Barn fullstendig uten oppdragelse

[Gjest irritert i dag]

Har vært på orkesterøvelse for første gang med sønnen min i dag. Han spiller cello, og det begynte nå en gruppe nye elever i orkesteret.

Siden det var første gangen var foreldrene med, og satt og hørte på.

Den ene gutten som var der hørte absolutt ikke etter på noe av det dirigenten sa. Han maste, spilte når de skulle være stille, spilte andre ting enn det de ble bedt om osv. Moren satt rett bak og så alt, men hun bare lo av han.

Jeg holdt på å eksplodere. Er det virkelig foreldre som ikke forstår at når barna deres oppfører seg slik ødelegger de for alle de andre?

Forstår hun ikke at det var hennes sønns skyld at de ikke kom gjennom det de skulle lære i dag?

Jeg syntes dirigenten håndterte han på en ok måte, hun irettesatte han mildt når det ble for ille, og prøvde å skryte masse av de andre som oppførte seg som de skulle.

Vet selv at det ikke er lett å irettesette andres barn når foreldrene, og ikke minst andre foreldre er til stede, kritikken min går ikke til henne, men til denne tafatte moren.

Jeg forstår at det kan være denne gutten lider av en eller annen diagnose (selv om det ikke var noe som tilsa det), jeg kan forstå om moren er alene og er sliten av å kjefte (selv om det også bare er synsing), men hvorfor i alle dager må han få lov til å sitte og ødelegge for alle de andre? Kan han ikke gå på en selvstendig ativitet der han bare ødelegger for seg selv? Hvorfor er det blitt slik at de som ikke kan oppføre seg skal inkluderes så mye at det alltid går på bekostning av de som har lyst å lære og gjøre som de får beskjed om.

Hvorfor er det ikke lov å si at "du kan desverre ikke være her når du ødelegger for alle de andre".

Provoserer sikkert noen nå, men kjenner jeg er så utrolig lei av drittunger uten oppdragelse.

[AnonymBruker]

Godt mulig at hun ønsket å ta det opp med han etterpå når de er på tomannshånd.

Anonym poster: 1c350aa792dbffa72b116ad72d3b37cd

[Bolla*]

Godt mulig at hun ønsket å ta det opp med han etterpå når de er på tomannshånd.

Anonym poster: 1c350aa792dbffa72b116ad72d3b37cd

Mye mulig det, men var det da så "lurt" å le av ham når han satt å tullet? Da kan det jo virke som at mor godkjenner det hele..?

[skruf]

Hvis mitt barn hadde oppført seg sånn så hadde jeg ikke ventet på å snakke med han om det til vi kom hjem og ble på tomannshånd. Når et barn oppfører seg sånn så ødelegger det for alle andre, og det hadde jeg ikke tolerert.

Jeg ville ha bedt han roe seg, hvis ikke så hadde vi dratt hjem.

[Silfen]

Man fjerner problemer. Også barn. Selv barn med diverse diagnoser har evnen til å forstå like mye som alle andre.

[funfacts]

Kan han ikke gå på en selvstendig ativitet der han bare ødelegger for seg selv? Hvorfor er det blitt slik at de som ikke kan oppføre seg skal inkluderes så mye at det alltid går på bekostning av de som har lyst å lære og gjøre som de får beskjed om.
Hvorfor er det ikke lov å si at "du kan desverre ikke være her når du ødelegger for alle de andre".

Provoserer sikkert noen nå, men kjenner jeg er så utrolig lei av drittunger uten oppdragelse.

Hvorfor skal barnet lide av at moren/faren ikke klarer å oppdra barnet? Det er aldri ett barns feil for at h*n oppfører seg sånn, derimot snakke med foreldre for å få en endring kan jeg forstå.

[AnonymBruker]

Jeg ser pornget ditt, men har du barn selv så skjønner du at de bare kan styres til en viss grad.... Det er små mennesker, med egen vilje... Noen gjør mer ut av seg enn andre sånn er det jo hos voksne og..

Tar ikke noen i forsvar, selvfølgelig finnes det nok mange barn med dårlig oppfølging eller oppdragelse fra foreldrene...

Men ver litt forsiktig, jeg har nemelig selv en bror som tilsynelatende ser frisk ut,men som har den kraftigste formen for adhd, lese og skrivevansker... Dettte har til tider vert veldig tungt for mine foreldre, han har tatt opp hele hverdagen deres, med foreldremøter, møter med bup, barnevern, skolesjef osv.... Hverken medisin eller spesialpedagoger har hatt noen bra effekt.

Om ikke dette har vert vanskelig nok i seg selv, så har det vert veldig mange foreldre til barn på han alder som har baksnakket mine foreldre... Ikke latt barna leke med han, og vertfall ikke latt de komme på besøk til oss siden foreldrene mine ikke klarer å oppdra ungen sin osv.. Det kan legges ved at jeg og min søster alltid har vert rolige, høflige og relativt skoeflinke barn..

Med dette i bagasjen, tenker jeg meg alltid to ganger før jeg dømmer andre. Ting er ikke helt a4, det kan vere mye man ikke vet!

Anonymous poster hash: 38321...0ad

[Teriyaki]

Ja det kan være mye man ikke vet. Likevel mener jeg at i en slik situasjon burde moren gitt gutten en advarsel om at "nå ødelegger han for alle de andre. Hvis han ikke roer seg og hører etter, så pakker vi sammen og drar hjem". Hører ikke gutten etter to advarsler, så er det bare å følge opp konsekvensen. Så får man håper ungen har lært til neste gang.

[Mafalda]

Jeg forstår at det kan være denne gutten lider av en eller annen diagnose (selv om det ikke var noe som tilsa det), jeg kan forstå om moren er alene og er sliten av å kjefte (selv om det også bare er synsing), men hvorfor i alle dager må han få lov til å sitte og ødelegge for alle de andre? Kan han ikke gå på en selvstendig ativitet der han bare ødelegger for seg selv?

Han trenger da ikke bytte aktivitet hvis bare moren får ut finger'n og tydelig forklarer hva som er lov og ikke. Det kan godt være at det bare trengs en eneste gang med en skikkelig konsekvens, og så sitter lærdommen. Derfor er det utrolig synd hvis foreldre blir så unnvikende at det gang på gang blir en kamp om helt grunnleggende oppførsel, det er bare barnet selv det går utover.

Jeg har selv tatt en unge under armen og bare gått, ved et par anledninger. Da får de tydelig demonstrert at sånn-og-sånn gjør vi ikke, så er den saken klargjort. Men jeg har sett bra mange som diller og daller gang på gang. "Nei, en gang til Lasse, så går vi! Hører du, vi går? Eller vil du være med? Ja, skal vi gå eller ikke?" Da er det ikke rart at barna blir forvirret.

Noen barn er vanskeligere enn andre, og det kan være ting vi ikke vet om her (selv om jeg som mor neppe ville valgt akkurat cello og orkester til en gutt som for eksempel slet med konsentrasjonsvansker...). Og det kan hende moren og gutten snakker sammen hjemme før neste øvelse. Men dersom dette blir et vedvarende problem, synes jeg faktisk det er lov å ta det opp. Det er ikke greit at 30 barn ikke får brukt øvelsen som de skal, fordi en ødelegger. Og det vil jeg tro det er relativt stor enighet om.