Time out eller noe annet?

[AnonymBruker]

Datteren vår på 2 har blitt et mareritt ved matbordet. Hun går ned fra stolen, tuller og leker med maten, tar andres mat osv osv. Hva skal vi gjøre?? Tenker at time out vil være greit - at hvis hun ikke sitter pent og spiser, må hun sette seg på en stol til hun er klar til å spise pent.

Hva gjør dere??

Anonym poster: e3706fc1007a9247138ff842f7ad90e1

[charactouy]

Sender ungen fra bordet. Vil man ha oppmerksomhet i middagstiden, sitter man pent ved bordet. Barnet leker da på stua mens vi spiser ferdig. Når barnet sitter ved bordet får det masse positiv oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Sender ungen fra bordet. Vil man ha oppmerksomhet i middagstiden, sitter man pent ved bordet. Barnet leker da på stua mens vi spiser ferdig. Når barnet sitter ved bordet får det masse positiv oppmerksomhet.

Det er jo dette barnet vil...!? Målet er å få henne til å sitte ved bordet og spise. Nå tar hun en bit og vil gå og leke/tuller. Å la henne gå i stua og leke er jod samme som å la henne få vilja si. Og problemet er ikke løst :-(

TS

Anonym poster: e3706fc1007a9247138ff842f7ad90e1

[charactouy]

Her spiser barnet når det er sultent. Å mase om det får bare vårt barn til å gå i vranglås og gjør alt bare verre. Som toåring er det ikke mye de kan bestemme, men om og når de vil spise er noe jeg synes de må få bestemme selv. Å få ungen sitte stille ved bordet og spise er noe vi ikke prioriterer akkurat nå, vi har viktigere kamper å kjempe

[Sushi]

Hvis vår 2-åring tuller med maten spør vi én gang om hun er mett, og hvis hun ikke begynner å spise ordentlig da så tar vi bort maten. Hun får gå fra bordet, men må leke selv til vi voksne er ferdige med middagen (hun får ikke komme på fanget etc.)

Time out er i alle fall ikke noen god løsning - det gjør jo ikke at ungen skjønner hvorfor hun skal "spise pent". Poenget må jo være at hun skjønner at det er koselig å sitte og spise sammen, og at hun ikke får noe oppmerksomhet for å styre med maten - da blir den tatt bort.

Endret 4. juni 2013 av Sushi

[Kara W]

Det første jeg ville prøvd er å ta fra henne maten. Si klart ifra at den ikke kommer tilbake etterpå. Hun må spise pent til hun er ferdig, og når maten er tatt bort er det slutt. Man kan ikke drive å gå fra eller til. De fleste barna slutter med en gang de ser at dette er en konsekvent regel.

Dere må selv bestemme om hun skal få lov til å gå ifra, eller om hun skal sitte til alle er ferdig. Dersom hun kan gå ifra så bør regelen være at hun ikke får leke på kjøkkenet eller mase på de voksne før de er ferdig. Her i huset er det null oppmerksomhet dersom man går ifra før de andre er ferdig.

Vi bruker noen ganger time out dersom de slår seg vrange ved matbordet. Da må de sitte i trappen til de har roet seg, og får lov til å komme tilbake med en gang de er klare til å sitte pent (altså ikke noe 1-minutt-pr-år-opplegg).

Det viktigste er å lage et opplegg som passer for dere, datteren deres sin personlighet og hvilke mål dere har for familien. Alle barn er forskjellige, og det finnes ikke en ting som er riktig for alle.

[Gjest Gjest]

Det finnes viktigere ting her i livet enn at en toåring ikke vil sitte ved bordet å spise. Som en annen her sa: man velger sine kamper med omhu. Dette er sikkert bare en fase. Ikke la det bli negativt å spise. La henne heller spise når hun er sulten.

[Gjest Riskjeks]

Det finnes viktigere ting her i livet enn at en toåring ikke vil sitte ved bordet å spise. Som en annen her sa: man velger sine kamper med omhu. Dette er sikkert bare en fase. Ikke la det bli negativt å spise. La henne heller spise når hun er sulten.

Enig!

Ikke lag noe styr av dette. Ungen blir ikke en uhøflig, rabiat drittunge fordi hun som 2-åring ikke vil sitte pent og spise... De færreste 2-åringer sitter nok pent og spiser (bare på KG de er i flertall). Dette går over, slapp av.

[AnonymBruker]

TS her!

Joa, klart det fins viktigere kamper. Men dette blir bare verre og verre. Når i tillegg barnehagen har sagt fra at hun "ødelegger" måltidene der føler vi det er greit å gjøre noen tiltak...

Tenkte å gi et par advarsler, og deretter ta henne bort fra bordet og sette henne litt i trappa. Da skjønner hun at hvis hun vil spise med oss må hun spise og ikke bare tulle..?

Til nå har hun fått gå inn i stua og leke, men kommer da flere ganger tilbake til bordet for å ta en bit. Så tilbake og leke, så ny bit... Blir bare tull med andre ord.

Hører veldig gjerne på flere erfaringer :-)

Anonym poster: e3706fc1007a9247138ff842f7ad90e1

[onyx]

Jeg gjør som flere andre her og gir beskjed om at hvis de ikke er sultne og bare tuller, så kan de gå fra bordet. Da får de heller ikke lov til å forstyrre de som sitter ved bordet, så ingen masing og tull. Hvis de går til og fra å småspiser, så får de beskjed om at hvis de er sultne får de sette seg til bordet og spise seg ferdig, hvis ikke får de heller gå og leke. De er bare 2,5 og jeg har ingen store forventninger om at de skal sitte stille og spise pent i evigheter Jeg velger å ha en positivt matsituasjon, så alltid rom for litt eksperimentering (putte ris i vannet og drikke den? Greit for meg så lenge det ikke bare blir søl...) og sang...

Forøvrig, her i huset er det ofte behov for oppmerksomhet fra oss voksne som fører til utagering ved matbordet, så å si at de ikke får sitte ved bordet er gjerne nettopp det de IKKE vil. Mases det får de beskjed om å vente til vi er ferdige med å spise, men da er det viktig å følge opp og gi de den oppmerksomheten de venter på.

[charactouy]

Vi pleier å spørre barnet om det er 'takk for mat' når det går fra, og spør et par ganger om det har lyst å komme og spise. Måltidet er ferdig når alle andre er ferdige, da ryddes maten bort uansett hva barnet mener om saken. Barnet kan altså alltid velge å komme tilbake og spise ferdig, men ved bordet sitter vi fint på stolen uansett om vi spiser eller ikke.

[Sushi]

Tenkte å gi et par advarsler, og deretter ta henne bort fra bordet og sette henne litt i trappa. Da skjønner hun at hvis hun vil spise med oss må hun spise og ikke bare tulle..?

Anonym poster: e3706fc1007a9247138ff842f7ad90e1

Nei, det skjønner hun ikke. Hva får deg til å tro at å sitte i trappa får henne til å skjønne at hun må slutte å tulle med maten? Hun vil bare bli forvirret.

Ta bort maten etter én advarsel ("er du ferdig med å spise?"). Kommer hun tilbake for en matbit til så er maten borte, enkelt og greit. Det er ikke mer mat om man har gått fra. Gjør dere dette konsekvent så skjønner hun det kjapt.

[AnonymBruker]

Her sier vi at det ikke blir barne-tv (eller ikke dessert, de få gangene vi har det) hvis hun ikke sitter ordentlig ved bordet. Funker hver gang.

Anonym poster: 5146b7d1d90e42fd467e5e6aa5ba7444

[Gamerfrue]

Som utenforstående vitne uten barn synes jeg personlig at Sushi desidert gir veldig gode råd! Men nå er jeg jo også naiv i troen om at ros (eller i dette tilfellet - å beholde roen og være konsekvent) funker bedre enn straff.