Hvorfor uten meg?

[AnonymBruker]

Samboeren min har slått opp. Han virker veldig sikker i sin sak, han vil ikke være sammen med meg. Vil starte på nytt for seg selv, alene. For å finne ut hva han vil. Fordi han vet ikke.. Men hvorfor uten meg? Hvorfor?

Anonym poster: 933a2ec975c9c5e3c41f2608181dc82b

[Gjest]

Enten fordi han alt har funnet en annen eller fordi han har fått deg opp i halsen.

Hvorfor er uvesentlig.

Det som er viktig er at du greier å gå videre og ikke bruker for mye tid på å sørge over han.

[Bluegreen]

Samboeren min har slått opp. Han virker veldig sikker i sin sak, han vil ikke være sammen med meg. Vil starte på nytt for seg selv, alene. For å finne ut hva han vil. Fordi han vet ikke.. Men hvorfor uten meg? Hvorfor?

Anonym poster: 933a2ec975c9c5e3c41f2608181dc82b

Hvorfor vet kanskje ikke en gang han akkurat nå.

Gråt, vær sinna, og la det synke inn.

Jeg er temmelig sikker på at om ei stund vil du se det han ser.

Klem til deg

[AnonymBruker]

Han synes vel ikke du var bra nok, da.

Anonym poster: acb8d801a4a4c0d525070924bde5b2b5

[AnonymBruker]

Heh. Kanskje han trenger å finne seg selv?

Hvor gammel er han?

Anonym poster: f5d6c5d54a1511d3d64c86df48978e31

[Gjest Normalfordeling]

Det er vel kun han som kan gi det svaret.

Han kan begrunne det med deg, men også at han ikke ønsker å være i et forhold med alt det det innebærer om ønske om samboerskap, giftemål, etabelere seg og få barn.

[AnonymBruker]

Hvis ikke du vet grunnen, så vet neppe tilfeldige fremmede mennesker på internett det heller.

Anonym poster: 1c3865fced766224ee263af380e01a3b

[AnonymBruker]

Uforståelig

Anonym poster: 933a2ec975c9c5e3c41f2608181dc82b

[Gjest Gutt]

Ah. Klassikeren "finne seg selv".

Trenger man egentlig noen grunn? Husker jeg brukte denne da jeg slo opp med en jente mens vi studerte. Var vel egentlig ikke noe feil, følte bare at jeg ikke hadde testet ut livet muligheter, og at dersom vi fortsatte ville jeg alltid lure på hva jeg gikk gikk glipp av. Hun ble temmelig grinete, når jeg ikke kunne forklare henne hva som var galt, eller hva hun kunne forbedre.

Endte for øvrig med at jeg rotet rundt noen måneder, fikk orden på perspektivene og målsetningene mine, og vips ble vi sammen igjen.

[SoftKitty]

Er ikke det den klassiske unnskyldningen når man vil være singel og hooke opp med andre, se hvilke muligheter som er der ute?

Som AB over her gjorde, det synes jeg ikke du skal finne deg i. At han slår opp for å kunne være singel en stund og så skal dere bli sammen igjen...

[Sweet77]

Uff, så mange ekle svar... noen fine også, men mange ekle.

TS, jeg (og de andre) vet jo ikke grunnen til at han har gjort det slutt. Det kan være, ja, at han har begynt å se i retning av andre, men det er like sannsynlig at det ikke er slik. Så jeg skal utdype litt et annet mulig svar på spørmålet ditt.

Det er ikke uvanlig at man kan føle at en selv forsvinner litt i et forhold. Man blir sammen, alt er bra, og plutselig så står man der og oppdager at man ikke utvikler seg sammen med den andre, men at man tvert imot føler seg litt borte.

Det skaper frustrasjon, "hulrom" eller vakum innvendig og man er ikke lykkelig. Det er ikke det at den andre er slem eller noe slikt, det er bare det at man ikke finner ut av seg selv og energien forsvinner.

Nå gjelder dette uansett alder, men om dere har vært sammen siden dere var svært unge, eller fortsatt er veldig unge, er dette enda mer aktuelt. Det er tiden da man utvikler den man blir, og for noen kan det å være i et forhold bidra i motsatt retning.

Det er ikke sikkert han skjønner det selv en gang, det kan være at han bare kjenner det som "klamt", og at han ikke er tilpass. Og da vil det rette av ham være å gå videre uten deg, til han "lander" sakene inni seg og finner ut av hvem og hva han er.

Jada, jeg vet godt at dette samtidig er en ganske så velbrukt klisjè. Men ofte så er den også sannheten. Og da må man ta konsekvensen av det

[AnonymBruker]

Uff, så mange ekle svar... noen fine også, men mange ekle.

TS, jeg (og de andre) vet jo ikke grunnen til at han har gjort det slutt. Det kan være, ja, at han har begynt å se i retning av andre, men det er like sannsynlig at det ikke er slik. Så jeg skal utdype litt et annet mulig svar på spørmålet ditt.

Det er ikke uvanlig at man kan føle at en selv forsvinner litt i et forhold. Man blir sammen, alt er bra, og plutselig så står man der og oppdager at man ikke utvikler seg sammen med den andre, men at man tvert imot føler seg litt borte.

Det skaper frustrasjon, "hulrom" eller vakum innvendig og man er ikke lykkelig. Det er ikke det at den andre er slem eller noe slikt, det er bare det at man ikke finner ut av seg selv og energien forsvinner.

Nå gjelder dette uansett alder, men om dere har vært sammen siden dere var svært unge, eller fortsatt er veldig unge, er dette enda mer aktuelt. Det er tiden da man utvikler den man blir, og for noen kan det å være i et forhold bidra i motsatt retning.

Det er ikke sikkert han skjønner det selv en gang, det kan være at han bare kjenner det som "klamt", og at han ikke er tilpass. Og da vil det rette av ham være å gå videre uten deg, til han "lander" sakene inni seg og finner ut av hvem og hva han er.

Jada, jeg vet godt at dette samtidig er en ganske så velbrukt klisjè. Men ofte så er den også sannheten. Og da må man ta konsekvensen av det

tusen hjertelig takk for svar. mange tankevekkende svar. jeg synes bare at det er så trist at vi ikke har satt oss ned sammen og pratet etter dagen han slo opp. har ikke hørt noe fra han og vil heller ikke mase. dette er jo hans valg.. samtidig håper jeg at det går opp for han hva han har gjort

Anonym poster: 933a2ec975c9c5e3c41f2608181dc82b