vi må med andre ord finne frem til noe ganske fantastisk for å kunne utnytte oss av disse. Dersom de finnes, da. Vi snakker forøvrig om en sivilisasjon som ikke fysisk har besøkt vår nærmeste nabo i rommet på over 40 år, og som pr dags dato ikke har nådd lenger enn til solsystemets yttergrense med en ubemannet sonde.

Jeg sier ikke at annet intelligent liv der ute er usannsynlig. Jeg sier bare at jeg tror det er langt mellom hvert tilfelle. Man må huske på at livet her på Jorda var veldig lite å skryte av før den kambriske "eksplosjonen" for ca. 540 millioner år siden. En tilsvarende forbedring av livsvilkår må også ha skjedd på andre planeter for å kunne utvikle komplekse livsformer. Det er i det hele tatt en lang kjede av ulike tilfeldigheter som har gjort oss til hva vi er i dag, og selv om det ikke er usannsynlig at noe liknende kan ha skjedd andre steder i Universet, så tror jeg at distribusjonen av komplekse livsformer er ganske sparsom. Bakterielt liv er nok langt mer utbredt, men før vi kan gjøre noen gode antakelser om dette så må vi vite mye mer om hva som skal til for at organiske forbindelser skal bli til selvreplikerende organismer. "Den første gnisten" kan med andre ord være langt mer komplisert enn som så.

[Mann 42]

Det er bra å være håpefull og optimistisk, men med mindre fysikken endrer seg, så er vi og alle andre intelligente skapninger der ute uansett begrenset av lysets hastighet. Bare det er faktisk en ganske betydelig begrensning. Selv om vi reiser tett opp mot lysets hastighet, så vil det ta oss 4,37 år eller mer å nå vår nærmeste nabostjerne. Det innebærer 4,37 år hvor vi på en eller annen måte må holde oss i live i en vektløs tilstand, med uante mengder av kosmisk stråling og uten å kollidere inn i både store og små ting.

En måte å omgå problemet på, og som mange trekker frem, er å reise gjennom såkalte wormholes. Enn så lenge er disse teoretiske og veldig, veldig, veldig små. Vi må med andre ord finne frem til noe ganske fantastisk for å kunne utnytte oss av disse. Dersom de finnes, da. Vi snakker forøvrig om en sivilisasjon som ikke fysisk har besøkt vår nærmeste nabo i rommet på over 40 år, og som pr dags dato ikke har nådd lenger enn til solsystemets yttergrense med en ubemannet sonde.

Jeg sier ikke at annet intelligent liv der ute er usannsynlig. Jeg sier bare at jeg tror det er langt mellom hvert tilfelle. Man må huske på at livet her på Jorda var veldig lite å skryte av før den kambriske "eksplosjonen" for ca. 540 millioner år siden. En tilsvarende forbedring av livsvilkår må også ha skjedd på andre planeter for å kunne utvikle komplekse livsformer. Det er i det hele tatt en lang kjede av ulike tilfeldigheter som har gjort oss til hva vi er i dag, og selv om det ikke er usannsynlig at noe liknende kan ha skjedd andre steder i Universet, så tror jeg at distribusjonen av komplekse livsformer er ganske sparsom. Bakterielt liv er nok langt mer utbredt, men før vi kan gjøre noen gode antakelser om dette så må vi vite mye mer om hva som skal til for at organiske forbindelser skal bli til selvreplikerende organismer. "Den første gnisten" kan med andre ord være langt mer komplisert enn som så.

Du glemmer å ta med i betraktningen at universet er uendelig stort, og at antallet mulige planeter der livet kan ha tatt sats, må beregnes i trillioner. Det betyr at selv med mikroskopiske sjanser for at de rette betingelsene skal oppstå ett eller annet sted, så vil de oppstå temmelig hyppig, igjen og igjen. Og la oss ikke glemme at livet begynte å bevege på seg ganske fort etter at kloden kjølnet ned og fikk vann og organiske molekyler. Ursuppen putrer under varierende betingelser noen hundre millioner år, og så skjer det ett eller annet.

Livet er mer regelen enn unntaket.

Og intelligens, hva ER egentlig det? Det er muligheten til å lære og tilpasse seg omgivelsene. Og ALLE organismer, selv de aller enkleste, er i stand til en eller annen form for læring. De mer avanserte kan også huske og foregripe begivenhetenes gang, men det er bare en forlenging av muligheten til å endre atferd.

[Modulo]

Det kan godt hende at du har rett i at liv oppstår raskt under de rette forutsetningene. Dersom det skulle vise seg at vi finner enkle organismer på f.eks. Mars eller under isen på Europa, så vil jo det forandre på ganske mye. Ingenting ville vært mer spennende og gledelig.

Du har rett i at Universet er ubeskrivelig stort, men det er ikke uendelig stort. Det følger av Big Bang-teorien at Universet hadde en begynnelse, og dermed har det også en slutt. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det finnes intelligent liv der ute et eller annet sted, men jeg tviler som sagt sterkt på at vi noen gang kommer til å møte dem eller kommunisere med dem.

Hva intelligens egentlig innebærer er et godt spørsmål. Jeg tror nok at vi her må snakke om den intelligens som likner mest på den menneskelige, og som har gjort oss til den mektigste arten i Jordas historie. Det vil si en kollektivistisk, selverkjennende bevissthet der kompleks kunnskap, idéer og konsepter kan overføres og internaliseres via kommunikasjon mellom individer. Å finne andre utenomjordiske skapninger i vårt "nabolag" som har skapt en sivilisasjon på en liknende måte, og som dermed kan manipulere omgivelsene ved hjelp av teknologi, ville vært ganske fantastisk (men etter min mening ikke helt sannsynlig). Det er jo den formen for intelligens man håper å kunne finne gjennom SETI-prosjektet. Et prosjekt jeg forøvrig er helt for. Den dagen vi slutter å lete, utforske og oppdage, til tross for tilsynelatende dårlige odds, er den dagen menneskeheten i praksis er død.

[Mann 42]

Det kan godt hende at du har rett i at liv oppstår raskt under de rette forutsetningene. Dersom det skulle vise seg at vi finner enkle organismer på f.eks. Mars eller under isen på Europa, så vil jo det forandre på ganske mye. Ingenting ville vært mer spennende og gledelig.

Du har rett i at Universet er ubeskrivelig stort, men det er ikke uendelig stort. Det følger av Big Bang-teorien at Universet hadde en begynnelse, og dermed har det også en slutt. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det finnes intelligent liv der ute et eller annet sted, men jeg tviler som sagt sterkt på at vi noen gang kommer til å møte dem eller kommunisere med dem.

Hva intelligens egentlig innebærer er et godt spørsmål. Jeg tror nok at vi her må snakke om den intelligens som likner mest på den menneskelige, og som har gjort oss til den mektigste arten i Jordas historie. Det vil si en kollektivistisk, selverkjennende bevissthet der kompleks kunnskap, idéer og konsepter kan overføres og internaliseres via kommunikasjon mellom individer. Å finne andre utenomjordiske skapninger i vårt "nabolag" som har skapt en sivilisasjon på en liknende måte, og som dermed kan manipulere omgivelsene ved hjelp av teknologi, ville vært ganske fantastisk (men etter min mening ikke helt sannsynlig). Det er jo den formen for intelligens man håper å kunne finne gjennom SETI-prosjektet. Et prosjekt jeg forøvrig er helt for. Den dagen vi slutter å lete, utforske og oppdage, til tross for tilsynelatende dårlige odds, er den dagen menneskeheten i praksis er død.

Vi kan ikke tallfeste det, og det er ubeskrivelig stort? That spells infinite, to me!

Jeg tror vi vil kunne finne at det er mange former for intelligens, og mange former for enhet.

Jeg for min del mener at SETI er spennende som konsept, men ganske risikabelt. Jeg er mer av "Aliens" og "Independence Day"-skolen når det gjelder utsiktene til kontakt med fremmede intelligenser. "ET" er en vakker drøm, men realiteten er nok langt mer sannsynlig at dersom noen skulle ta seg bryet med å reise gjennom rommet for å nå oss, så vil det koste. Oss.

[AnonymBruker]

Når dere tenker liv, - tenker dere på planter og sopper og bakterier og sånt, eller tenker dere på dumme skapninger som spiller poker og drikker wiskey og sånt?

Tenker "liv" i den forstand at man har et "liv", f.eks er på facebook og har masse venner og fester mye og sånn lissom.

Anonymous poster hash: 4fe25...36d

[Lutetium 71]

Å finne andre utenomjordiske skapninger i vårt "nabolag" som har skapt en sivilisasjon på en liknende måte, og som dermed kan manipulere omgivelsene ved hjelp av teknologi, ville vært ganske fantastisk (men etter min mening ikke helt sannsynlig).

Hva med beveren? Ok, ingen utenomjordisk skapning, eller en del av noen sivilisasjon, men den tilpasser miljøet til egen fordel med velprøvd teknologi.

Skulle gjerne diskutert mer, du har gode poenger. Men nå må husveggen males!

[Gjest Gunfreak]

Når dere tenker liv, - tenker dere på planter og sopper og bakterier og sånt, eller tenker dere på dumme skapninger som spiller poker og drikker wiskey og sånt?

Vel, sopper, planter og bakterier er jordlige, og taxonomisk bare finnes på jorda, når man tenker liv mener vi selvreplikerende skapninger, Vi har en vitenskaplig definasjon på liv, som inkluderer at de kan formere seg, holde "kroppen"/cellen sin i orden AKA hemiostasis, de skal også måtte ta til seg næring samt andre ting.

Si at vi finner liv under isen av europa, kompleks liv, la oss si vi finner noe som ser HELT likt ut som en blekkspurt, dette kommer vi ikke til å gjøre, men si vi gjør det, det vil fremdeles ikke være en blekksprut, blekkspurt er en dyre gruppe Cephalopod og den finnes bare på jorda, om vi fant noe som ser helt ut som blekksprut måtte vi fremdeles kalle den noe annet, finner vi nytt liv et annet sted en jorda, må vi lage et helt nytt evolusjonært tre for den planeten.

[Mann 42]

Hva med beveren? Ok, ingen utenomjordisk skapning, eller en del av noen sivilisasjon, men den tilpasser miljøet til egen fordel med velprøvd teknologi.

Skulle gjerne diskutert mer, du har gode poenger. Men nå må husveggen males!

Planlegger fremover, også.

Demmer opp elver og lager beverhytter som de kan gjemme seg i, og legger opp lager av greiner som de kan spise om vinteren. Smarte små rakkere.

Det er artig med dyr som beveren, for de lager rikere livsbetingelser for alle andre dyr i området. Det vil være fisk i dammene deres, og vannplanter som elger o.l liker å beite på.

Jeg leste noe lignende om alligatorer, selv om det blir en litt anderledes spin på det. Alligatorer lager sine egne vannhull. De klarer seg jo ikke uten vann. Men det innebærer at der det fins alligatorer, så fins det vann hele året for andre dyr. Det er riktignok litt risikabelt å slukke tørsten der, men en alligator på sparebluss behøver jo ikke spise så ofte, så de fleste slipper unna. Så alligatoren sørger altså for et rikere dyreliv også i tørre perioder, samtidig som den selv har ubegrenset tilgang på mat i perioder da de fleste andre sliter litt pga tørke. Er ikke det genialt?

Endret 26. juli 2013 av Mann 42

[Gjest xMarina]

Hvis det finnes intelligent liv, så vil vi aldri finne det ut. Hvis det finnes liv på andre planeter enn jorden vil det finnes liv på mange andre planeter enn jorden. Mange av disse vil være mye mer utviklet enn oss. Hadde det vært mulig å reise mellom oss og dem ville de gjort det allerede.

Først og fremst enig med trådstarter.

Men jeg undres like mye over bastante og bestemte påstander som dette, som de som sier at "utenomjordisk liv eksisterer ikke".

Hva vet vel vi om hva vi vil finne ut av i vår tid eller menneskehetens tid?

Hva vet vel vi om livet andre steder ville reist "allerede"?

Kanskje de tenker det samme om oss?

Vi vet jo egentlig ingenting.

Alt vi vet er at mulighetene er mange.

Synes slike bastantheter er like merkelige som "spøkelser finnes ikke", "klarsynte mennesker eksisterer ikke". Herremin, vi vet jo ikke dette. Vi vet jo såvidt hva som legges i begrepene. Forunderlig at folk kan påstå så mye sterkt som de ikke har forutsetninger for å vite. Som de små uvitne maur av den store verden vi er....så har enkelte altfor overlegenhet i forhold til den lille oppfattelsen av verden dem egentlig har.

Endret 13. august 2013 av xMarina

[Gjest Kim]

Sansynlighetene for liv er ganske store, grunnelementene som etter vår oppfatning av kjemi skal til for å danne liv er de mest vanlige elementene i universet.

Intelligent liv - det er en helt annen sak, at det er intelligent liv i fornuftig avstand fra oss - sikkert enda mindre sansynlighet, men vi vet rett og slett ikke.

Det er derfor det er spennende med planene for en Mars ekspedisjon, finner vi liv eller tegn på at det har vert liv - og ikke liv på samme måten som på jorda, altså ikke en transpermia hypotese, så vil nok det fortelle oss mye mer om hva og hvor vanlig liv er, hvis det viser seg at vi også finner liv på f.eks Europa, da vil liv være så vanlig at vi kan nesten snakke om det som noe trivielt.

[Gjest xMarina]

Den som lever får se....