Noen som har erfaring med hund med hypertilknytning/ hund som er redd for å være alene hjemme?

[absinthia]

Jeg vil gjerne høre hva dere gjorde for at deres hund skulle bli bedre av dette.

Hunden vår er verdens beste, men han har hele tiden vært engstelig for at vi skal gå fra ham og kan derfor foreløpig ikke være alene hjemme. Vi hadde jobbet med dette og en gang var han faktisk alene hjemme i 4 timer uten at han hadde ødelagt noe slags inventar, men dette ble det brått slutt på da jeg en gang gikk ned til veien, for å ta drosje, i steden for å gjøre som jeg pleier ; - hoppe inn i bilen og kjøre avgårde.

Tror dette ble et problem da vi flyttet da han var hvalp, men han var hele tiden urolig når jeg var ute av huset selv om mannen var hjemme, med en gang vi fikk ham.

Han blir halvgal av glede når jeg kommer hjem og ekstremt kontaktsøkende. Dette var bedre en periode da jeg bare jobbet 4 timer om dagen enn da jeg jobbet 7,5

Han har også lett for å knytte seg til andre mennesker enn oss som han bor i hus med, når de tilbringer litt tid med ham - svigerfar blir møtt med jodling, det blir også datter, svigersønn, bestefaren til mannen min, eldste sønn og min datters venninne.

Når jeg er borte og mannen er hjemme er han nå ganske rolig og vokter ikke så mye på det som skjer utenfor, når jeg, barna og hunden er hjemme alene uten mann, varsler han på nesten alle lyder som er utenom normalen.

Han er mer urolig om jeg går ut av døra enn om mannen gjør det og om jeg kommer hjem fra jobb og gjør småting utenfor huset, løper han opp og ned trapper, stikker snuten ut av åpne vindu og pistrer. Går jeg utenfor huset etter å ha vært inne, går det mye bedre. Når minstemann sover og det bare er vi som er hjemme, kan jeg godt gå ut i hagen en liten stund uten at det byr på noe særlig problem.

Lurer på om noe av dette kommer av at det var jeg som hilste på ham først da vi fikk ham som liten valp og holdt ham hele veien hjem - han var fryktelig tillitsfull og skjønte liksom at det var hos meg han skulle være. De påfølgende dagene var han mer glad når han så meg enn de andre familiemedlemmene.

De som måtte ha en del kritikk å komme med, så er vi jo klar over at vi burde ha tatt opp jobbingen med dette tidligere, men i mellomtiden har vi flyttet til et nytt hus der vi fant ut at det var greit at han slo seg til ro, før vi begynte med så mye nytt og oppi det hele fikk vi baby ( som han selvfølgelig også elsker høyt). I begynnelsen stilte han seg mellom besøkende og meg og babyen, når de kom for å se det nye unikumet. Ikke noe negativ oppførsel mot de som kom, men det virket som om han sto der for å verne oss litt, samtidig som han var vennlig innstilt mot de som kom.

Foreløpig trener vi på å ignorere ham når vi kommer hjem/ inn frem til han blir rolig og at vi ikke responderer hele tiden når han vil ha kontakt, for å gi ham rom til å bli litt mer selvstendig.

Dette ble mye .. Hunden er forøvrig blanding mellom Grand Danois og Pyreneerhund, så det er ingen smågutt når han setter i gang for å komme seg ut av en låst dør. Han har ødelagt en dør og dørkarm totalt bare med å klore, hoppe, bite og dytte en gang og bur er uaktuelt . Nå skal mannen begynne å få litt mer jobb på dagtid og hundevakten ( min datter) kan ikke stille opp for evig og alltid, så vi må gjøre en kjempejobb frem til August/ september, så han slipper å sitte i bilen utenfor jobben min i vinter. - i bil er han forresten mye roligere.

Nå slutter jeg for ikke å kjede folk ihjel.

[absinthia]

Hm... Ingen altså?

[Mnaari]

Jeg har en hund som er veldig knyttet til meg. Eller ikke bare meg, den han er hos er mer riktig. For når jeg har noen til å passe ham så bryr han seg ikke så mye når jeg drar. Han er rett og slett veldig uselvstendig. Han har vært alene hjemme før, men da sammen med en annen hund. Og nå som han har blitt alenehund så har vi måttet starte fra begynnelsen av.

Det jeg har gjort er følgende:

* Begynt å ignorere hunden når han rusler etter meg når vi er hjemme. Sørger for å påkalle meg oppmerksomheten hans når han skal følge med. Ellers bare overser jeg ham når han rusler etter meg. Og dette har hjulpet mye. Nå kan han ligge på plassen sin i sofaen mens jeg rusler rundt i huset.

* Tatt ham ut av senga mi. Før så sov han sammen med meg hver natt. For å gjøre ham mer selvstendig så har han nå tilgang på kjøkken og stue på natta. Jeg har ei grind ut mot soveromsgangen og soveromsdøra oppe så han har fortsatt kontakt. Målet er å lukke døra etterhvert.

* Gått masse inn og ut av rom i leiligheta og lukka dører etter meg. Slik at han bli vant med at jeg forsvinner, men at jeg alltid kommer tilbake igjen.

* Startet hjemme alene treninga på nytt; på med klær, ut av døra, låse, vente et sekund eller to og så inn igjen. For så å øke tida etterhvert. Problemet her er ikke at han ødelegger noe eller uler eller piper. Men han går til døra og venter på meg. Så nå har jeg det som mål og komme inn igjen før han reiser seg fra plassen sin for å gå og vente. Så forstår han kanskje at jeg kommer hjem selv om han ikke står foran døra.

* Overser ham når jeg kommer hjem. Min var også veldig ivrig med hilsing da. Nå går det bedre, det skjer jo aldri noe spennende når jeg kommer hjem allikevel.

* Jeg har lest endel og leser fortsatt, har nettopp kjøpt et hefte som heter *I'll be home soon' og håper på å plukke opp noen triks der.

Tror det viktige er å være tålmodig og ta museskritt, ikke la hunden feile.

[absinthia]

Takk for svar! Det er lærerikt å høre om hvordan andre jobber med saken.

[AnonymBruker]

Ser du har fått råd her, med gradvis trening ved å gå ut døra osv. Så kommenterer ikke mer om det.

Høres ut som en utrolig trivelig hund, da, som er veldig glad i deg/dere Det å gå i mellom er et dempende signal. Hunden min gjør det med meg og andre hunder. De gjør det visst for å hindre konflikter mellom oss og de andre.

Vet ikke om det å overse hunden vil gjøre separasjonsangsten noe mindre, det man gjør er egentlig å gjøre tilknytningen mellom hund og eier svakere, selv liker jeg ikke den tankegangen. Overser aldri min hund, men snut meg om den hopper (så den hopper aldri mer). Men å fullstendig overse er nok veldig vondt for hunden. Skjønner det atferdspsykologiske argumentet, dersom hilsingen er helt ute av kontroll,mda venter man til den har alle fire bena på gulvet og har roet seg litt, før man hilser,

Det å øve på å være gradvis lenger borte av gangen er nok veien å gå. Man kan også ta kontakt med en hundeskole for tips.

Anonymous poster hash: b50d6...5b4

[absinthia]

Ser du har fått råd her, med gradvis trening ved å gå ut døra osv. Så kommenterer ikke mer om det.

Høres ut som en utrolig trivelig hund, da, som er veldig glad i deg/dere Det å gå i mellom er et dempende signal. Hunden min gjør det med meg og andre hunder. De gjør det visst for å hindre konflikter mellom oss og de andre.

Vet ikke om det å overse hunden vil gjøre separasjonsangsten noe mindre, det man gjør er egentlig å gjøre tilknytningen mellom hund og eier svakere, selv liker jeg ikke den tankegangen. Overser aldri min hund, men snut meg om den hopper (så den hopper aldri mer). Men å fullstendig overse er nok veldig vondt for hunden. Skjønner det atferdspsykologiske argumentet, dersom hilsingen er helt ute av kontroll,mda venter man til den har alle fire bena på gulvet og har roet seg litt, før man hilser,

Det å øve på å være gradvis lenger borte av gangen er nok veien å gå. Man kan også ta kontakt med en hundeskole for tips. Anonymous poster hash: b50d6...5b4

Takk skal du ha! Vi overser bare hunden til han har fått roet seg ned et par hakk og f.eks går og legger seg, tasser for å finne på noe annet, eller går og spiser litt. Da tar vi kontakt med ham og om det er en stund siden han har vært ute, tar vi ham med en tur ut eller noe annet og så er det kosetid. Han har allerede blitt litt roligere når han hilser, så nå er det bare å instruere resten av slekta til å gjøre det samme.

Har en plan om å begynne med litt mer hodetrening igjen, fordi jeg tror at det kan være et stort pluss om han får litt mer å jobbe med, vi var flinke før til å trene forskjellige triks, neseleker og lignende, men det ble betraktelig mindre av det når minstemann kom i hus. Heldigvis er dette ikke en veldig aktivitetskrevende hund, han er såre fornøyd med en times tur om dagen og noen skikkelige spurter opp og ned jordet for å strekke litt på bena. Yndlingshobbyen er å henge i hagen med hele familien samlet, men når det blir litt for lang tid i varmen, går han iblant inn og legger seg i gangen, selv om det ikke er utsikt til oss der, så helt livredd for ikke å ha fullstendig kontroll på oss er han jo ikke. ( Det samme skjer forresten om noen nevner ordet bad eller bade )

[AnonymBruker]

Takk skal du ha! Vi overser bare hunden til han har fått roet seg ned et par hakk og f.eks går og legger seg, tasser for å finne på noe annet, eller går og spiser litt. Da tar vi kontakt med ham og om det er en stund siden han har vært ute, tar vi ham med en tur ut eller noe annet og så er det kosetid. Han har allerede blitt litt roligere når han hilser, så nå er det bare å instruere resten av slekta til å gjøre det samme.

Har en plan om å begynne med litt mer hodetrening igjen, fordi jeg tror at det kan være et stort pluss om han får litt mer å jobbe med, vi var flinke før til å trene forskjellige triks, neseleker og lignende, men det ble betraktelig mindre av det når minstemann kom i hus. Heldigvis er dette ikke en veldig aktivitetskrevende hund, han er såre fornøyd med en times tur om dagen og noen skikkelige spurter opp og ned jordet for å strekke litt på bena. Yndlingshobbyen er å henge i hagen med hele familien samlet, men når det blir litt for lang tid i varmen, går han iblant inn og legger seg i gangen, selv om det ikke er utsikt til oss der, så helt livredd for ikke å ha fullstendig kontroll på oss er han jo ikke. ( Det samme skjer forresten om noen nevner ordet bad eller bade )

Det høres ut som du gjør mye riktig

Hvor gammel er hunden? Min hund fulgte etter etter meg som valp/unghund, men har helt sluttet med det som voksen.

Tror du er inne på noe viktig i fht mental trening også (neseleker, aktiviseringsøvelser m.m). Vår boxer likner en del på han, og roer seg etter å ha brukt hodet litt. Også et par turer på ca 30-45 min er nok for henne (vi har stor hage hun er masse ute i i tillegg).

Anonymous poster hash: b50d6...5b4

[absinthia]

Han er 4 år og er bittelitt bedre på en del punkter nå enn han var valp/ unghund - da begynte han ned en gang vi gjorde tegn til å ta på oss sko, nå får vi i det minste " lov" til å sette oss ute på trappa eller på verandaen uten at han blir helt i fra seg. Hos svigerforeldrene kan han stå på verandaen når vi er på besøk, med bare bittelitt masing, men han ser jo familien det aller meste av tiden. Han måtte begynne med det da svigermor fikk beskjed fra legen om å holde seg borte fra dyr nå i pollensesongen ( hun har både pollenallergi og litt hundeallergi, som blir verre når immunforsvaret jobber med pollenallergien).

[AnonymBruker]

Han er 4 år og er bittelitt bedre på en del punkter nå enn han var valp/ unghund - da begynte han ned en gang vi gjorde tegn til å ta på oss sko, nå får vi i det minste " lov" til å sette oss ute på trappa eller på verandaen uten at han blir helt i fra seg. Hos svigerforeldrene kan han stå på verandaen når vi er på besøk, med bare bittelitt masing, men han ser jo familien det aller meste av tiden. Han måtte begynne med det da svigermor fikk beskjed fra legen om å holde seg borte fra dyr nå i pollensesongen ( hun har både pollenallergi og litt hundeallergi, som blir verre når immunforsvaret jobber med pollenallergien).

Åja, da er han jo voksen, burde sett det ut fra det du skrev Det er nok det gradvise som er nøkkelsen. Om han som ung opplevde et langt fravær kan det ha vært nok til å utløse separasjonsangsten. Men om man kanskje går ut til han innimellom når han må være på verandaen, kanskje det kan roe han ned?

Jeg har alltid gitt hunden min en toothstick (sånn hun kan gnage på uten fare for å sette fast i halsen) når jeg har gått ut for noen timer, så hun ser alltid frem til at jeg går og begynner å aikle, for da vet hun at hun får noe godt. Så det å gi han et griseøre eller noe godt når han må være på verandaen, samt et teppe (og vann selvsagt) kan kanskje hjelpe litt? Så han forbinder det med noe positivt, og ikke bare at det er kjipt,

Lykke til

Anonymous poster hash: b50d6...5b4

[absinthia]

Takk for fint svar. Nå dytter jeg bare litt i håp om enda flere svar!

[absinthia]

Tja... Som den masekråka jeg er, dytter jeg litt for å se om jeg er heldig og får flere tips/ synspunkter/ erfaringer.