Babysyk i midten av tenårene - innser at det var en dum tanke nå

[AnonymBruker]

Jeg leser ofte og hører om unge som er babysyk. Disse er som regel mellom 14-17år. Jeg hadde også en periode da jeg var 15-16 år da jeg hadde sååå lyst å baby. Jeg hadde også lyst å lure en av de jeg hadde sex med, for å blir gravid. Ja, sykt! Jeg så for meg at alt ville bli bra med en liten baby. Jeg tenkte at jeg ville få støtte i form av penger og kanskje lettere mulighet for å flytte ut. Jeg tenkte også at jeg sikkert ville klare skolen om jeg ble gravid og når jeg hadde fått en baby.

Dette er også det samme som flere av de jeg har lest/hørt om som tenker. Egentlig ganske sykt!

Nå er jeg 18 år, har fremdeles lyst på baby, men vil vente til jeg er ferdig med studier og har funnet den rette. Jeg ser nå at tankene mine bare var dumme. Det er ikke så lett å få nok pengestøtte til å klare seg med barn., jeg var også umoden. Leilighet får man heller ikke på null komma niks. Og hvordan skulle jeg klart å tjent penger oppi alt? Og hva med utdanning?

Når jeg er ferdig med utdanning er jeg ca 22-23 år. Jeg er fremdeles ung! Og det er mye bedre å vente til man har en trygg jobb og økonomi, er mer moden og har en kjæreste/barnefar som stiller opp.

Hva tenker dere om dette? "Vokste" dere også opp og innså hvordan det egentlig var? (de som også var babysyk som meg).

Anonym poster: b0e9766605fd4f49464632fb8ab9181f

[absinthia]

Jeg gjorde omtrent det motsatte av deg. Jeg tenkte å vente til jeg var 30 før jeg fikk barn fordi jeg ville reise til Afrika og plante trær, til latinamerika for å jobbe, på interrail, gjøre som sanglærerne mine sa - satse, på musikken, fordi de mente jeg hadde en temmelig god sjanse for å gjøre det bra, bli gartner osv.

Men så ble jeg gravid med kjæresten da jeg var 18-19 og så var ikke de tingene så viktig lenger, bortsett fra at jeg gjorde ferdig gartnerutdanningen og sang litt sporadisk. Har ikke angret, men har tenkt mange ganger at det nok hadde vært mye enklere for oss om vi hadde utdanning og jobb ferdig før vi fikk barn.

[Muscae]

Ja, absolutt! Var skikkelig babysyk i alderen 17-19, og trodde jeg var såå voksen. Bare fordi jeg hadde samboer, (dårlig betalt) jobb, hjem og så videre. Heldigvis gikk det over i fornuft, for i dag har jeg ikke den samme samboeren, jobben, hjemmet eller noe. Er student, har ny samboer og enda dårligere betalt jobb. Og er nå i midten av 20-årene (årene flyyr). Nå nyter jeg mulighetene til å gjøre som jeg vil, men kjenner det kribler i eggstokkene innimellom... Det er nok ikke krise om jeg får barn under studiene, men fornuften sier at jeg skal vente litt til.. Ferdig å studere om to år, og da er jeg fortsatt ikke for gammel til å få barn.

[Muscae]

Ville forresten aldri lurt noen til å få barn med meg! Så dum var jeg heldigvis aldri!

[Gjest Gjestesen]

Den har jeg aldri hatt! Heldigvis! Ser nå, som da, at det å få barn ikke handler om noe du "vil ha", det er noe du virkelig ønsker, fordi du vil bringe et nytt liv inn i verden, og ha en som først og fremst er avhengig av deg i.. 25 år, og deretter skal være en del av livet ditt til du dør.

Jeg vil ha barn, om noen år, fordi jeg vil stifte familie. Og da er det hus, hage, bil, mann og hele pakka - ikke bare det å ha "en baby".

Synd at noen jenter lurer kjærester/gutter. Sett det selv, Ender sjelden godt for noen :/

[Djungelvrål]

Det verste er ikke at man er babysyk, det er jo en naturlig ting for en kvinne. Men at de forventer økonomisk støtte fordi de selv har satt et nytt liv til verden er utrolig!

Det er meninga man skal forsørge sine egne barn når man setter de til verden, IKKE at andre skal gjøre det for deg. Det er du som har valgt å få ungen. Forsørg den da! Hvor er stoltheten og æren blitt av? Det virker som om de har blitt fremmedord!

[Lilla-dings]

Da jeg var 13-14 år kunne jeg knapt vente til jeg ble 20 år, for da var jeg "voksen", og da kunne jeg få barn, mente jeg da. Utdanning tenkte jeg da ikke på Slo etterhvert fra meg de babytankene jeg hadde som fjortis, og skulle vente til jeg var 25-30.

Jeg fikk min datter som 21-åring, men hun var da ikke planlagt.

[Missy1]

Jeg var veldig babysyk i midten av tenårene, men å lure noen til å gjøre meg gravid eller tenke på pengestøtte gjorde jeg aldri.

Hadde lyst på baby, men hadde ingen planer om å bli mor i tenårene, alltid villet vente til jeg var i et stabilt og godt forhold slik at barnet mitt kunne vokse opp i et trygt og godt hjem.

Jeg fikk barn når jeg var 23, dessverre røyk forholdet mitt mens jeg gikk gravid så den drømmen gikk bort. Men jeg innså at det var bedre for mitt barn å vokse opp med kun en mamma i hus enn å vokse opp med en mamma som var sammen med pappa når pappa gav fullstendig faen (ikke gi meg noe lekse om at jeg fikk barn med en mann jeg ikke kjente godt nok, folk kan forrandre seg på et blunk).

Når sønnen min var 5mnd møtte jeg en veldig snill mann som tok oss imot med åpne armer. Den dag idag er vi gift og vi holder på å søke stebarnsadopsjon.

Det er ikke alltid en dans på roser å få barn og jeg føler egentlig jeg fikk barn i ganske ung alder selvom jeg var over 20. Er glad jeg ikke fikk barn i tenårene, man er fortsatt i enorm utvikling i den alderen

[Gjest Gjest]

Det verste er ikke at man er babysyk, det er jo en naturlig ting for en kvinne. Men at de forventer økonomisk støtte fordi de selv har satt et nytt liv til verden er utrolig!

Det er meninga man skal forsørge sine egne barn når man setter de til verden, IKKE at andre skal gjøre det for deg. Det er du som har valgt å få ungen. Forsørg den da! Hvor er stoltheten og æren blitt av? Det virker som om de har blitt fremmedord!

Kan underskrive den der.

[Sjokoladenøtt]

Jeg leser ofte og hører om unge som er babysyk. Disse er som regel mellom 14-17år. Jeg hadde også en periode da jeg var 15-16 år da jeg hadde sååå lyst å baby. Jeg hadde også lyst å lure en av de jeg hadde sex med, for å blir gravid. Ja, sykt! Jeg så for meg at alt ville bli bra med en liten baby. Jeg tenkte at jeg ville få støtte i form av penger og kanskje lettere mulighet for å flytte ut. Jeg tenkte også at jeg sikkert ville klare skolen om jeg ble gravid og når jeg hadde fått en baby.

Dette er også det samme som flere av de jeg har lest/hørt om som tenker. Egentlig ganske sykt!

Nå er jeg 18 år, har fremdeles lyst på baby, men vil vente til jeg er ferdig med studier og har funnet den rette. Jeg ser nå at tankene mine bare var dumme. Det er ikke så lett å få nok pengestøtte til å klare seg med barn., jeg var også umoden. Leilighet får man heller ikke på null komma niks. Og hvordan skulle jeg klart å tjent penger oppi alt? Og hva med utdanning?

Når jeg er ferdig med utdanning er jeg ca 22-23 år. Jeg er fremdeles ung! Og det er mye bedre å vente til man har en trygg jobb og økonomi, er mer moden og har en kjæreste/barnefar som stiller opp.

Hva tenker dere om dette? "Vokste" dere også opp og innså hvordan det egentlig var? (de som også var babysyk som meg).

Anonym poster: b0e9766605fd4f49464632fb8ab9181f

Haha, jeg har den tanken til tider når jeg ser barn som smiler og ler osv Men slår den tanken fort ifra når jeg tenker på søvnløse netter, fødsel, bleier osv.. Haha, det er jeg ihvertfall IKKE klar for. Holder med å passe tanteungen gitt

Og skole osv er ikke kjekt når man har barn, har veninne som sliter med det nå, alenemor og studier... tjaaa... Får jo støtte fra NAV osv, men det er jo fortsatt MYE ansvar..