AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #1 Skrevet 5. juni 2013 Nå, som livet durer og smeller som mest, så savner jeg eks-samboeren min. Jeg hater å ikke ha noen å lene meg til når det kommer til tunge ting som dette, absolutt ingen å snakke med. Hodet mitt banker, for det er så mange tanker som vil ut. Jeg trenger hans synspunkter, og hans gode armer. Men det går jo selvfølgelig ikke. Forholdet vårt er lagt på is, mildt sagt. Vi har ikke snakket på måneder, og det smerter i stunder som dette. Jeg har bare lyst til å ringe han, men jeg vet han ikke kommer til å svare. Det ville ikk jeg heller gjort...... En liten utblåsning bare. Anonym poster: b6fd9b942c83776c8f18aa6bfba593ea
Gjest kimhan92 Skrevet 5. juni 2013 #2 Skrevet 5. juni 2013 Nå, som livet durer og smeller som mest, så savner jeg eks-samboeren min. Jeg hater å ikke ha noen å lene meg til når det kommer til tunge ting som dette, absolutt ingen å snakke med. Hodet mitt banker, for det er så mange tanker som vil ut. Jeg trenger hans synspunkter, og hans gode armer. Men det går jo selvfølgelig ikke. Forholdet vårt er lagt på is, mildt sagt. Vi har ikke snakket på måneder, og det smerter i stunder som dette. Jeg har bare lyst til å ringe han, men jeg vet han ikke kommer til å svare. Det ville ikk jeg heller gjort...... En liten utblåsning bare. Anonym poster: b6fd9b942c83776c8f18aa6bfba593ea bor du i Vestfold så kunne du lent deg inntil meg , gutt 20
Gjest Svampebob1 Skrevet 6. juni 2013 #3 Skrevet 6. juni 2013 Nå, som livet durer og smeller som mest, så savner jeg eks-samboeren min. Jeg hater å ikke ha noen å lene meg til når det kommer til tunge ting som dette, absolutt ingen å snakke med. Hodet mitt banker, for det er så mange tanker som vil ut. Jeg trenger hans synspunkter, og hans gode armer. Men det går jo selvfølgelig ikke. Forholdet vårt er lagt på is, mildt sagt. Vi har ikke snakket på måneder, og det smerter i stunder som dette. Jeg har bare lyst til å ringe han, men jeg vet han ikke kommer til å svare. Det ville ikk jeg heller gjort...... En liten utblåsning bare. Anonym poster: b6fd9b942c83776c8f18aa6bfba593ea Kjenner til problemet.. Du venner deg til det etterhvert. Beste rådet jeg kan gi deg er at du slipper nær familie og gode venner enda nærmere deg. Det hjalp for min del :-)
Sophie-Ann Skrevet 6. juni 2013 #4 Skrevet 6. juni 2013 Jeg forstår så godt hvordan du har det, og jeg kan love deg at det blir bedre! Du blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Gjør som Svambebob1 sier, snakk med venner og familie. Dette fikser du!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå