Montessori-tråden

[AnonymBruker]

Noen her som har erfaringer fra Montessori-skole?
Tenker ikke på barnehage, men skolegangen fra 1.klasse til og med ungdomsskole.

Jeg syns det virker som et topp opplegg, men er litt nysgjerrig på hvordan de takler overgangen fra 12 år med én pedagogikk, til videregående med en helt annen struktur.

Anonymous poster hash: 97581...2b4

[AnonymBruker]

og med "de" mener jeg elevene

Anonymous poster hash: 97581...2b4

[Gjest ihateeurytmia]

Har gått på Steinerskolen, og det er jo litt samme greia. Det jeg kan si om den type skoler er at de høres mye bedre ut for de voksne enn for ungene. Så klart, noen har det som plommen i egget, men særlig når man kommer litt opp i alder og lærer seg å tenke mer kritisk, innser man at de slettes ikke lager rom for hele elever, de bare endrer rammene. Det et betydelig mer rom for utfoldelse i alternative skoler enn i den offentlige, det skal jeg ikke si noe på, men det er ofte langt ifra så fantastisk som foreldrene gjerne har inntrykk av.

Jeg måtte for eksempel gå på hjelpegruppe i matte fordi jeg ikke hang med i vanlig time grunnet en dårlig lærer. Jeg har god forståelse for faget og lærer svært godt på egen hånd, en lærer innad i familien tok en test på meg og sa jeg var en soleklar 6er-elev - likevel måtte jeg på gruppe sammen med de som hang etter, fordi læreren vi hadde i faget bare stod på tavlen og maste hele tiden gjennom. Han snakket fort, han veivet med armene, størsteparten av klassen hang ikke med overhodet og måtte jobbe ekstra hjemme for å ikke gå glipp av pensum. Vi fikk ikke jobbet i timene, fordi de var så opphengt i "praktisk jobbing", til tross for at faget i høy grad er teoretisk.

Og mens vi er inne på pensum; vi lærer ikke like mye som i offentlig skole. Vi går mye saktere og mer "levende" gjennom ting, noe som jo kan bidra til at vi husker mer, men for bokormer som meg selv som helst vil fordype meg i faget på egen hånd... det hele var bare fryktelig frustrerende. Og ikke fikk vi lesebøker heller, så vi måtte høre på gnålet til en gammel lærer som fortalte i Askeladden-stil om hvordan fotosyntesen foregår. I 10. klasse...

Jeg fulgte lite med i timene og fikk veldig lite faglig ut av årene på Steinerskolen, men ettersom jeg er en vitebegjærlig person fikk jeg med meg stoffet på fritiden. Lånte faktisk en lesebok av læreren i familien min, satt og leste i den med store øyne og halvåpen munn fem timer i strekk da jeg først fikk den! Men ja - man skulle tro at karakterene ville vært dårlige, men jeg gikk ut av ung.skolen med 5.2 i snitt. Ikke fordi jeg er en 5.2-elev etter deres opplegg, men fordi de er veldig sløve på karakterer. Ei jente i klassen min var på skolen omtrent en dag annenhver uke, leverte sjeldent oppgaver og lå som regel og sov på pulten de gangene hun var der... Likevel sydde lærerne puter under armene hennes (noe de gjorde på alle) og hun endte opp med 3.5 eller så i snitt.

Vi baserte også sidemålkarakteren vår ut ifra en eventyrbok vi lagde selv - den kunne inneholde en setning på hver av de minimum ti sidene, og illustrasjonene telte 50%. Dette var også i 10. klasse.

Jeg kunne fortsatt i evigheter, men jeg vet ikke hvordan Montesorri-opplegget er, så å gå i ytterligere detaljer vil være irrelevant. Jeg kan likevel si først som sist at opplegget på slike skoler gjerne virker fantastisk, selv om det ikke er så flott. Det passer gjerne for ungene som henger litt etter, de som lærer best av praktiske ting og greier, men likevel synes jeg det er for mye "sveving" i slike skoler. De siste årene holdt jeg på å forgå av frustrasjon og det eneste jeg ville ha, var en lesebok. Når skolen endelig var slutt, samlet jeg sammen alle silkebøkene på et bål og brant dem mens jeg hylte av fryd. Så glad var jeg for å endelig slippe unna.

Overgangen til VGS... den funket for meg, men jeg er også en leseperson som tar nye ting med letthet. Jeg brukte mye tid i begynnelsen på å sette meg inn i fagene og komme på høyde med resten, om ikke mer. Nå er jeg en av de sterkeste faglig, og selv om miljøet er ganske så forskjellig fra Steinerskolen, har jeg iallfall med årene lært meg å være kreativ, høyrøstet og selvstendig der det trengs, så jeg klarer meg. Mange venner har jeg ikke, jeg har omtrent ingen interesser til felles med de andre elevene, og de jeg har går mye dypere hos meg. De andre har liksom et behov for tilhørlighet jeg aldri har hatt. Det kan jeg nok takke Steinerskolen for, men bare delvis - jeg har alltid vært den typen person som gjør hva jeg selv vil uten å bry meg så fryktelig om andre.

Mange andre i klassen min begynte på offentlige VGS, men brøt sammen og gikk tilbake til Steinerskolen. De andre henger litt etter faglig, de er gjerne vant til å slippe unna med ting som overhodet ikke er akseptabelt i den offentlige skolen, de er ikke på bølgelengde med de andre elevene... Men joda, noen takler det helt fint, det skal sies.

Men jeg kommer aldri til å sende ungene mine på Steinerskolen eller lignende skole.

[Gjest Gjest]

Har gått på Steinerskolen, og det er jo litt samme greia. Det jeg kan si om den type skoler er at de høres mye bedre ut for de voksne enn for ungene. Så klart, noen har det som plommen i egget, men særlig når man kommer litt opp i alder og lærer seg å tenke mer kritisk, innser man at de slettes ikke lager rom for hele elever, de bare endrer rammene. Det et betydelig mer rom for utfoldelse i alternative skoler enn i den offentlige, det skal jeg ikke si noe på, men det er ofte langt ifra så fantastisk som foreldrene gjerne har inntrykk av.

Jeg måtte for eksempel gå på hjelpegruppe i matte fordi jeg ikke hang med i vanlig time grunnet en dårlig lærer. Jeg har god forståelse for faget og lærer svært godt på egen hånd, en lærer innad i familien tok en test på meg og sa jeg var en soleklar 6er-elev - likevel måtte jeg på gruppe sammen med de som hang etter, fordi læreren vi hadde i faget bare stod på tavlen og maste hele tiden gjennom. Han snakket fort, han veivet med armene, størsteparten av klassen hang ikke med overhodet og måtte jobbe ekstra hjemme for å ikke gå glipp av pensum. Vi fikk ikke jobbet i timene, fordi de var så opphengt i "praktisk jobbing", til tross for at faget i høy grad er teoretisk.

Og mens vi er inne på pensum; vi lærer ikke like mye som i offentlig skole. Vi går mye saktere og mer "levende" gjennom ting, noe som jo kan bidra til at vi husker mer, men for bokormer som meg selv som helst vil fordype meg i faget på egen hånd... det hele var bare fryktelig frustrerende. Og ikke fikk vi lesebøker heller, så vi måtte høre på gnålet til en gammel lærer som fortalte i Askeladden-stil om hvordan fotosyntesen foregår. I 10. klasse...

Jeg fulgte lite med i timene og fikk veldig lite faglig ut av årene på Steinerskolen, men ettersom jeg er en vitebegjærlig person fikk jeg med meg stoffet på fritiden. Lånte faktisk en lesebok av læreren i familien min, satt og leste i den med store øyne og halvåpen munn fem timer i strekk da jeg først fikk den! Men ja - man skulle tro at karakterene ville vært dårlige, men jeg gikk ut av ung.skolen med 5.2 i snitt. Ikke fordi jeg er en 5.2-elev etter deres opplegg, men fordi de er veldig sløve på karakterer. Ei jente i klassen min var på skolen omtrent en dag annenhver uke, leverte sjeldent oppgaver og lå som regel og sov på pulten de gangene hun var der... Likevel sydde lærerne puter under armene hennes (noe de gjorde på alle) og hun endte opp med 3.5 eller så i snitt.

Vi baserte også sidemålkarakteren vår ut ifra en eventyrbok vi lagde selv - den kunne inneholde en setning på hver av de minimum ti sidene, og illustrasjonene telte 50%. Dette var også i 10. klasse.

Jeg kunne fortsatt i evigheter, men jeg vet ikke hvordan Montesorri-opplegget er, så å gå i ytterligere detaljer vil være irrelevant. Jeg kan likevel si først som sist at opplegget på slike skoler gjerne virker fantastisk, selv om det ikke er så flott. Det passer gjerne for ungene som henger litt etter, de som lærer best av praktiske ting og greier, men likevel synes jeg det er for mye "sveving" i slike skoler. De siste årene holdt jeg på å forgå av frustrasjon og det eneste jeg ville ha, var en lesebok. Når skolen endelig var slutt, samlet jeg sammen alle silkebøkene på et bål og brant dem mens jeg hylte av fryd. Så glad var jeg for å endelig slippe unna.

Overgangen til VGS... den funket for meg, men jeg er også en leseperson som tar nye ting med letthet. Jeg brukte mye tid i begynnelsen på å sette meg inn i fagene og komme på høyde med resten, om ikke mer. Nå er jeg en av de sterkeste faglig, og selv om miljøet er ganske så forskjellig fra Steinerskolen, har jeg iallfall med årene lært meg å være kreativ, høyrøstet og selvstendig der det trengs, så jeg klarer meg. Mange venner har jeg ikke, jeg har omtrent ingen interesser til felles med de andre elevene, og de jeg har går mye dypere hos meg. De andre har liksom et behov for tilhørlighet jeg aldri har hatt. Det kan jeg nok takke Steinerskolen for, men bare delvis - jeg har alltid vært den typen person som gjør hva jeg selv vil uten å bry meg så fryktelig om andre.

Mange andre i klassen min begynte på offentlige VGS, men brøt sammen og gikk tilbake til Steinerskolen. De andre henger litt etter faglig, de er gjerne vant til å slippe unna med ting som overhodet ikke er akseptabelt i den offentlige skolen, de er ikke på bølgelengde med de andre elevene... Men joda, noen takler det helt fint, det skal sies.

Men jeg kommer aldri til å sende ungene mine på Steinerskolen eller lignende skole.

[AnonymBruker]

Steinerskolen er ikke som Montessori.

Anonymous poster hash: f7b13...8df