AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #1 Skrevet 5. juni 2013 Jeg giftet meg for noen år siden med det jeg trodde var verdens flotteste mann og min sjelevenn. Men det skulle ikke vare da han etter hvert utviklet alkoholisme og viste en særdeles stygg side av seg ved å utøve vold. Fere avvenningsopphold gjorde ingen annen forskjell enn at han lærte nye måter å skjule misbruket sitt. Vi har ingen felles barn, men jeg har ett fra tidligere forhold. Hverdagene besto for begge og grue seg til hva denne mannen måtte finne på i fylla, vold eller "bare" psykisk mishandling, sistnevnte fikk vi føle begge to. Barnevernet meldte sin interesse og var ganske tydelig på at de ikke hadde til hensikt å tillate at barnet levde under slike forhold. Jeg skaffet en leilighet bak mannens rygg, tok ut separasjon og bor nå sammen med barnet i fred og fordragelighet. Ingen av oss savner livet vi flyttet fra, og det uaktuelt å gi denne mannen flere muligheter. Jeg tar ikke sjangsen på det først og fremst på grunn av barnet mitt, og ikke for min egen del heller. Følelsene for mannen er så døde som de kan få blitt. Nå opplever jeg å bli klandret av mannen selv, hans familie og enkelte i rusmiddelomsorgen for å ta for lett på det. At jeg ikke holder løftet jeg ga ovenfor Gud og prest. Trenger jeg virkelig ha dårlig samvittighet for at jeg dro? Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #2 Skrevet 5. juni 2013 Nei Anonym poster: 56314661b02ebcec87f9c61dfa94c090 4
Britt Banditt Skrevet 5. juni 2013 #3 Skrevet 5. juni 2013 Absolutt ikke. Jeg begynte å lese og trodde først du ikke hadde gått, og tenkte "Herregud, dette må du da ikke finne deg i", men ble lettet når jeg leste du hadde gått. Det er ingen tvil om at du gjorde det rette her. INGEN skal måtte finne seg i vold, gift eller ikke. 6
Gjesten Skrevet 5. juni 2013 #4 Skrevet 5. juni 2013 Du gjorde riktig i å gå. Du skal overhodet ikke finne deg i vold. 2
Havbris Skrevet 5. juni 2013 #5 Skrevet 5. juni 2013 Jeg tviler på at de som klandrer deg har vært i dine sko - og de kan derfor ikke mene noe som helst om de valgene du har gjort. Ros deg selv fordi du nå har et liv som er godt både for deg og barnet ditt! 4
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #6 Skrevet 5. juni 2013 Nå opplever jeg å bli klandret av mannen selv, hans familie og enkelte i rusmiddelomsorgen for å ta for lett på det. At jeg ikke holder løftet jeg ga ovenfor Gud og prest. Trenger jeg virkelig ha dårlig samvittighet for at jeg dro? Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1 Først: Utrolig godt å lese at du har kommet deg vekk! De linjene jeg har sitert her får meg til å undres om du har levd sammen med en mann som er medlem av en menighet og/eller vært til behandling på kristne behandlingssteder. Er det noe rettferdighet og om Gud finnes, så er det ikke du som eventuelt har gjort noe feil her. Det er mannen selv og de rundt ham som støtter hans oppførsel. Jo ekteskapsløftet er "hellig", så lenge begge holder det. Men det har ikke din eks-mann gjort, og han har selv skyld i den situasjonen han nå sitter i. Du gjorde det rette med å gå, både for deg selv og ikke minst for barnet ditt Ønsker deg lykke til videre Anonym poster: 9f154cdc9ebc96c58e54aba395a6932f 1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #7 Skrevet 5. juni 2013 Takk, TS her, akkurat nå er han tørrlagt fordi han er under konstant oppsyn (på institusjon), men mye av terapien han har er sentrert rundt hvordan han skal fikse forholdet til meg. Men sånn jeg ser det kan han spare seg bryet, for jeg vil ikke mer. Og det er da jeg er den som er å kladre. Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #8 Skrevet 5. juni 2013 Det er han som har brutt ekteskapet her, da han begynte å utøve vold. Man skal elske og ære hverandre, og det gjorde ikke han. Anonym poster: a86594d1391115f082d93d7651d49dcd 4
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #9 Skrevet 5. juni 2013 Det er han som har brutt ekteskapet her, da han begynte å utøve vold. Man skal elske og ære hverandre, og det gjorde ikke han. Anonym poster: a86594d1391115f082d93d7651d49dcd Ser det slik jeg også. Han har brutt minst 2 av 3 punkter: VoldRusUtroskap Jeg er jammen ikke helt sikker på siste punkt, men det blir peanøtter i forhold til de to andre Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #10 Skrevet 5. juni 2013 Obs, TS over. Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2013 #11 Skrevet 5. juni 2013 Takk, TS her, akkurat nå er han tørrlagt fordi han er under konstant oppsyn (på institusjon), men mye av terapien han har er sentrert rundt hvordan han skal fikse forholdet til meg. Men sånn jeg ser det kan han spare seg bryet, for jeg vil ikke mer. Og det er da jeg er den som er å kladre. Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1 Bortsett fra trussler om straff fra oven, så tror jeg faktisk at det absolutt mest brukte middelet for å mishandle og misbruke andre mennesker, er å fortelle dem at DE er det faktiske problemet, at DE er en verre person enn den som slo, drakk og herjet. Fordi de ikke er villige til å gå tilbake til det livet og setter grenser for den personen som laget problemet i første omgang... Den ene årsaken her på jorda, som gjør at så mange blir så altfor lenge i slike forhold. Be dem ta rennafart og /¤&/%&¤#)#=)? seg unna deg!
MLy92 Skrevet 5. juni 2013 #12 Skrevet 5. juni 2013 Du gjorde det riktige ovenfor barnet ditt, du satt barnet ditt først og ikke mannen - det er det riktige å gjøre her. Rart ikke familien hans eller rusomsorgen forstår dette, da de vet at mannen utsetter barnet(og deg) for psykisk(fysisk?) mishandling, og som kan gjøre at barnevernet kommer inn og tar fra deg omsorgen for barnet ditt. Du har absolutt gjort riktig valg. Og etter min mening er det mannen som har sveket deg, og ikke du han. Han burde skjønt tidligere at han måtte skjerpe seg, så han ikke mistet deg eller barnet ditt. klem
Dove Skrevet 5. juni 2013 #13 Skrevet 5. juni 2013 Du gjorde det eneste riktige. Du prioriterte helsen, lykken og ikke minst sikkerheten til ditt barn og deg selv. 1
Gamerfrue Skrevet 5. juni 2013 #14 Skrevet 5. juni 2013 Shit, du er faenmeg 1 stk råtøff dame som klarte å komme deg ut av deg der for egen maskin! Godt jobba, du er knallsterk! 2
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2013 #15 Skrevet 5. juni 2013 Jeg synes du er dum som giftet deg med han i utgangspunktet. Anonym poster: cebab6288af048b317235cbf320bf06a
Kontormus Skrevet 6. juni 2013 #16 Skrevet 6. juni 2013 (endret) Jeg synes du er dum som giftet deg med han i utgangspunktet. Anonym poster: cebab6288af048b317235cbf320bf06a feilpost Endret 6. juni 2013 av Kontormus
Gjest Svampebob1 Skrevet 6. juni 2013 #17 Skrevet 6. juni 2013 Nå opplever jeg å bli klandret av mannen selv, hans familie og enkelte i rusmiddelomsorgen for å ta for lett på det. At jeg ikke holder løftet jeg ga ovenfor Gud og prest. Trenger jeg virkelig ha dårlig samvittighet for at jeg dro? Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1 Nei, det gjør du ikke. For ved å bli ville vært destruktivt for han også... Og ikke minst for barnet! Barnet kommer først uansett! Og folk sier hva som helst for å slippe å ta ansvar selv, så ignorer dem! Hvis du hadde blitt, så hadde nok samvittigheten din vært temmelig mye verre med tanke på hva barnet ville ha blitt utsatt for. 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2013 #18 Skrevet 6. juni 2013 han holdt ikke sin avtale å være en god mann. så da ser jeg det som helt riktig å bryte fra det. jeg synes egentlig folk tar for lett på ekteskap og de løftene man gir,MEN blir man mishandlet er det mer enn god nok grunn til å bryte fra det!!!! Anonym poster: c9b4f8b7c0a2ac2eb91e92a28a38edbf
Steinar40 Skrevet 6. juni 2013 #19 Skrevet 6. juni 2013 Ser det slik jeg også. Han har brutt minst 2 av 3 punkter:VoldRusUtroskap Jeg er jammen ikke helt sikker på siste punkt, men det blir peanøtter i forhold til de to andre Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1 Når noen av disse punktene blir brutt så er ikke ekteskaperklæringen verdt papiret det er skrevet på. Utroskap kan forøvrig også være økonomisk utroskap etc.
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2013 #20 Skrevet 6. juni 2013 TS her, jeg har dårlig samvittighet fra før overfor barnet om jeg ikke skulle føre han tilbake til et slikt helvete (for ingen kan stole helt på at han ikke kommer til å drikke igjen). Men han er flink til å snakke for seg, og dysser ned detaljer som at barnevernet var involvert. Men samme det, fra og med nå slutter jeg å svare i telefonen når noen av de ringer. Anonym poster: 49cec9062e05b39dd514bdcb9837fdf1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå