Hvor mye skal en kjempe

[Gjest Rådvill]

Jeg er en mann som har vært gift i over ti år med den samme dama,vi har to barn sammen.

For en stund siden fikk jeg greie på at hun har hatt et forhold til min nå tidligere kompis i 1/2 år.

De to har nå forlatt sine respektive ektefeller, og flyttet sammen.

Spørsmålet som opptar meg er hvor mye bør jeg kjempe for å vinne min kone tilbake. Jeg er faktisk fortsatt glad i henne, og ønsker at ting skal ordne seg både for oss og våre barn.

Hun sier at grunnen til at hun forlater meg er at jeg ikke er flink nok til å prate med henne om dype følelsesmessige ting. Dette har jeg innrømt er min største svakhet, og at jeg til tross for flere forsøk på forbedring faller tilbake til mitt gamle jeg. Personlig mener jeg at jeg er flink til å vise kjærlighet gjennom ord og handling.

Jeg spør derfor Damer der ute om hvor viktig dype følelsmessige samtaler er i deres forhold. Er dette så viktig i et forhold at det er verdt å bryte ut hvis det ikke fungerer.

[Gjest Moonshadow]

Hadde hun vært nok gla i deg hadde hun ikke vært utro og i allefall ikke flyttet. Tror ikke du bør kaste bort tid på å vinne henne tilbake, det er tydligvis ikke det hun vil. Som en smart person en gang sa "if you love someone, set them free, if they come back they are yours"!

Vi damer kan lett føle avsky for menn som prøver for mye, vi vil ofte ha det vi ikke får.

[Gjest Phair]

Jeg synes det er svært viktig i et forhold å snakke om føleleser, og for meg hadde dette vært et must, men jeg hadde ikke bedratt mannen min hvis han ikke gjorde det.

Enig med TinaK, hun har bedratt deg og hvis det ikke var verre en det for henne å flytte synes jeg du skal holde hodet hevet og gå videre med ditt eget liv. Lykke til.

[Hillary-]

Kommunikasjon om såkalt dypere følelser (hva man føler) og hva man tenker er grunnleggende for at fohold skal fungere over tid, mener jeg. Ellers kjenner man ikke hverandre.

Ettersom dere har vært sammen lenge og hun på et tidspunkt må ha trivdes med deg og din personlighet, så kan ikke dette ha vært et kjempeproblem for henne.

I en slik situasjon hadde jeg nok gjort ALT annet enn å være utro. Det er for eksempel noe som heter familieterapi. Jeg aner ikke hvor mye hun har prøvd... eller hvor lite mottakelig du har vært for henne... Kvinners "hint" er selvsagt ikke godt nok, det vet vi.

Jeg vet ikke hva som har vært problemet hennes heller.

Spesielt ikke hvis du er flink til å vise kjærlighet med ord og handling, noe som høres flott ut.

Skal hun dype samtaler om husarbeid? Eller rett og slett det faktum at det er noe med hennes følelser som hun ikke takler?

Å være utro er veldig dårlig kommunikasjon, og i realiteten gjør hun det hun beskylder deg for å gjøre - hun dropper den dype, følelsesmessige samtalen.

Klassisk tilfelle av projisering kanskje?

Ha det godt.

[Maxine Grey]

Ja, det er viktig.

Men samtidig kan ikke noen forlange at ett menneske skal tilfredsstille alle ens behov. Hvis hun FORVENTER det av deg, stiller hun for høye krav.

MEN i en periode kan behovet for sjelelig nærhet være et savn så stort at man må fylle suget ett annet sted. Og finner man det hos en av det motsatte kjønn har man ett problem, det er vanskelig å skille fra hverandre nærhet og forelskelse. Det at noen ser deg i øynene og hører på deg når du sier noe gjør at du føler deg sett og verdsatt, at du betyr noe, og det er viktig i alle menneskers liv.

Et halvt år, sier du. Det er kort tid i et langt liv.

Om ett halvt år til kan alt være snudd på hodet igjen, når hverdagen innhenter dem og de ikke ser hverandre så tydelig lenger.

[Emy]

Jeg ville forsøkt iallefall dersom du fortsatt elsker henne.

Gjør du det er det verdt alle forsøk i verden.

[Gjest Embla s]

Du kunne jo spørre henne om kan bli med på familieterapi med deg, siden dere har felles barn? Om ikke dette kan redde forholdet, kan det kanskje hjelpe dere til et bedre brudd, og hjelpe deg til å komme videre?

[Rapitap]

Redde og redde forholdet. Nå er hun jo allerede flyttet ut og inn med en ny mann! Jeg vil anta at deres ekteskapstog er kjørt....

[Gjest Anonymous]

Hvis dere to oppriktig fortsatt elsker hverandre,,,,gi ikke opp!

I motsatt fall,,,,LA DET FARE!

Det er mye mulig at dette var unnskyldningen hun trengte for å gå fra deg også, hva vet vi?

Bare synd det ble med en mann du kjente......

Men om hun har bestemt seg for å satse på den andre, tror jeg det nytter lite med noen slossing for å få ekteskapet på rett kjøl igjen.

Da aner jeg du vil bruke unødvendig energi, tid, penger og hjernevirksomhet på dette.

Men på den andre siden, den som intet våger, intet vinner! - - -spørs bare hva du TROR du vil vinne. Vil du egentlig ha en kvinne tilbake som har sviktet deg på denne måten?

[Fakse]

Ta EN skikkelig prat med henne der du hører hva hun tenker og hva hun føler, og der du forteller hvor du står. Finn sammen ut om det er mulig å jobbe med forholdet og om begge i såfall er villige til å gjøre det. Finn så ut hva som skal til (samlivskurs, ferie sammen, ukentlige rødvinskvelder med dype samtaler, ekteskapsrådgivning...) om dere bestemmer dere for å satse. For barnas del bør dere i alle fall være enige om at det ikke er mulig å få til noe mere før dere gir helt opp. Om du bestemmer deg for å følge mitt råd, så være ærlig og fortell 100% hva du føler og tenker, slik at hun forstår at du mener alvor.