Oppegående kvinner med (uoppdaget) aspergers? Fins de?

[AnonymBruker]

Jeg er en ung dame som har slitt i alle år, uten at det har vist utenpå. Jeg er jo jente, så jeg har lært meg å finne måter å takle ting på. Jeg har alltid vært stille og rolig og gjort det som ble forventet av meg, og det har slitt meg helt ut. Alle ser på meg som en oppegående og normal dame, og ingen ser hvordan jeg sliter innvendig.

Nå som jeg ble mer og mer voksen, har jeg slitt mer og mer. Er under NAV på AAP med masse forskjellige diagnoser - alt fra unnvikende personlighetsforstyrrelse til ADD, sosialt angst og depresjon.

Har gått til mange psykologer uten å komme frem til noe, helt til noen utenforstående lurte på om jeg kunne ha aspergers?

Jeg har kjent meg veldig igjen i aspergers, men ikke på hvordan gutter er, men på hvordan jenter er!

Har nå fått vite at de tror ikke jeg ikke har aspergers, selv om mye skulle tilsi det, noe jeg følte som et slag i magen. Han som utredet meg er veldig der at han tenker på gutter med aspergers, og han drar frem de guttene som har veldig sære interesser. Han mente også at siden jeg som barn ikke var like utaggerende som gutter så kunne jeg ikke ha det.

Vel, jeg reagerte veldig innover i det stille ...

Jeg skjønner ikke hvor jeg, som ung dame, skal få hjelp siden "alle" virker som om de kun ser de stereotypiske aspergerene som er gutter/menn med lite empati og sære interesser...

Nå får jeg altså en støttekontakt, selv om jeg sa ifra om at jeg ikke hadde behov for en støttekontakt...

Ellers er jeg veldig musikalsk og kunstnerisk. Spiller instrumenter og synger, og tegner og maler og lager ting. Føler det er der talentene mine ligger.

Er også veldig flink til å skrive.

Vel, hva gjør man? Er det noen jenter/damer der ute som fikk aspegers i voksen alder? Hvordan var dere som barn? Hvordan fikk dere hjelp til slutt?

Anonym poster: 05bb73573bfa5e395d4e1d65b2cf7dff

[AnonymBruker]

Jeg fikk aspergerdiagnose som voksen. Som barn var jeg veldig rolig og stille, og gjorde lite ut av meg. Jeg er ikke akkurat oppegående fordi jeg lever på nav og har aldri fungert særlig bra i arbeidslivet. Men det finnes oppegående kvinner med asperger. F.eks. fikk forfatteren Gro Dahle diagnosen i voksen alder, og hun både forsørger seg selv, er gift og har barn. Her kan du høre et radioinnslag hvor Gro Dahle forteller om asperger. http://www.nrk.no/pr...emiet/1.6289556

Det finnes mange psykologer o.l. som ikke har greie på asperger men som utreder allikevel. Det er viktig å komme til en som har kunnskap om diagnosen. Selv om du fikk beskjed om at du ikke har asperger så er det ikke sikkert at det stemmer. Kanskje var du hos en person som ikke vet hva asperger er.

Generelt sett er habiliteringstjenesten flinkere på asperger enn psykiatrien. Men det også varierer fra sted til sted. Du bør melde deg inn på forumet på autismesiden. Der er det mange med egen diagnose, og kanskje noen der vet om en flink utreder i nærheten av hjemstedet ditt.

http://autismesiden.no/forum/

Anonym poster: c35fa60738ad9e2d8a2c32d022e6cbac

Anonym poster: c35fa60738ad9e2d8a2c32d022e6cbac

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar AB#2!

Hvordan oppegående er du ikke? Du er vel en ellers oppegående kvinne siden du kan formulere deg så bra?

Hvor fikk du hjelp?

Anonym poster: 05bb73573bfa5e395d4e1d65b2cf7dff

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar AB#2!

Hvordan oppegående er du ikke? Du er vel en ellers oppegående kvinne siden du kan formulere deg så bra?

Hvor fikk du hjelp?

Anonym poster: 05bb73573bfa5e395d4e1d65b2cf7dff

Det er bare på jobb-området at jeg ikke er oppegående. Bortsett fra at jeg ikke er i arbeid så klarer jeg meg bra. Jeg tror at jeg virker normal, litt stille og forsiktig bare. Jeg bor for meg selv og klarer meg fint.

Jeg tok selv kontakt med lege som 20-åring for å få vite hvorfor jeg er som jeg er. Jeg har alltid vært litt annerledes føler jeg. Men kom inn i psykiatrien og fikk diagnose etter diagnose som ikke stemte. Alt fra personlighetsforstyrrelser og bipolar lidelse til schizofreni. Først mange år senere kom jeg over en artikkel om asperger på internett og kjente meg igjen.

Da ba jeg fastlegen om å få en utredning for asperger. Han sendte henvisning til DPS, men de som jobbet på DPS kjente ikke til aspergerdiagnosen og avviste den umiddelbart. Etter litt brevveksling frem og tilbake mellom fastlege og DPS kom jeg til slutt til en psykolog som innrømmet at hun kunne lite om asperger. Men hun ba om hjelp fra en barnepsykiater som kunne asperger, og da fikk jeg en grundig utredning som endte med aspergerdiagnose.

Anonym poster: c35fa60738ad9e2d8a2c32d022e6cbac

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig spesielt for jenter å ikke bli riktig diagnostisert. Det er viktig å bli utredet hos noen som har kunnskap om diagnosen hos jenter.

En diagnose kan være veldig nyttig selv om det ikke finnes en kur eller behandling. Den kan bidra til økt selvforståelse. Du kan møte likesinnede. Jeg går i en støttegruppe for aspergere, og har fått god hjelp der og venner etter mange år som venneløs. Du kan bli møtt på en riktigere måte av mennesker som skal hjelpe deg, hvis du har behov for hjelp i det daglige. Nav skal i teorien kunne hjelpe deg til å finne arbeid som er tilpasset dine utfordringer, og det er lettere med en riktig diagnose.

Anonym poster: c35fa60738ad9e2d8a2c32d022e6cbac

Anonym poster: c35fa60738ad9e2d8a2c32d022e6cbac

[AnonymBruker]

Støtter alt som hittil er sagt, bortsett fra tipset om autismesiden. Forumet er dessverre gått i hundene.

Anonym poster: f73b784ede9bcb8bf930fd2dec4637f3

[Norbertine]

Tråden er ryddet for personangrep og avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod

[AnonymBruker]

Jeg fikk aspergerdiagnose som voksen. Som barn var jeg veldig rolig og stille, og gjorde lite ut av meg. Jeg er ikke akkurat oppegående fordi jeg lever på nav og har aldri fungert særlig bra i arbeidslivet. Men det finnes oppegående kvinner med asperger. F.eks. fikk forfatteren Gro Dahle diagnosen i voksen alder, og hun både forsørger seg selv, er gift og har barn. Her kan du høre et radioinnslag hvor Gro Dahle forteller om asperger. http://www.nrk.no/pr...emiet/1.6289556

Det finnes mange psykologer o.l. som ikke har greie på asperger men som utreder allikevel. Det er viktig å komme til en som har kunnskap om diagnosen. Selv om du fikk beskjed om at du ikke har asperger så er det ikke sikkert at det stemmer. Kanskje var du hos en person som ikke vet hva asperger er.

Generelt sett er habiliteringstjenesten flinkere på asperger enn psykiatrien. Men det også varierer fra sted til sted. Du bør melde deg inn på forumet på autismesiden. Der er det mange med egen diagnose, og kanskje noen der vet om en flink utreder i nærheten av hjemstedet ditt.

http://autismesiden.no/forum/

Anonym poster: c35fa60738ad9e2d8a2c32d022e6cbac

Anonym poster: c35fa60738ad9e2d8a2c32d022e6cbac

Hva er forresten habiliteringstjenesten?

Anonymous poster hash: 05bb7...dff

[AnonymBruker]

Støtter alt som hittil er sagt, bortsett fra tipset om autismesiden. Forumet er dessverre gått i hundene.

Anonym poster: f73b784ede9bcb8bf930fd2dec4637f3

Hva mener du med det?

Anonymous poster hash: 05bb7...dff

[AnonymBruker]

Hva er forresten habiliteringstjenesten?

Anonymous poster hash: 05bb7...dff

Habiliteringstjenesten jobber stort sett med medfødte funksjonshemninger og har et litt annet fokus enn psykiatrien. Hvis du har asperger er det lettere å få en riktig diagnose hos habiliteringstjenesten.

Utdrag fra denne siden om habiliteringstjenesten: http://www.habilitering.no/?page_id=78

"Målgruppe

Personer som trenger spesialisert helsehjelp pga. medfødt eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser av kompleks og sammensatt karakter. I målgruppen er bl.a. utviklingshemming og ulik tilleggsproblematikk, autismespekterforstyrrelser og komplekse tilstander som medfører alvorlige og sammensatte funksjonsnedsettelser.

Oppgaver

Utredning, diagnostisering, behandling, råd og veiledning, kurs og pasientopplæring."

Habiliteringstjenesten er delt inn i barnehabilitering og voksenhabilitering. Her er en oversikt over hvor voksenhabiliteringen holder til: http://www.habilitering.no/?page_id=171 Men fastlegen vet hvor h*n skal sende henvisning hvis du ber om å bli henvist til habiliteringstjenesten.

Anonymous poster hash: c35fa...bac

[Gjest Summers]

Men får du en annen behandling om du får diagnosen aspergers? Trodde ikke det fantes noen kur og man bare behandlet de andre problemene dine, sosial angst, depresjoner, osv. Så da får du den samme hjelpen uansett?

Her høres jeg sikkert ut som en drittsekk, men det er ikke meningen, ønsker at TS får riktig behandling.

Endret 8. juni 2013 av Summers

[Pringle]

Men får du en annen behandling om du får diagnosen aspergers? Trodde ikke det fantes noen kur og man bare behandlet de andre problemene dine, sosial angst, depresjoner, osv. Så da får du den samme hjelpen uansett?

Her høres jeg sikkert ut som en drittsekk, men det er ikke meningen, ønsker at TS får riktig behandling.

Nei, det er et godt spørsmål! Asperger syndrom kan ikke "helbredes", men man kan få hjelp til å forstå seg selv og omverdenen bedre, samt lære teknikker for å håndtere stress og finne teknikker for å strukturere dagen/komplekse oppgaver. Mange med AS har også angst/depresjoner og annet ved siden av, og dette kan behandles. Men det må ofte en annen tilnærming til, enn om man ikke har AS. Å behandle en AS-pasients sosial angst-problematikk på "vanlig" måte fører ikke noe godt med seg, fordi det her ikke dreier seg om feks "irrasjonell frykt for å dumme seg ut", men årelang erfaring i å ikke beherske sosiale situasjoner og en reell opplevelse av å ikke "passe inn" sammen med andre. (Nei, jeg sier ikke at alle mennesker med AS er sosiale katastrofer.)

[AnonymBruker]

Er det ikke bra du ikke har asbergers? Hvem ønsker seg en utviklingsforstyrrelse? Hva handler det egentlig om? Du føler deg kanskje ikke forstått og møtt av de som utreder deg? Hva med å bytte behandler? Eventuelt få en "second opinion" hos en annen spesialist?

Skjønner følelsen av å ikke bli forstått, og jeg byttet behandler til jeg fant en jeg hadde kjemi med. Og diagnoser er ofte ulike fra behandler til behandler. Noen ser ting fra en faglig side, noen jobber på en annen måte. Man kan jo også ha flere diagnoser.

Anonymous poster hash: 2a7d5...cd9

[AnonymBruker]

Og om du føler du ikke har behov for støttekontakt, så kan man takke neitil det. Skjønner deg godt. Noen dps bare setter inn tiltak for å "gjøre noe", uten at de sjekker om det egentlig er behov...

Anonymous poster hash: 2a7d5...cd9

[AnonymBruker]

Jeg dytter denne, jeg da jeg fortsatt sliter ... jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ting går ikke så bra. Jeg går til psykiater nå, og lurer på å ta opp igjen dette med aspergers.

Jeg skulle ønske noen der ute, som kan dette med aspergers, kunne fortelle litt.

Idag har det vært en slitsom dag. Det har vært så slitsomt at jeg holdt på å bryte sammen på t-banen hjem flere ganger. Jeg måtte hele tide holde igjen gråten. Jeg er så sliten, men endelig har jeg kommet meg hjem og ligger i sengen min og slapper av og henter meg inn igjen...

Det er vondt å være alene om dette og å føle at man ikke møter noe støtte eller forståelse rundt seg. Aner ikke hva som er galt med meg, jeg ...

Anonymous poster hash: 05bb7...dff

[AnonymBruker]

Jeg er enig med AB 13 over her. Hvorfor er det så viktig å få en asperger diagnose, egentlig? Er det ikke bedre å heller slippe å ha denne merkelappen på seg? Diagnoser som unnvikende pf og ADD har mange likhetstrekk med asperger, men kan være plagsomme nok for denn som har dem. Jeg forstår ikke helt denne higenen etter å få diverse diagnoser trædd nedover seg hele tiden. Desto færre diagnoser man har, desto bedre, tenker jeg.

Jeg lurer på om det ligger et behov for å få bekreftelse og bli sett, som er det som ligger bak et slikt ønske.Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jeg ser heller ikke helt nytten i å få en slik diagnose i voksen alder.

Det er lett, og tildels forståelig å føle seg oversett når en behandler ikke ønsker å sette en diagnose som du føler deg så overbevist om at du har. Men man må anta at behandleren har observert ting ved deg som ikke stemmer helt overens med diagnosen asperger, og at du passer bedre innunder ADD og unnvikende pf. Hvorfor kan du ikke slå deg til ro med det, og heller være glad for å slippe å være en asperger?

Anonymous poster hash: cf873...8f7

[AnonymBruker]

Jeg er enig med AB 13 over her. Hvorfor er det så viktig å få en asperger diagnose, egentlig? Er det ikke bedre å heller slippe å ha denne merkelappen på seg? Diagnoser som unnvikende pf og ADD har mange likhetstrekk med asperger, men kan være plagsomme nok for denn som har dem. Jeg forstår ikke helt denne higenen etter å få diverse diagnoser trædd nedover seg hele tiden. Desto færre diagnoser man har, desto bedre, tenker jeg.

Jeg lurer på om det ligger et behov for å få bekreftelse og bli sett, som er det som ligger bak et slikt ønske.Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jeg ser heller ikke helt nytten i å få en slik diagnose i voksen alder.

Det er lett, og tildels forståelig å føle seg oversett når en behandler ikke ønsker å sette en diagnose som du føler deg så overbevist om at du har. Men man må anta at behandleren har observert ting ved deg som ikke stemmer helt overens med diagnosen asperger, og at du passer bedre innunder ADD og unnvikende pf. Hvorfor kan du ikke slå deg til ro med det, og heller være glad for å slippe å være en asperger?

Anonymous poster hash: cf873...8f7

Fordi jeg sliter veldig, og om jeg isåfall har aspergers vil jeg få rettigheter som gjør livet enklere for meg. Jeg ser ut som en normal ung dame, men inni meg er ikke ting normalt.

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal leve et normalt liv. Alle andre får det til, men jeg har slitt med det i mange år og bor hjemme nå.

Anonymous poster hash: 05bb7...dff

[AnonymBruker]

Jeg er enig med AB 13 over her. Hvorfor er det så viktig å få en asperger diagnose, egentlig? Er det ikke bedre å heller slippe å ha denne merkelappen på seg? Diagnoser som unnvikende pf og ADD har mange likhetstrekk med asperger, men kan være plagsomme nok for denn som har dem. Jeg forstår ikke helt denne higenen etter å få diverse diagnoser trædd nedover seg hele tiden. Desto færre diagnoser man har, desto bedre, tenker jeg.

Jeg lurer på om det ligger et behov for å få bekreftelse og bli sett, som er det som ligger bak et slikt ønske.Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men jeg ser heller ikke helt nytten i å få en slik diagnose i voksen alder.

Det er lett, og tildels forståelig å føle seg oversett når en behandler ikke ønsker å sette en diagnose som du føler deg så overbevist om at du har. Men man må anta at behandleren har observert ting ved deg som ikke stemmer helt overens med diagnosen asperger, og at du passer bedre innunder ADD og unnvikende pf. Hvorfor kan du ikke slå deg til ro med det, og heller være glad for å slippe å være en asperger?

Anonymous poster hash: cf873...8f7

Det er viktig å få riktige diagnoser av tre grunner:

1. For å få riktig helsehjelp som kan bidra til økt livskvalitet.

2. Skulle det bli aktuelt med uføretrygd må man ha medisinsk dokumentasjon. Det holder ikke med et uspesifisert sykdomsbilde.

3. For å bli forstått av omverdenen. Om du bare ante hvor mange fordommer man møter som syk, og hvor mye man må forsvare seg. Tro det eller ei, men slike ting gjør alt enda verre.

Anonymous poster hash: 19395...05c

[AnonymBruker]

Fordi jeg sliter veldig, og om jeg isåfall har aspergers vil jeg få rettigheter som gjør livet enklere for meg. Jeg ser ut som en normal ung dame, men inni meg er ikke ting normalt.

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal leve et normalt liv. Alle andre får det til, men jeg har slitt med det i mange år og bor hjemme nå.

Anonymous poster hash: 05bb7...dff

Jeg tviler ikke på at du sliter. Men ville du slite mindre om du fikk en annen diagnose? Problemene du har, vil likevel være der. Det er lett å kjenne seg igjen i diverse diagnoser når man leser om dem på nettet, men det er ikke sikkert man fyller alle kriterier, selv om man mener det selv. En psykolog kan se ting fra utsiden, og derfor se trekk (eller manglende trekk) hos deg som ikke stemmer overens med asperger. Som sagt, ADD og unnvikende pf har en del likhetstrekk med asperger, så det er kanskje ikke så rart om du kjenner igjen mye. De diagnosene du har, fører også til mange personlige problemer, i likhet med asperger. Lurer jo på hvorfor det er så "om å gjøre" å ha asperger...

Anonymous poster hash: cf873...8f7

[AnonymBruker]

Jeg tviler ikke på at du sliter. Men ville du slite mindre om du fikk en annen diagnose? Problemene du har, vil likevel være der. Det er lett å kjenne seg igjen i diverse diagnoser når man leser om dem på nettet, men det er ikke sikkert man fyller alle kriterier, selv om man mener det selv. En psykolog kan se ting fra utsiden, og derfor se trekk (eller manglende trekk) hos deg som ikke stemmer overens med asperger. Som sagt, ADD og unnvikende pf har en del likhetstrekk med asperger, så det er kanskje ikke så rart om du kjenner igjen mye. De diagnosene du har, fører også til mange personlige problemer, i likhet med asperger. Lurer jo på hvorfor det er så "om å gjøre" å ha asperger...

Anonymous poster hash: cf873...8f7

Det er ikke om å gjøre å ha aspergers, men om jeg så har aspergers så forklarer det veldig godt hvorfor jeg er som jeg er. Jeg sliter veldig med å leve normalt, og jeg har falt helt utenfor samfunnet. Om det viser seg at jeg ikke har aspergers, ja, da aner jeg virkelig ikke hva som er galt. Da blir jeg vel gående på sosialen og slite, for jeg sliter. Jeg fungere jo ikke sosialt, og jeg fungerer ikke i jobb pga det sosiale problemene mine.

Anonymous poster hash: 05bb7...dff