Deprimert av vektoppgang i graviditet

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette, fordi det finnes egentlig ikke noe svar. Og det er egentlig ikke noe spørsmål... Men. Jeg kjenner at jeg blir deprimert av kroppens endringer under graviditeten.

Jeg takler ikke å se at kiloene legger seg både her og der. Hoftene er bredere, magen er selvfølgelig stor og sideflesket er mer dvaskt og utflytende enn noensinne. Har ikke lagt på meg så mye enda, men psykisk så føles det som om jeg har lagt på meg 3 ganger mer enn hva jeg har gjort.

Kan ikke snakke med noen om det, fordi mannen min blir bare sur og sier "jamen du ser jo bra ut! ingenting jeg sier gjør at du føler deg bedre uansett." Og andre sier bare: "neida, du er jo gravid." Ja, jeg er klar over at jeg er gravid... Er det ikke lov å føle seg feit fordet?

Vil ikke si noe til jordmor eller lege heller. Redd de bare noterer det som en bekymringsmelding fordi jeg i deres øyne tenker mer på vekt enn om baby har det bra. Har jo gått opp, og baby er sunn. Men jeg føler meg for jævlig.

Vil bare gjemme meg under dyna og grine. Føler meg som et berg, og at jeg bare skal bli feitere og feitere. Og jeg vet selvsagt at jeg ikke kan slanke meg eller slutte å spise, og kommer ikke til å gjøre det. Men har det ikke noe godt med kroppen min nå.

Flere som har hatt det slik? Er det vanligere enn jeg tror? Var det noenting som helst som hjalp på selvfølelsen din?

Anonym poster: ae57a66bef24208c36c18d44a3dd63e4

[Sugerøret]

Du er jo gravid og da følger det med vektøkning.Det er normalt.

Uansett synes jeg det høres ut som du har spiseproblemer eller kroppsbilde problemer, og du burde jo helt garantert snakke med en psykolog.

[Pyntestøv]

Jeg syns også det var tungt å legge på meg i graviditeten, og har nok klagd en del over det, men når alt kommer til alt så er det faktisk en del av å være gravid. Kroppen er designet til å legge på seg og det går fort av når man starter og ammer. Det er i hvert fall det jeg trøster meg med, i tillegg til at jeg vil ha noen i mitt liv som betyr langt mer enn mitt fysiske utseende - min vakre, lille baby.

Jeg er enig i at du kan trenge noen å prate med dette om. Det virker som du kan ha et litt forvrengt kroppsbilde og jeg blir litt bekymret for om ditt fokus etter du har født vil være å komme tilbake i form fremfor å tenke på hva kroppen din faktisk har gjort - den har brukt 9 måneder på å skape liv. Tenk godt om den. Du vil få den tilbake på sikt.

[AnonymBruker]

Jeg har vært forberedt på å føle det slik, eller; kanskje mest etter en fødsel - fordi jeg vet at jeg får utrolig elendig kroppsbilde av å gå mye opp i vekt - har dårlig erfaring pga sykdom tidligere.

Det er ikke helt unormalt å føle det slik, men det er heller ingen tvil om at du har en dysfunksjonelt kroppsbilde og vil få stor hjelp av å ha noen timer hos psykolog med kompetanse på spiseforstyrrelser/vegring.

Man kan utvikle det nokså kjapt til en reell spiseforstyrrelse om man lar det gå for langt, og det er ikke så enkelt å styre selv.

For ikke å snakke om all tiden man kaster bort på å mislike/hate kroppen sin.

De legger ikke inn bekymringsmelding på deg, men samtidig tror jeg du har mer nytte av å snakke med psykolog enn lege/jordmor, jeg tror nok de kanskje vil komme med standardrådene mange gjør("du er jo gravid", forklare årsaker bak vektoppgang og hvorfor det er viktig) - men det gjør ingenting med tankene dine.

Det er litt som å forvente at angst eller depresjon skal fordufte bare man tenker rasjonelt, og det gjør det ikke. Man må jobbe med tankemønstre

Alternativet er jo at du ikke gjør noe, og får et stadig forverret kroppsbilde som mest sannsynlig blir enda verre etter fødsel og kanskje utløser spisevegring/forstyrrelse og ihvertfall ikke en god livskvalitet.

Anonym poster: 695cb269ef39e42ef6c6590a46c0e446

[AnonymBruker]

Har du tidligere hatt spiseforstyrrelser? Det er noe med formuleringsmåten din som minner om en vennine som har historier med det og deretter ble gravid.

Du bør absolutt snakke med jordmor om det. En annen ting er at jeg har sett mange av de kvinnene som har skumle tanker om vekt og mat, ubevisst overføre dette til sine egne døtre.

Anonym poster: f73f05139b29b809779a62ccbf7422ed

[Gjest Vevila]

Hvor langt er du på vei? Jeg likte ikke i kiloene i begynnelsen før magen hadde "poppet" skikkelig ut. I en periode ser man jo ofte bare feit ut med mindre man er veldig tynn fra før Kan godt være du synes det er greiere når du ser mer gravid ut

[AnonymBruker]

Jeg er 19 uker på vei.

TS

Anonym poster: ae57a66bef24208c36c18d44a3dd63e4

[Cindi]

Jeg føler med deg. Er ikke så lett når kroppen forandrer seg så fort. Men snakk med jordmor om det.

Endret 4. juni 2013 av Cindi

[AnonymBruker]

Jeg er omtrent like langt på vei som deg TS, og jeg tror du må jobbe litt med deg selv for å endre fokuset ditt. Tenk på at inni deg utvikles et lite liv. Et lite liv, deres sønn eller datter, som er en del av deg og mannen din. Tenk for en gave og en velsignelse det er at du får mulighet til å bære frem dette barnet.

Jeg var selv veldig slank og godt trent før jeg ble gravid, og nå er jeg naturlig nok vesentlig rundere. De første ukene slet jeg med voldsom kvalme, så jeg fikk ikke trent i det hele tatt. Da kvalmen ga seg begynte jeg å slite med bekkenet, så jeg er veldig inaktiv for tiden. Jeg har ikke lagt på meg så mye enda, men ser jo selv at kroppen gradvis endrer form.

Men jeg syns at gravidkropper er utrolig vakre! Jeg har kjøpt meg mammatøy og stortrives med å vise frem magen i klær som faktisk sitter fint på. Jeg vet ikke om du bruker gravidklær enda, men det anbefales virkelig! De dagene jeg prøver å bruke vanlig tøy, ser jeg bare feit ut føler jeg. Bruk ellers tid på å stelle fint med deg selv. Stell hud, hår og negler like fint som før. Smink deg hver dag. Ta til deg komplimentene fra mannen din. Når han sier at du ser bra ut, så mener han det! Jeg opplever at mange menn har utrolig respekt og nesten "ærefrykt" for gravide kvinner, så han syns nok at du er den vakreste i verden akkurat nå!

Jeg tror at følelsene dine er helt normale, særlig siden du tidligere har slitt med et usunt kroppsbilde. Jeg er helt sikker på at lege og jordmor ikke vil notere dette som noe bekymringsverdig. Det er fullt mulig å glede seg over graviditeten samtidig som man ikke liker at kroppen endres for mye. Kanskje det ville hjelpe deg å snakke med lege eller jordmor; du er nok absolutt ikke den første gravide de møter med disse tankene.

Anonym poster: f158823a898e89c53a9ab90808a44e65

[AnonymBruker]

Tusen takk for et godt svar!

Har ikke begynt å bruke mammaklær enda. Ikke kjøpt noe. Kanskje det ville hatt noe å si. Føler meg i alle fall bare feit i vanlige klær.

Det er liksom det samme som med deg. Jeg var veldig godt trent før jeg ble gravid, men pga komplikasjoner har jeg ligget inne hele graviditeten. Og der det før var muskler er det nå bare dvaskt.

Prøver å være flink til å sminke meg pent hver dag og sånn, for å begrense hvor kjip jeg skal føle meg, men "alt" er liksom feil med utseendet nå. Håret er stygt etc. Er så uvant å ikke være veltrent og ha kontroll over kroppen sin. Alt bare flyter ut og endrer seg i alle retninger.

Anonym poster: ae57a66bef24208c36c18d44a3dd63e4

[Boletta]

Kjøp mammaklær. Det hjelper masse! Og snakk med jordmor. Hun legger ikke inn bekymringsmelding. Det er helt vanlige tanker du har, men det gjelder å få sortert de.

[AnonymBruker]

1. Kjøp mammaklær. Det er mye fint der ute.

2. Gå til frisøren, få deg en lettstelt og fresh frisyre. Unn deg selv litt hverdagsluksus.

3. Jobb med kroppsbildet ditt. Prøv, hvis mulig, å fokusere på det fantastiske kroppen din holder på å gjøre. Ikke sammenlign deg med andre, du er du og dette er ditt unike svangerskap. Kroppen din får du tilbake senere, så ikke sørg over den på forhånd.

4. Om punkt 3 ikke er mulig på egenhånd så gå til fastlegen og få henvisning til psykolog, eventuelt bestill privat.

Anonym poster: b86e1e4bbd5e20f9b081ab60216fef07

[AnonymBruker]

At du føler dette så sterkt kan jo være hormonelt betinget også...

Og hvis du har vært vant til å trene så kan det være så enkelt som mangel på bevegelse som skaper disse følelsene. Jeg trener også ofte, og må jeg gå noen uker uten pga sykdom, tur eller sånt, så føler jeg meg rett og slett dvask etter en stund. Selv om jeg ikke akkurat endrer utseende spesielt, så kjenner jeg det liksom selv. Så når du i tillegg har endring av kroppen pga graviditeten så vil det jo føles enda vanskeligere. Jeg synes faktisk ikke det høres så rart ut, og ikke nødvendigvis at det er noe galt med kroppsbildet ditt heller.

Har du mulighet/ork for mer bevegelse? Lett trening tilpasset graviditeten er jo helt supert om kroppen tillater det! Yoga kanskje? Ikke utenkelig at du vil føle deg bedre ved rett og slett å trene litt. Men jeg stemmer i med de andre, synes du skal snakke med jordmor om dette. Du er garantert ikke den første som føler det sånn! Og så kan du jo spørre henne om hva slags trening som er ok osv! For selv om ikke trening hjelper på at du legger på deg, du er jo faktisk gravid og skal legge på deg, så kan det gjøre vidunder for selvfølelsen

Anonym poster: f9e2d7a9fd517ec00562747944f4c12b

Anonym poster: f9e2d7a9fd517ec00562747944f4c12b

[AnonymBruker]

Kan veldig godt være hormonelt betinget. Alt blir jo litt verre med alle disse hormonene. Og jeg er jo vant med å være stram, veltrent og slank. Så dette er veldig nytt og uvant for meg...

Nå er jeg i bedre form, og tenker det kan være lurt å begynne å trene litt lett igjen. At det kan ha noe å si for selvfølelsen. Også har jeg tenkt på gravidyoga, men de har så sjeldent kurs, og graviditeten varer jo ikke evig. Ene kurset begynte rett før fødsel liksom.

Anonym poster: ae57a66bef24208c36c18d44a3dd63e4

[Stinelin]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen! I første svangerskap syntes jeg det var forferdelig å føle at kroppen ble feit og dvask, selv om jeg vet at det ikke var så ille. Jeg er typen som føler det er ubehagelig om jeg legger på meg en kg eller to til vanlig, og under svangerskapet hadde jeg ingen kontroll på det, forferdelig!

Men dagene og ukene går, og plutselig er ungen ute og du har kroppen for deg selv igjen, så det går jo over.

Mens men venter gjør det underverker å kjøpe noen fine mammaklær, passe på å gå jevnlig til frisør, sminke seg litt og prøve å være så fresh som man kan.

Nå er jeg gravid før andre gang og fokuserer langt mindre på kiloene. Hadde mye bedre tid til å kjenne på det sist, og denne gangen har jeg bestilt mer enn jeg planla av freshe gravidklær, så jeg føler meg bra.

Kjøpte ei mammabukse som jeg klipte av og brettet opp under kneet, den er herlig å bruke på varme dager sammen med freshe mammatopper. Kule og komfortable sko, ny veske og solbriller gjør også susen. Det hjelper å style seg litt!

Inspirasjon:

Asos

Nelly

H&M

Mamalicious

[AnonymBruker]

Takk Stinelin! Godt å høre at jeg ikke er alene om det, og at det ikke er så rart.

Man føler seg jo tåpelig og utakknemlig.

Skal sjekke de sidene dine, og jammen bestille meg noen mammaklær nå. Er på tide!

Anonym poster: ae57a66bef24208c36c18d44a3dd63e4