Oppgitt..

[Gjest Oppgitt]

Jeg og samboeren sitter å ser på tv. Det kommer en reklame for hotell Cesar og jeg sier til henne at jeg har spilt i ett teater stykke som har parodiert hotel Cesar. Hun sier hun ikke vil se den, og jeg spør hvorfor.

Da sier hun: fordi du har fortalt meg at du har pult en av de du spilte med der. Jeg svarer at det har jeg aldri sagt, og lurer på når å i hvilken sammenheng jeg har sagt det. Hun forsetter med å si at nei det har jeg sagt. Så sier hun: så det stemmer ikke?? Jeg sier til henne at jeg husker ikke alle som var med i stykket. Hun blir sint og sier at nå vet hun det stemmer. Jeg sier igjen jeg ikke husker og begynner og tenke. Hun spør om svaret vet ikke betyr nei. Da kommer jeg på at jeg var sammen med ei som også var med å spilte i stykket. Jeg har veldig dårlig hukommelse og måtte tenke litt før jeg kunne svare. Det er da det virkelig blir problem. Da har jeg løyet til henne med at jeg prøvde å lure meg unne å ikke ville svare på det.

Jeg prøver igjen og spørre henne om i hvilken sammenheng å når jeg har sagt det, fordi jeg vet jeg aldri har sagt til henne at jeg har spilt i ett teaterstykke og pult en av de som var i det. Men hun mener på at det har jeg.

Etter litt kommer det frem at jeg har sagt til henne en gang for lenge siden at jeg har vært med en skuespillerinne. Når det ble sagt va det ikke noe snakk om dette teaterstykket.

Men nå er helvete løs. Hun mener jeg har løyet til henne og prøvd og holde det skjult når hun spurte meg.

Vi har hatt det veldig turbulent i det siste og jeg blir mer å mer irritert på at hun skal ha meg til å innrømme at jeg løy til henne. Så jeg sier til henne at jeg blir lei av all denne kranglingen og skjønner ikke hvorfor hun lager sånt stort problem av det. Jeg har fortalt henne jeg var sammen med ei av de som jeg spilte med i stykket. Men hun mener jeg skal innrømme at jeg løy til henne. Når jeg da innrømmer det (kun for å få henne til å slutte) får jeg bare slengt imot meg: hvorfor lyver du til meg?? Kan dunkle bare være ærlig??

Jeg prøver og fortelle at jeg var helt ærlig når jeg sa først Jevnaker husket og når jeg fikk tenkt på det fortalte jeg at jeg hadde hatt ett forhold med ei i stykket.

Men hun gir seg ikke. Jeg har løyet til henne og hvorfor gjør jeg det? Prøver igjen å si jeg ikke løy. Men nytter ikke. Og "innrømmer" jeg at jeg har løyet må jeg svare for hvorfor. Og det kan jeg jo ikke siden jeg ikke mener jeg har løyet.. (For ett styr)

Føler jeg ble satt opp i en felle Her.Fordi det kom jo frem at jeg aldri har snakket om teateret og at jeg hadde vært med noe samtidig. Å hun blir sur på meg fordi jeg ikke kan innrømme at jegharbløyet. Og gjør jeg det blir hun sur fordi jeg lyver til henne..

Jeg sa til henne at jeg blir lei av at vi må drive på sånn her å krangle over småting og at hun skal gjøre småting til store problemer. "Så at du lyver for meg er bare småtteri?"

Jeg sier til henne, hvorfor gjør du dette? Det ødelegge jo bare forholdet. Men det er at jeg lyver til henne som ødelegger forholdet, og hun har rett til å bli sur når jeg lyver til henne. Jeg har ikke rett til å bli sur å si at hun ødelegger forholdet når jeg lyver til henne. Jeg kan ikke bli sur på henne fordi jeg lyver..

Så,(ble langt å mye styr dette her.) om jeg prøver å si at jeg ikke løy er det gale. "Innrømmer" jeg det blir det gale, og blir jeg irritert fordi hunikke vil la dette gå blir det også gale fordi jeg kan ikke bli sur på henne når jeg lyver..

Så.... What to do???

Blir bare veldig oppgitt... Kunne sikkert skrevet en bok om problemene vi har, men jeg elsker henne virkelig å ser for meg livet sammen. Men kjenner det er vanskelig...

[Gjest Forvirret..]

Er du mann eller dame?

Uansett, hadde du sex med noen før du var sammen med samboeren din, eller etter dere ble sammen?

[Gjest Elseby13]

Du sier at du har svært dårlig hukommelse, men jeg finner det usannsynlig at man kan glemme tidligere kjærester for så å skylde på hukommelsen.

Innlegget er svært ensidig skrevet. Ikke et sted prøver å sette inn i hennes ståsted. Enten er hun en gal drama-queen, eller så har du utelatt viktige detaljer. Du er vel ingen engel heller?

[Havbris]

Dette var jo et salig sammensurium som mest av alt må handle om så dårlig kommunikasjon at misforståelsene må stå i kø. Hvis du ser for deg en fremtid med damen, må du foreslå at dere investerer i å øke kommunikativ kompetanse. Dere kan støte på langt større utfordringer enn dette, det kan jeg love deg. Er hun vanligvis en dame som ikke lager drama?

[Gjest Oppgitt..]

Er du mann eller dame?

Uansett, hadde du sex med noen før du var sammen med samboeren din, eller etter dere ble sammen?

Hei.

Jeg er mann. Og dette var noe som hadde skjedd lenge før jeg ble sammen med henne det gjelder nå.

[Gjest Margrete]

Hun høres hysterisk og kontrollerende ut. Ikke "innrøm" ting du vet ikke er sannt, bare for å roe henne. Stå på ditt. Hun blir jo sur uansett. Vurder om hun i det hele tatt er verd det. Hun har ikke noe krav på din fortid. Hadde en mann oppført seg slik mot meg, hadde alle varsellampene blinket hos meg umiddelbart.

[Gjest Oppgitt..]

Du sier at du har svært dårlig hukommelse, men jeg finner det usannsynlig at man kan glemme tidligere kjærester for så å skylde på hukommelsen.

Innlegget er svært ensidig skrevet. Ikke et sted prøver å sette inn i hennes ståsted. Enten er hun en gal drama-queen, eller så har du utelatt viktige detaljer. Du er vel ingen engel heller?

Hei. Jeg har veldig dårlig hukommelse og det er noe hun også vet om.

Jeg har ikke glemt en tidligere kjæreste. Men jeg husket ikke at min eks hadde spilt i samme stykket fordi vi ble ikke sammen før lenge etter vi hadde spilt i stykket. Dette sa jeg også til kjæresten min nå. Når hun først sa at jeg hadde fortalt henne at jeg hadde sagt jeg hadde vært med en i stykket viste jeg at det har jeg aldri sagt. Derfor prøvde jeg å få henne til og forklare i hvilken sammenheng jeg hadde sagt det i. Godet kom jo frem at jeg hadde aldri sagt det jeg hadde vært med en i det stykket. Det var i en helt annen sammenheng vi hadde snakket og jeg har fortalt at jeg hadde vært med en skuespiller. Men dette er ikke snakk om samme jenta.

Beklager at innlegget har blitt veldig ensidig. Hun mener jo at jeg har løyet når jeg først svarte at jeg ikke husket, for så å tenke igjennom å fortelle henne at jeg hadde ett forhold med hun ene i stykket.

men hele grunnen for at hun tok opp dette var fordi hun husket jeg hadde nevnt det tidligere at jeg har vært med en skuespiller. men det hadde ingenting med dette stykket å gjøre. hun mente på at jeg hadde spesifikt sagt at det var med ei i dette stykket. det har jeg aldri sagt, og det erkjenner hun også. jeg har kun nevnt en skuespiller uten noe sammenheng med stykket.

Jeg skal heller ikke komme å fortelle at jeg er helt perfekt. Men jeg føler jeg gjør så godt jeg kan for at vi skal ha det greit. Og akkurat i dette tilfellet føler jeg at jeg har blitt lurt inn i en felle, enten fordi hun vil krangle, eller fordi hun vil jeg skal innrømme at jeg har løyet.(noe jeg mener jeg ikke har gjort) og innrømmer jeg det for å prøve å få en slutt på kranglingen må jeg svare for hvorfor jeg lyver. Men føler ikke jeg kan sitte å beklage meg å fortelle hvorfor jeg lyver når jeg ikke mener jeg har gjort det.

Blir sikkert litt rotete skrevet dette, men håper dere skjønner det.

[Gjest Elseby13]

Ja, jeg skjønner litt mer av det du mener nå. Dette forholdet gir deg tydeligvis mer smerte enn glede. Hun lurer deg inn til innrømme det ene og det andre, for så å bruke det mot deg. Hun er frekk og ubehagelig i tillegg. Men hvorfor holder du ut? Hun må da ha gode sider også?

Ærlig talt, syns jeg du bør avslutte forholdet. Hun bryter deg ned, og det tenker hun sikkert om deg også.

[Gjest Oppgitt..]

Dette var jo et salig sammensurium som mest av alt må handle om så dårlig kommunikasjon at misforståelsene må stå i kø. Hvis du ser for deg en fremtid med damen, må du foreslå at dere investerer i å øke kommunikativ kompetanse. Dere kan støte på langt større utfordringer enn dette, det kan jeg love deg. Er hun vanligvis en dame som ikke lager drama?

Ja, det er mye kluss..

Vi føler begge at kommunikasjon er viktig og vi er enige om at å snakke sammen må vi kunne gjøre.

Jeg ser for meg en fremtid med henne, og det sier hun at hun også gjør. Vi har vært forlovet snart ett år nå.

Er vel litt vanskelig å svare på det siste spørsmålet.. Men ja, jeg føler mange ganger at hun lager mye mer drama enn hva som er nødvendig over småting. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er helt perfekt og av alle diskusjonene og krangelen vi har er det både min skyld å hennes skyld. Men jeg er ikke langsint og når dagen er omme, om vi har fått snakket ut kysser jeg henne go natt å sier jeg elsker henne. Jeg liker ikke å krangle og synes at denne her diskusjonen vi har nå er meningsløs og blåst opp i skyene.

Jeg har jo fortalt henne at jeg hadde ett forhold med ei i stykket. Men jeg prøvde ikke å lyve gir henne eller å prøve å holde det skjult. Men det er ikke godt nok for henne. Jeg må innrømme til henne at jeg har løyet til henne og må forklare hvorfor jeg gjorde det. Når jeg prøver å si jeg ikke har løyet så nytter det ikke.

Jeg prøvde å gå bort til henne og holde rundt henne å si: kan vi ikke bare ha det greit å ikke tenke noe mer på dette?

Men nei, hun kan ikke bare synes det er greit at jeg driver å lyver for henne, så hun tok bilen å kjørte avsted.

[Havbris]

Jeg skjønner godt at du føler at du blir lurt inn i en felle, og at du nærmest blir tatt inn i et avhør, der alt du sier blir tatt som noe som kan undersøkes videre. Dette blir jo bare en sirkel-kommunikasjon. Du skal ikke la deg presse inn i en krok, og du skal ikke godta denne formen for kommunikasjon videre.

At hun er sår på at du har hatt andre må hun leve med, men hun kan ikke dra "du-lyver-kortet" lenger enn hun har gjort.

[Gjest Oppgitt..]

Hun høres hysterisk og kontrollerende ut. Ikke "innrøm" ting du vet ikke er sannt, bare for å roe henne. Stå på ditt. Hun blir jo sur uansett. Vurder om hun i det hele tatt er verd det. Hun har ikke noe krav på din fortid. Hadde en mann oppført seg slik mot meg, hadde alle varsellampene blinket hos meg umiddelbart.

Hei.

Jeg har fortalt henne at jeg ikke kan innrømme å svare for noe jeg ikke har gjort. Jeg synes ikke jeg skal sitte å innrømme at jeg har løyet når jeg ikke har det, for så å forklare hvorfor jeg har løyet..

Har hatt varsellampene på en stund, men jeg elsker henne jo, og klarer ikke se for meg at det blir slutt, eller at jeg eller hun skal være med noen andre. Vi har det jo veldig fint å flott når vi har det greit.

[Avalon]

Jaja, du er ikke den eneste som har glemt ut en ex...

Det har jeg også gjort, hvorfor husket jeg han ikke?

Jo, fordi det vesle sprellet av et forhold der faktisk ikke betydde så mye for meg i ettertid.

[Havbris]

Ja, det er mye kluss..

Vi føler begge at kommunikasjon er viktig og vi er enige om at å snakke sammen må vi kunne gjøre.

Jeg ser for meg en fremtid med henne, og det sier hun at hun også gjør. Vi har vært forlovet snart ett år nå.

Er vel litt vanskelig å svare på det siste spørsmålet.. Men ja, jeg føler mange ganger at hun lager mye mer drama enn hva som er nødvendig over småting. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er helt perfekt og av alle diskusjonene og krangelen vi har er det både min skyld å hennes skyld. Men jeg er ikke langsint og når dagen er omme, om vi har fått snakket ut kysser jeg henne go natt å sier jeg elsker henne. Jeg liker ikke å krangle og synes at denne her diskusjonen vi har nå er meningsløs og blåst opp i skyene.

Jeg har jo fortalt henne at jeg hadde ett forhold med ei i stykket. Men jeg prøvde ikke å lyve gir henne eller å prøve å holde det skjult. Men det er ikke godt nok for henne. Jeg må innrømme til henne at jeg har løyet til henne og må forklare hvorfor jeg gjorde det. Når jeg prøver å si jeg ikke har løyet så nytter det ikke.

Jeg prøvde å gå bort til henne og holde rundt henne å si: kan vi ikke bare ha det greit å ikke tenke noe mer på dette?

Men nei, hun kan ikke bare synes det er greit at jeg driver å lyver for henne, så hun tok bilen å kjørte avsted.

La henne ta denne bilturen, kanskje trenger hun å roe litt ned selv. Hun er tydeligvis opphengt i ideèn om at du lyver. Men jeg synes du skal sette ned foten i ettertid. Du kan ikke bare snakke denne damen etter munnen, og du kan ikke bare gjøre alt som passer henne. Jeg skjønner egentlig ikke hva hun vil med denne håpløse diskusjonen.

[Gjest Oppgitt..]

Ja, jeg skjønner litt mer av det du mener nå. Dette forholdet gir deg tydeligvis mer smerte enn glede. Hun lurer deg inn til innrømme det ene og det andre, for så å bruke det mot deg. Hun er frekk og ubehagelig i tillegg. Men hvorfor holder du ut? Hun må da ha gode sider også?

Ærlig talt, syns jeg du bør avslutte forholdet. Hun bryter deg ned, og det tenker hun sikkert om deg også.

Ja, jeg blir veldig oppgitt. Men mange ganger lurer jeg på om det faktisk er meg som er den fæle. Jeg har vært skyld i ting før og det har jeg innrømmet til henne og beklaget. Men om vi krangler og jeg ikke føler det er min skyld eller at jeg har gjort noe gale, er hun veldig flink på å fortelle meg at ingen andre menn ville behandlet damene sine sånn å sånn.. Så mange ganger begynner jeg å lure også da. Er det virkelig meg det er noe veldig gale med? Er jeg en forferdelig mann eller behandler jeg henne dårlig??

Hun har jo veldig mange gode sider også. Vi har det helt supert når vi har det fint. Er jo derfor jeg holder ut. Jeg elsker henne virkelig og klarer ikke se for meg eller henne med noen andre, det har vært på kanten flere ganger, men jeg holder ut. Men igjen, det gjør hun også. Hun har jo heller ikke dratt fra meg, å det må jo bety noe også tenker jeg.

[Gjest Silvermist]

Jeg kan bare si at det der hadde jeg aldri holdt ut med. Det er lite som provoserer meg så mye som å bli beskyldt for å lyve når jeg ikke lyver, og at folk konstruerer krangler.

Hadde vært helt uaktuelt å være i et forhold med en sånn person!

[Gjest Oppgitt..]

Jeg skjønner godt at du føler at du blir lurt inn i en felle, og at du nærmest blir tatt inn i et avhør, der alt du sier blir tatt som noe som kan undersøkes videre. Dette blir jo bare en sirkel-kommunikasjon. Du skal ikke la deg presse inn i en krok, og du skal ikke godta denne formen for kommunikasjon videre.

At hun er sår på at du har hatt andre må hun leve med, men hun kan ikke dra "du-lyver-kortet" lenger enn hun har gjort.

Ja, jeg føler alt jeg sier blir galt uansett.. Og det er nettopp "du-lyver-kortet" hun bruker. Og det er vel det som hun henger seg opp i nå. Fordi det at jeg hadde vært med noen før henne er det ikke snakk om nå. Nå er det kun stenge løy til henne når hun sa at jeg hadde sagt til henne jeg hadde vært med ei i det stykke. Men det stemmer jo ikke, fordi det har jeg aldri sagt. Har kun sagt jeg har vært med en skuespiller. Så når hun sa jeg hadde sagt det sa jeg at det vet jeg at jegvikke har sagt. Jeg har jo selvfølgelig ikke suttet og sagt til henne "jeg har spilt i ett teaterstykke og har vært med en av damene i samme stykket" det var når jeg sa det hun begynte med "ja,så det stemmer ikke? Har du ikke vært med noen i det stykket?" Det stykket var for 6-7 år siden og husker ikke alle som var med i stykket, så sa det. Jeg husker ikke. Etter jeg fikk tenkt litt kom jeg på at en av mine esker også spilte i stykket, men dette stykket var før vi da ble ett par. Men det er det hun mener jeg lyver på.

Hun mener jeg husket at jeg hadde vært med denne jenta men ville ike fortelle det. "Hvorfor kan du ikke bare være ærlig?" "Hvorfor driver du å lyver for meg?" "Jeg trenger ikke finne meg i at du lyver til meg å har rett til å bli sur når du gjør det!"

Jeg mener som sagt at jeg ikke har løyet her.

[Havbris]

Nå har du sett reaksjonsformen hennes, og hvem vet om dette kan bli et mønster i fremtiden. Det er stor forskjell på å ikke huske detaljer om fortiden, og det å lyve. Det er mye fra min fortid jeg ikke husker og kan gjenfortelle i detaljer med korrekt kronologi.