Er så ensom :(

[AnonymBruker]

Jeg er så ensom. Har ingen rundt meg. Klarer ikke å åpne meg for folk. Har ingen venner og være med, sitter bare inne å kjeder meg hver dag og føler meg utrolig ensom.

Har jobb, men der er de fleste mye eldre enn meg. Jeg er i 20 årene, og de fleste der er 40+, så er liksom ingen jeg kan bli kjent med der.

Snakker med folk på nettet, men ikke ofte jeg møter noen jeg føler det går fint å møte. Har tatt noen sjanser, men ikke gått like bra da jeg er så tilbakeholden når jeg møter nye mennesker. Jeg trenger lang tid på å bli trygg på noen, og det er det ingen som orker. Dessuten er de fleste på nettet gutter som bare tenker på en ting.

Av fritidsaktiviteter så er det ingenting som frister meg å være med på. Er ikke så alt for mye å velge i her heller.

Så hva kan jeg gjøre for å ikke være så ensom?

Vet jeg må utfordre meg selv og ta mange sjanser, men jeg har prøvd, og synes ikke jeg kommer så særlig mye lengre.

Anonym poster: 260785d01c291968cb19e6df78ffe366

[Glenn-Trygve]

Overfølsomme mennesker som har intuitive synske egenskaper, kan ofte oppleve perioder i livet som du gjør nå. Det er ikke lett å være i en tilstand du beskriver. Det finnes ingen fasit, men å starte med å snakke med mennesker ute man ikke kjenner, si til disse at "kan vi treffes igjen?" etc. kan være en god start.

[Gjest Reza08]

Råder deg til å bli noe mer åpen, selv om dette kan være tidkrevende. Du får ofte mer oppmerksomhet da. Ensomhet er uansett ikke noe moro, og følelsen av å være mye alene kan tære på. Prøv å finn noe du interesserer deg for, og engasjer deg der. Finnes mye forskjellig å gjøre. Frivilligarbeid er en ting mange finner givende. Da gir du litt innsats for andre, samtidig som gevinsten av ditt arbeid kommer igjen i form av sparte penger eller et enklere liv for andre. I tillegg har du noen fordeler som frivillig.

[AnonymBruker]

Hvor i landet hører du til?

Anonym poster: 8abe0e0d7b6e01fe2e0624da78a88786

[AnonymBruker]

Hvor i landet hører du til?

Anonym poster: 8abe0e0d7b6e01fe2e0624da78a88786

Bor i Trøndelag.

Anonym poster: 260785d01c291968cb19e6df78ffe366

[Gjest Sokken]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.. Har det på akkurat samme måte selv.

Jeg er en veldig utadvent og sosial person, men jeg føler at jeg har masa nok på de jeg kjenner om å finne på noe, og de er veldig opptatt av seg, så da har jeg på en måte slått meg til ro med at jeg må klare meg selv.

Jeg føler egentlig bare for å sette meg i en krok og håpe at dagene skal gå raskt, men blir helt sprø av å tenke for mye, så prøver å bruke lang tid på middagen og gå meg en tur, i håp om at det skal få tiden til å gå raskere mot sengetid.

Grusomt å ha det slik.. Er ikke slik livet bør være, men du er iallefall ikke alene

[slalotte]

Jeg kjenner meg veldig igjen..

Trodde jeg var alene om å ikke ha venner før jeg kom meg inn på kg..

Synd du bor så langt unna meg eller så hadde nok vi stilt oss likt ang å ikke være så åpne og slippe folk inn med engang..

[vinterspeil]

Hva om du prøver å holde fokus på noe (aktivitet, hobby, dyrehold, etc.) som du virkelig liker - Istedenfor å ha fokus på menneskene. Da kan du kanskje helt naturlig møte likesinnede å dele interessene med?

[AnonymBruker]

Jeg har det også på samme måte som dere skriver over her. Er veldig utadvent, sosial og synes selv jeg behandler alle med respekt og er snill. Ikke vet jeg hva jeg gjør galt for ingen har noen gang sagt at jeg har gjort noe galt. Men, er altså alene. Har god jobb, men av flere årsaker så blir det ikke noe sosialt med kollegaer utenom jobb.

For meg er dette tungt, og ettersom jeg har hatt det slik en stund har jeg på en måte blitt vant til det. Tror ikke det er så sundt egentlig, da jeg egentlig har ett nokså stort behov for å være sosial. Jeg føler jeg står litt fast & vet ikke helt hvordan jeg kan komme ut av det...

Så, dere andre; dere er ikke alene om å være i en slik situasjon. Jeg vet hvordan det føles.

Anonym poster: 04ee98404b5815dfe1f72d3368420d24

[Gjest Blåballong]

Jeg er i noe samme situasjon som deg, er ikke enkelt å få nye venner når man ikke har stor omgangskrets og sliter med å komme i kontakt med nye personer...

Hva er interessene dine da? Hvilke personer kunne du tenkt deg å kommet i kontakt med?

[AnonymBruker]

Overfølsomme mennesker som har intuitive synske egenskaper, kan ofte oppleve perioder i livet som du gjør nå. Det er ikke lett å være i en tilstand du beskriver. Det finnes ingen fasit, men å starte med å snakke med mennesker ute man ikke kjenner, si til disse at "kan vi treffes igjen?" etc. kan være en god start.

Hva mener du med "intuitive egenskaper"? Hva betyr det?

Anonym poster: 3d3a66f7a4ccc5db28d41bd2c898491d

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har egentlig ikke noen spesielle interesser. Liker å se film, prøver å jogge litt. Utenom det er det ikke så mye. Ikke alt som er så morsomt alene.

Personer jeg kunne tenkt meg å komme i kontakt med må vel være rolige personer, personer som ikke har så mange rundt seg selv, de som klarer å forstå at noen kan være tilbakeholdene men også trivelige, eller egentlig alle typer mennesker egentlig. Litt vanskelig å si.

Anonym poster: 260785d01c291968cb19e6df78ffe366

[AnonymBruker]

Enig. Å starte å snakke med menneskene, som man i blant tenker på når man havner i noen situasjoner, er ikke nødvendigvis en så dårlig plan. En liten melding, som du sier "Kan vi treffes igjen?", eller lignende, kan være en god start.

Jeg er og forøvrig greit satt inn i intuitive egenskaper. og jeg bruker den mye. Man må jo det. Men det er så mye man kan sitte seg inn i her. Og når jeg er nøytral, så varierer det så mye.

Anonym poster: b440a35cdd69387c77b3338891065236

[Gjest Blåballong]

Jeg bor også i Trøndelag, bor du langt unna trondheim?

[Gjest Anonym]

Jeg er ei jente med innvandrerbakgrunn som naturlig da har mange innvandrervenner. Alle venninnene mine har det strengt hjemme, må være hjemme senest 18-19 (til og med i helgene). Snakk om 18 år gamle "myndige" jenter. Får da veldig lite sosial tid med venninnene mine, fordi jeg er den eneste muslimske jenta i gjengen som ikke har det nazi hjemme.

Sikkert ingen som er i samme situasjon som meg... føler meg ganske ensom etter skoletid..

[AnonymBruker]

Jeg bor også i Trøndelag, bor du langt unna trondheim?

Jeg bor i Trondheim

Anonym poster: 260785d01c291968cb19e6df78ffe366

[Gjest Blåballong]

Så kult! kanskje vi skal bli kjent da?

[AnonymBruker]

Det er jo mulig Bor du i trondheim du og?

Anonym poster: 260785d01c291968cb19e6df78ffe366

[Gjest Blåballong]

Litt utenfor, 20 -30 min med buss

[Guybrush]

Det du føler er veldig vanlig. Løsningen for meg var å sparke meg i ræva og bli kjent med nye folk. Det er faktisk veldig mange som gjerne vil bli kjent og få nye venner.

Det er jo til og med en egen tråd her inne hvor brukere fra Trondheim har møttes på cafeer, kino, ost og vinkveld osv