Ansvarsfraskrivelse ved utroskap

[AnonymBruker]

Eksen min var utro med det til følge at han flyttet ut med en gang han ble avslørt. Det var et forferdelig sjokk, og det gjorde det ikke bedre at det var en venninne av meg, som han flyttet inn til. ( Sikkert mange som husker den tråden.. )

Det har ikke vært vært enkelt etterpå, da jeg ikke får snakke med han (pga henne), og vi derfor ikke har hatt en oppklarende samtale.

Han innrømmer faktisk ikke utroskapen. Han har definitivt hatt sex med denne dama, det innrømte han under press.Men han sier at han ser ikke på det som utroskap, fordi han sier vi hadde et elendig forhold. Noe som selvsagt IKKE er sant, men hans måte å prøve og fraskrive seg ansvaret og unnskylde det han har gjort. Det er utrolig sårende at han sier dette, for det er ikke sant, men han vet han sårer meg, og det har han gjort hele tiden siden bruddet. Han benytter enhver anledning til å såre meg og tråkke på meg.

Hvordan skal han skjønne hva han har gjort? Regner med han vil lande en dag og komme ut av den rosa bobla si. Men er det noe JEG kan gjøre for å påskynde den prosessen? Eller det viktigste FÅ HAN TIL Å FORSTÅ AT DET ER UTROSKAP det han har gjort, bedratt meg. Rett og slett ta ansvar for sine handlinger. Han er jo veldig opptatt av å fraskrive seg sitt ansvar, og det irriterer meg. Noen som tenker lurere enn meg?

Anonym poster: 99136f85574d8b31024a9d3dc41689ab

[Gjest Maria_Marihøne]

Hvorfor kutter du han bare ikke ut av livet ditt?

[AnonymBruker]

Hvorfor kutter du han bare ikke ut av livet ditt?

Åh, det hadde vært det beste, men det kan jeg ikke gjøre, jeg er jo nødt til å forholde meg til han resten av mitt liv pga barna. Og det at han holder på slik gjør det veldig vanskelig. En ting er at han samarbeider ikke i det hele tatt, skal ha alt på sin måte, lite samvær, får ungene i mot seg og bla bla.

Tenkte bare å høre om noen har et lurt tips å komme med ifr å få han til å slutten ta opp denne utroskapen, eller utroskapen som ikke er utroskap sier han. Jeg er jo ferdig med han, oghar gått videre. Men er så lei av den drittkastinga fra hans( og hennes side )

Anonym poster: 99136f85574d8b31024a9d3dc41689ab

[Gjest celine]

Hva håper du å oppnå ved å få ham til å innrømme sine feil?

Og hvordan kan han fortsatt rakke ned på deg hvis du ikke får snakke med ham pga den nye?

[Bernardette]

Jeg anbefaler deg å prøve å bruke all den energien der på deg selv, og på å komme over den dritten.

[AnonymBruker]

Er ingen vits i å få han til å innrømme det. Eksen min gjorde det etter to år, men han skyldte også på at vi hadde et elendig forhold. Han sårer deg fordi det beskytter han i å ta inn over seg hva han har gjort. Han kan ikke tenke over hva han har gjort for da kan det hende han får vondt og det vil han ikke.

Hev deg over det og gå videre. Vær høflig og saklig når du snakker med han og ikke bit på når han sårer deg. Ikke la han se det i hvert fall.

Anonym poster: 0d7720749839893c0f49b4b853d14e67

[Gjest Dina]

Han vet innerst inne hva han har gjort, men siden utroskap fordømmes så sterk prøver de fleste å legge skylden på eksen sin - ville ikke ha sex, ikke nærhet lenger etc. Det er så klassisk at det nesten er kvalmt.

Men hvor lenge siden er bruddet? Du bør jobbe med deg selv slik at han ikke lenger betyr noe for deg. Det er ikke bra for deg å tenke på han og ha kontakt med han. Her hos meg er all kontakt med eksmannen pr mail, og minst mulig kontakt mens tiden jobber for oss. Om et år eller to kan det hende vi kan sitte ned og snakke hyggelig sammen, men ikke nå.

Han vet at han har vært utro, han vet hva han har gjort galt. Men du får han ikke tilbake, og tjener ingenting på å fortsette å være sint og bitter.

[Steinar40]

Åh, det hadde vært det beste, men det kan jeg ikke gjøre, jeg er jo nødt til å forholde meg til han resten av mitt liv pga barna. Og det at han holder på slik gjør det veldig vanskelig. En ting er at han samarbeider ikke i det hele tatt, skal ha alt på sin måte, lite samvær, får ungene i mot seg og bla bla.

Tenkte bare å høre om noen har et lurt tips å komme med ifr å få han til å slutten ta opp denne utroskapen, eller utroskapen som ikke er utroskap sier han. Jeg er jo ferdig med han, oghar gått videre. Men er så lei av den drittkastinga fra hans( og hennes side )

Anonym poster: 99136f85574d8b31024a9d3dc41689ab

Heldigvis for deg så stemmer ikke dette. Du trenger bare å forholde deg til han inntil ungene deres klarer seg selv.

[Pinkee]

Selv om ikke du syntes dere hadde et dårlig forhold, så kanskje han syntes det? Det vet du vel egentlig lite om.

Legg det bak deg, slutt å tenke på hevn, gjør det beste ut av livet slik du lever nå. Hva han tror og mener om deg og forholdet til deg, det er over, nå må ungene ha oppmerksomheten. Gjør ditt beste der, å drit i eksen, å hans tanker.

[Gjest Gjest]

Eksen min var utro med det til følge at han flyttet ut med en gang han ble avslørt. Det var et forferdelig sjokk, og det gjorde det ikke bedre at det var en venninne av meg, som han flyttet inn til. ( Sikkert mange som husker den tråden.. )

Det har ikke vært vært enkelt etterpå, da jeg ikke får snakke med han (pga henne), og vi derfor ikke har hatt en oppklarende samtale.

Han innrømmer faktisk ikke utroskapen. Han har definitivt hatt sex med denne dama, det innrømte han under press.Men han sier at han ser ikke på det som utroskap, fordi han sier vi hadde et elendig forhold. Noe som selvsagt IKKE er sant, men hans måte å prøve og fraskrive seg ansvaret og unnskylde det han har gjort. Det er utrolig sårende at han sier dette, for det er ikke sant, men han vet han sårer meg, og det har han gjort hele tiden siden bruddet. Han benytter enhver anledning til å såre meg og tråkke på meg.

Hvordan skal han skjønne hva han har gjort? Regner med han vil lande en dag og komme ut av den rosa bobla si. Men er det noe JEG kan gjøre for å påskynde den prosessen? Eller det viktigste FÅ HAN TIL Å FORSTÅ AT DET ER UTROSKAP det han har gjort, bedratt meg. Rett og slett ta ansvar for sine handlinger. Han er jo veldig opptatt av å fraskrive seg sitt ansvar, og det irriterer meg. Noen som tenker lurere enn meg?

Anonym poster: 99136f85574d8b31024a9d3dc41689ab

Hva som er utroskap er forskjellig. Jeg tenker ikke på den offisielle malen for dette. Det er ganske vanlig og være utro når forholdet FØLES dårlig.Det er en grunnt til at en søker andre slik som din x har gjort.

Har du ikke tenkt på dette?

Jeg synes du skal bare glemme, kan du ikke er du forelsket enda vil jeg tro.

Oppklarende samtale? Man samtaler ikke med sine fiender for og klare opp. Jeg ser ikke helt hvor du er, virker vakle og synes han er en drittsekk fra så og ønske han tilbake.

Barn som dere har sammen må du ikke blande inn i dine følelser. Klarer du være proffesjonell nok til det?

Her det største problemet at en bruker barna i hevnen.

Gjør livet surt for deg? Ja mulig du føler det slik for du han følelser for han. Det er ikke sikkert han føler at han hevner seg på deg.

Den rosa boblen kan være din siden du føler han er der, men bare din er svart i stedet.

Ikke sikkert han er der som du er på hevn stadiet.

Glem det hele og kom det videre.

[Gjest Gjest]

Eksen min var utro med det til følge at han flyttet ut med en gang han ble avslørt. Det var et forferdelig sjokk, og det gjorde det ikke bedre at det var en venninne av meg, som han flyttet inn til. ( Sikkert mange som husker den tråden.. )

Det har ikke vært vært enkelt etterpå, da jeg ikke får snakke med han (pga henne), og vi derfor ikke har hatt en oppklarende samtale.

Han innrømmer faktisk ikke utroskapen. Han har definitivt hatt sex med denne dama, det innrømte han under press.Men han sier at han ser ikke på det som utroskap, fordi han sier vi hadde et elendig forhold. Noe som selvsagt IKKE er sant, men hans måte å prøve og fraskrive seg ansvaret og unnskylde det han har gjort. Det er utrolig sårende at han sier dette, for det er ikke sant, men han vet han sårer meg, og det har han gjort hele tiden siden bruddet. Han benytter enhver anledning til å såre meg og tråkke på meg.

Hvordan skal han skjønne hva han har gjort? Regner med han vil lande en dag og komme ut av den rosa bobla si. Men er det noe JEG kan gjøre for å påskynde den prosessen? Eller det viktigste FÅ HAN TIL Å FORSTÅ AT DET ER UTROSKAP det han har gjort, bedratt meg. Rett og slett ta ansvar for sine handlinger. Han er jo veldig opptatt av å fraskrive seg sitt ansvar, og det irriterer meg. Noen som tenker lurere enn meg?

Anonym poster: 99136f85574d8b31024a9d3dc41689ab

Jeg har akkurat samme erfaring. Det er nå 15 (FEMTEN) år siden, og han er ikke kommet ut av bobla enda...

Jeg derimot, gikk videre etter tre mnd i visshet om at, strengt tatt, så gir jeg en jevn faen i hva slags meninger han måtte ha. Han er død for meg. Og du burde gjøre det samme. Kom deg over det. Glem idioten. Gå videre. Du får ALDRI noe svar uansett. For han har ingen. Han er som en ape som reagerer på instinkt.

Slutt å gnage om det. Det er over.

[Gjest Lille-pus]

TS, tillat meg å komme med et velment og kanskje også godt tips nå.

All den energien du nå bruker på i praksis leve i fortiden og ønske ting annerledes, - den energien retter du forover mot den fremtiden som kommer.

Det vil ikke hjelpe å ønske og å drømme om hva du skulle ønske i det det forholdet din ex nå er. Det hjelper ikke å bruke energi på å mene at du har all retten på din side i forbindelse med det som skjedde.

Teknisk sett kan du har rett, - følelsesmessig kan han ha rett.

Dere er uenige, men kan begge ha like rett i hver deres påstand.

Prøv å akseptere det og få litt større ro i sjelen.

Du snakker om barna. De trenger at du har det bra, - så bra som du har muligheter for å ha det. Så også av hensyn til dem bør du snu energien din til noe positivt for deg, for ungene og for fremtiden.

Ikke kjør inn i fremtiden ved å ha blikket festet til bakspeilet.

Endret 6. juni 2013 av Lille-pus

[I Grosny]

Et brudd er vondt. Det er ett helvete, men det har også fordeler.

Hvilken glede har du av bruddet dersom du bare ser på det dumme, vonde og triste?

Ikke glem fordelene. Du er kvitt en fyr som ikke var veldig interessert i deg, og sannnsynligvis kjedelig i senga av samme grunn. Du har fått en mann ut av huset som ikke var lojal og ikke spilte på lag med deg og til og med holdt på med venninna di.

Du er faktisk fri. Fri til å leve ditt eget liv sammen med barna dine. Hva er poenget med friheten dersom du ikke koser deg med den, og gjør det du vil med hvem du vil.

Kom deg ut og lev livet, både med barn, og når han har barna. Kos deg!

[AnonymBruker]

Er ingen vits i å få han til å innrømme det. Eksen min gjorde det etter to år, men han skyldte også på at vi hadde et elendig forhold. Han sårer deg fordi det beskytter han i å ta inn over seg hva han har gjort. Han kan ikke tenke over hva han har gjort for da kan det hende han får vondt og det vil han ikke.

Hev deg over det og gå videre. Vær høflig og saklig når du snakker med han og ikke bit på når han sårer deg. Ikke la han se det i hvert fall.

Anonym poster: 0d7720749839893c0f49b4b853d14e67

Jeg forstår ikke hvordan det går an en gang. Å bare nekte på det, skal liksom hjelpe?

Forestiller seg en helt annen realitet med helt andre hendelser som betydde noe, og gjerne mer enn det man fortrenger da. Det sier litt om en person da. Og hvordan verden man kan leve seg inn i, så fjern i forhold til det som egentlig skjedde. Men det skal og sies at hjernen har slike forsvarsmekanismer og.

Anonym poster: 9e5a55b15f3a468abb967a971dadd183

[AnonymBruker]

Og et brudd er vondt.. Det er tungt og gå videre. Men det er helt greit det og noen ganger, fordi det blir bedre. Det er lov å synes synd på seg selv en stund.

Men det er det å komme seg videre. Oppleve nye ting og erfaringer. Skape nye minner. Fylle hodet med annet og andre erfaringer, og når enn det blir en såpass stor mengde av det, vil det ikke lengre se så mørkt ut. OG det er da du vil se hvordan det hele er på avstand og innse gjerne hvor gale det var. Og hvor bra det egentlig er, at det er ferdig hvert fall, uansett årsak og enigheter.

Men det å leve livet sitt da. Hvordan gjør man det?

Anonym poster: 9e5a55b15f3a468abb967a971dadd183

[I Grosny]

Men det å leve livet sitt da. Hvordan gjør man det?

Anonym poster: 9e5a55b15f3a468abb967a971dadd183

Triks nr 1 er å komme seg mye ut , i bevegelse, og kanskje bruke tid med folk som det er fint å bruke tid med.

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde også utroskap.. Eksen gikk rundt i hjembygda å fortalte at han ikke hadde dame, uten å fortelle meg det... Merket at ei flørtet ekstremt på FB, han dumpa meg først når jeg stilte spørsmål med hvem i h@*%e hun var...etter at hun hadde formidlet til meg at han sa han ikke hadde dame...

Jeg gikk videre.. Han benektet utroskapet.. Og så kommer han tilbake i håp om at jeg vil ha ham.. Skal gi meg ALT jeg ønsker... Legger alle kortene på bordet : og tro meg : det svir og gjør meg mer kvalm enn å ha konkludert med at det er tilnærmet 100% sannsynlig ..

Så, skån deg selv: sannheten er verre enn man antar, og man trenger ikke å vite det .. Gå videre m en ny og DEILIG mann som ikke bare tenker m kukhodet

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Ved å innrømme sine feil og stå for det han har gjort, kan jeg få muligheten til å snakke med han. Vi har barn, så kommunikasjon må til.

Jeg har ikke problemer med å komme over han, men drittsnakkinga fra hans side kunne han kuttet ut. Vte jo at dte bunner i dårlig samvittighet overfor meg. Min energi går til barna og meg selv og mitt nye liv, men det er ikke til å unngå at man også må forholde seg til oppførsla hans. men prøver og bruke lite tid på det.

Nå prøver han veldig å få til å introdusere barna for kjerringa han bor med. Vi er frarådet det på Familievernkontotret, men han sier han driter i det og bryr seg katta i hva sksbehandleren sier. Han sier han ikke kommer til å møte opp på flere møter, og han vil gjøre som han vil. Så der må jeg få ordnet opp. Han er så utrolig ansvarsløs og klarer ikke å tenke fornuftig.

Er enig i en AB lenger oppe om at han sårer meg for å beskytte seg for å ta inn over seg hva han har gjort. Tar han det innover seg, blir det jo fryktelig vondt. Må ikke bite på når han sårer så innmari..

Klart det er vanskelig etter 20 år sammen. Men jeg vil aldri ta han tilbake, og har heller ingen hevntanker.Jeg er verken sint eller bitter, men selvsagt skuffet over det han har gjort.Men jeg er ferdig med han ja.Bare så trasig at han og kjerringa stadig pønsker ut nye trolleting. Det er vel det eneste de har felles i all sin elendighet.

Må forholde meg til han pga ungene, mest nå, men alltid, for vi er faktisk mor, far og barn, og det vil være begivenheter og andre ting i framtida som vi må forholde oss til.

Til den personen som synes vi hadde et dårlig forhold, så hadde vi ikke det. Det er en løgn han prøver å overbevise seg selv om. Han vil aldri klare det, men mest trolig gå påen smell etter hvert. Det vil nok dukke oppe en reaksjon på sikt. Han har sine problemer, han takler ikke å løse problemer eller utfordringer, alt skal under teppet, så jeg tenker jeg er i allefall kvitt det problemet. Nå er dte noen andre som har tatt over det..

Til slutt, jeg lever ikke i fortiden, men lever i nåtid og for framtida. Ser framover, selv om det er trist det som har skjedd, men han skal ikke få mye av min energi.

Etter alle svar så er det vel enighet om å ignorere han . Vise han at han betyr ingenting lenger. Det er jo ved brudd man ser hvordan personen egentlig er.Jeg tenker at de råtne sjelene der, de fortjener hverandre, de kan leve sitt elendige liv basert på svik og løgner, så får vi se hva det fører til på sikt... Men jeg fortjener bedre. Livet har nok mye bedre ting i vente for meg.Svikere vil jeg ikke ha i livet mitt..

Takk for svar, det hjelper meg i å innse hvilken møkkamann han er.

Anonym poster: 99136f85574d8b31024a9d3dc41689ab

[Gjest Move On!]

Og i morgen poster du nok tråd nummer hundre om denne saken...

[Gjest Gjest]

Stå hardt på det familievernkontroet råder, men med tiden må den nye damen introduserer.

Hvem slenger han og henne dritt til? Deg direkte? Sms ?

På sms, ikke svar, ved direkte snakk - si "du vet godt hvordan det var innerst inne, men over til det vi egentlig skal snakke om"....fortsetter han "sier du" nei vet du, dette kan jeg ikke bruke tiden min på," og så går du.

Er det til andre, og de sier det til deg så svar kun at han var utro med henne mens dere var gift og han flyttet inn hos henne.

Utover det å planlegge samvær med barna, ha null kontakt.

Jeg gikk gjennom mye av det samme for to år siden.

Utroskap over lang tid, med en vi kjente.

Jeg sa at vi skulle ikke ha kontakt utover samvær med barna, Nydama fikk ikke hente/levere.

Ved levering/henting skulle han sitte i bilen og barna gå ut til han = null kontakt mellom oss.

(barna er store så det ville gått helt greit)

Alle avtaler om samvær skulle være skriftlig, og sendes på mail = ingen telefonkontakt eller snakking.

Han trodde vi skulle være venner etter bruddet, ergo han fikk ny dame og behold sin "høyre hånd" som hjalp og forklarte etc.

Først da han så at jeg IKKE ville snakke med han, se han eller overhode ha noen form for muntlig kontakt begynte det å demre for han hva det var han surret med.

Og vet du - det er det beste du gjør mot deg selv og barna dine. Å sette grenser for hvordan andre/han kan behandle deg og grenser for hvordan DU vil at samvære skal formidles og være.

Presiser pr mail igjen og igjen-

"Familievernkontoret anbefaler Bla bla bla.. og med tanke på det og hensynet til barna velger jeg at vi følger deres råd. Hvordan passer det med samvær for deg lik uke fra XX til XY, ?"

Pust med magen, holdt hodet kaldt og gå til timer hos familievernkontoret/psykolog alene for å bearbeide tapet du har vært gjennom. Det er en sorg, men vi kan ikke leve i den sorgen evig.

Det beste for meg var å melde meg på nettdating, datet flere menn og fikk boostet selvtilliten der. Ingen av dem ville jeg ha, men jeg datet og var klar på det med en gang. Noen ville ha et venneskap, og det var flott, andre forsvant. Men kan si at vennskapene forsvant etterhvert, men de var gode å ha der og da.

Datet mens far hadde samvær. Godt for kropp og sjel.