Ustabilt blir det uansett ..

[Gjest anonymios]

Trenger hjelp til å se ting fra andre sider, og finne ut hva jeg skal gjøre. Jeg har dessverre ingen venninner å prate med, så da må jeg ty til dere på forumet.

Er samboer med felles barn, snart 3,5 år sammen nå. Hele tiden har han gått bak ryggen på meg, ljugd om noe han har sagt han ikke har gjort. Jeg har spurt han gjentatte ganger, og han har sagt han ikke har gjort det. Men likevel har han gjort det, og blitt sint på meg når jeg har spurt ham. Jeg føler meg lurt og brukt, og jeg vurderer å gå fra ham. Det må sies at han har vært utro mot meg (ligget med eksen sin) og har hele tiden ljugd til meg om hvor han er, har vært, hvem han har truffet og slikt. Kommer aldri hjem til da han sier han skal komme hjem .. Jeg synes det blir ustabilt og uforutsigbart.

Vi har en sønn sammen på 2 år, samboeren min eier huset vi bor i, og i grunn alt vi eier. Bilene, møblene .. alt. Han har utdanning og fast arbeid, jeg er under utdanning uten arbeid. Jeg har ingenting, bare sønnen vår.

I går fant jeg ut at han har gått bak ryggen på meg i tre år, som sagt, hva det er er vel ikke viktig, dere trenger ikke å vite annet enn at han har brutt tilliten min, mistet all min respekt, og jeg kommer aldri til å stole på ham igjen.

Jeg vet at om jeg blir hos ham så kommer jeg ikke til å greie å være 'kjæreste', jeg kommer ikke til å greie å stole på ham, og jeg er redd jeg kommer til å føle jeg må "passe på ham" hele tiden. At jeg ikke tørr å være hjemmefra når han er hjemme, eller dra bort til slekten og familien i helger og slikt.

Jeg vet at om jeg drar, så står jeg på bar grunn, uten økonomi, trygghet eller stabilitet for meg og sønnen min. Jeg er skilsmissebarn selv, og vet hvor fælt det er. Det er ikke noe jeg vil for ham.

Så jeg står helt fast. Kanskje jeg trenger noen andres meninger og synspunkter, for å kunne velge rett.

[Gjest anonym]

Trenger hjelp til å se ting fra andre sider, og finne ut hva jeg skal gjøre. Jeg har dessverre ingen venninner å prate med, så da må jeg ty til dere på forumet.

Er samboer med felles barn, snart 3,5 år sammen nå. Hele tiden har han gått bak ryggen på meg, ljugd om noe han har sagt han ikke har gjort. Jeg har spurt han gjentatte ganger, og han har sagt han ikke har gjort det. Men likevel har han gjort det, og blitt sint på meg når jeg har spurt ham. Jeg føler meg lurt og brukt, og jeg vurderer å gå fra ham. Det må sies at han har vært utro mot meg (ligget med eksen sin) og har hele tiden ljugd til meg om hvor han er, har vært, hvem han har truffet og slikt. Kommer aldri hjem til da han sier han skal komme hjem .. Jeg synes det blir ustabilt og uforutsigbart.

Vi har en sønn sammen på 2 år, samboeren min eier huset vi bor i, og i grunn alt vi eier. Bilene, møblene .. alt. Han har utdanning og fast arbeid, jeg er under utdanning uten arbeid. Jeg har ingenting, bare sønnen vår.

I går fant jeg ut at han har gått bak ryggen på meg i tre år, som sagt, hva det er er vel ikke viktig, dere trenger ikke å vite annet enn at han har brutt tilliten min, mistet all min respekt, og jeg kommer aldri til å stole på ham igjen.

Jeg vet at om jeg blir hos ham så kommer jeg ikke til å greie å være 'kjæreste', jeg kommer ikke til å greie å stole på ham, og jeg er redd jeg kommer til å føle jeg må "passe på ham" hele tiden. At jeg ikke tørr å være hjemmefra når han er hjemme, eller dra bort til slekten og familien i helger og slikt.

Jeg vet at om jeg drar, så står jeg på bar grunn, uten økonomi, trygghet eller stabilitet for meg og sønnen min. Jeg er skilsmissebarn selv, og vet hvor fælt det er. Det er ikke noe jeg vil for ham.

Så jeg står helt fast. Kanskje jeg trenger noen andres meninger og synspunkter, for å kunne velge rett.

Kjære deg,

han hørers virkelig ikke bra ut. Har han vært sånn mot deg hele tiden? Vet du om han er oppriktig glad i deg, eller om han bare er en egoist? Har dere et turbulent forhold, eller føler du at du skulle sagt mye mer ifra? Har du godtatt for mye, og ser det hele bildet bedre nå? Føler du at han ikke klarer å holde seg på matta fordi han hele tiden trenger bekreftelse ifra andre, er konstant rastløs, at ting skal skje, at han er usikker på seg selv? Driver han med dop? Eller kan det og være han søker andre fordi dere har et dårlig forhold uten kjærlighet? Unasett ingen god grunn, man jobber med et forhold FØR man holder på med andre!

Utifra det du beskriver forstår jeg godt at du er frustrert. Hva med å prøve parterapi sammen? Dere har en sønn, bare prøve noe før dere gir dere? Kanskje han vil kunne se seg selv utenfra når han får en tredjepart utenfor til å stille sprøsmål til hans handlinger? Kanskje det vil kunne gi han mer selvinnsikt? Kanskje det vi gjøre han mer bevisst? Han burde og gå til psykolog alene en periode, han må gjøre NOE or å vise at han tar deg og det han har gjort mot deg på alvor. Hvis han derimot ikke vise noen anger eller villig til å jobbe med seg selv, må du komme deg unna denne mannen! Det vil være bedre for deg å være alene med sønnen din, enn å la han vokse opp med en far som gir blaffen i deg og dine følelser , ja ikke respekterer deg...Du må ta vare på deg selv ts! Få tilbake selvrespekten din, bygge deg selv opp igjen.

og når det gjelder det praktiske, sånne ting vil ordne seg etterhvert, tro meg! Du slriver at du er under utdanning, bra! Du har sikkert krav på støtteordninger når du er alene med barn. Mye bedre å bo på en hybel, liten leilighet en periode , enn å bo med en fyr som behandler deg dårlig! Men som sagt, hvis han viser at han VIL gjøre noe, er det først verdt et forsøk.